Vi bør dessuten ta med rammetimetall, delingstimetall, timer til praktisk-estetiske fag og vikartimer også. De fleste timer er lovpålagt, andre timer er kanskje bare fornuftig.

Jeg må heie på Storm og familien som personliggjør en problemstilling som gjelder mange barn! Takk for at dere gir dysleksien et navn, og for at dere ikke gir dere! Både elev og støttepersoner må stå på her, og skolene kan ikke gå fri, opplæring må til både for små og store! Storm er en av mange elever, Os skole en av flere skoler, historien er dessverre ikke unik.

Jeg må heie på rektorene som rapporterer hver måned om utfordringer med å få midlene til å strekke til, og som hver uke får rapporter om bortfall av timer – til praktiskestetiske fag, tidlig innsats, og dertil spesialundervisning – som lærere og miljøpersonale fortviler over å se forsvinne.

Jeg må heie på inspektørene som har som hovedansvar å få hverdagen til å gå rundt, til å sørge for at klassen har en lærer – helst en med lærerutdanning-, at elever med vedtak om spesialundervisning får de timene de er tildelt, om ikke i dag, så i morgen eller kanskje neste uke. Jeg heier ekstra på inspektørene fordi de skaffer vikarer, med og uten utdanning, de oppmuntrer og godsnakker og gjør alt de kan for at hver enkelt elev skal få så god tilpasning som råd er, og for at de voksne skal få gjort jobben sin med miljøskaping og undervisning.

Jeg må heie på miljøarbeiderne i skolen som mange ganger må ta tunge tak og vanskelige valg på vegne av elever eller grupper av elever, som på kort varsel må steppe inn som ansvarlig for en hel klasse, som må ha øyne på hver finger i tillegg til i nakken, og som likevel er like blide og oppmuntrende overfor elevene – som uansett ikke kan klandres når noe går på tverke!

Og naturligvis må jeg heie masse på lærerne! Læreren har studert fag på høyskolen for å kunne videreformidle kunnskap, har pådratt seg studiegjeld og pedagogisk kompetanse for å være med å løfte fram elevene til gode samfunnsborgere; såkalte gagns mennesker. De kan en masse norsk og matematikk som de kan videreformidle til de aller fleste av elevene i klassen! Det er bare det at noen av elevene i klassen trenger mer! Tidlig innsats, kanskje? Ja, lesekurs og intensiv trening i matematiske emner! Det hjelper mange som får det regelmessig i småskolen, hvis de henger etter på grunn av et par ukers fravær eller fordi de ikke fatter det med en gang. Da trenger vi en lærer som er god på slikt og som kan hjelpe en liten gruppe elever videre med å knekke lesekoden eller pugge tiervenner.

Og så er det de med mer spesifikke vansker, som kanskje har en diagnose, eller som kanskje har dysleksi eller dyskalkuli. Disse vil trenge spesifikk hjelp over tid, og disse kan få det etter utredning hos PPT. Spesialistene der kan skrive en sakkyndig vurdering som bekrefter at eleven har for lite utbytte av ordinær klasseromsundervisning. Jeg synes Storms foreldre beskrev godt det vi har opplevd mange ganger på skolene. Vi må tilrettelegge, intensivere gi tidlig innsats og tilpasset opplæring på flere måter før PPT kan se på eleven og teste ut. Kanskje er det ikke dysleksi, men noe annet. Så går det et år til hvor man prøver ut litt forskjellig, som lesekurs eller digitale hjelpemidler. Og så går det kanskje enda et år hvor eleven anses for ung til kunne få en diagnose, og uten diagnose er det vanskelig å få spesifikk hjelp. Her er det da tidlig innsats og tilrettelegging som må til.

Det skal jo ikke være slik at barn må ha en diagnose før de får hjelp! Men her er vi nok ved læreres, inspektørers og rektorers reelle hverdag: Timene til denne tidlige innsatsen og tilretteleggingen forsvinner mellom fingrene på dem til å dekke opp fravær ved sykdom, kurs eller møter. For hvilke timer må tas vekk når vikar må skaffes? Vikarbudsjettet, som kan hente vikar utenfra ved fravær, blir raskt brukt opp, og da må man ty til andre løsninger. Dermed forsvinner timene til tidlig innsats, lesekurs og mattekurs, grupper slås sammen i praktisk-estetiske fag, elevforsøk utsettes på ubestemt tid i naturfag, miljøarbeider må ta timen, og til sist må spesialpedagogen ta klassen eller klasselærer ta elevene med spesielle behov inn i ordinær klasseromsundervisning. Det siste sitter lengst inne fordi det er vedtaksfestede timer elever har rett på.

Jeg mistenker at dette kan være noe av årsaken til at timer til spesialundervisning øker. For når rammetimetallet (Undervisningstimer, vikartimer, timer til tidlig innsats, delingstimer eller timer til deling i praktiskestetiske fag) blir for snaut, må andre løsninger finnes. Det er tross alt lærertimer som er mest kostbart i skolen, så skal man spare penger må man kutte timer. Det hjelper ikke stort å redusere antall lærebøker, blyanter og viskelær. Og spare penger har Haldenskolen blitt bedt om å gjøre hvert år nesten så lenge jeg kan huske… For å sikre de som sliter mest blir det derfor lagt et enormt press på PPT til å være raske, effektive og tidlig ute med sakkyndige vurderinger slik at spesialtilpasset undervisningsmateriell og lærertimer kan komme på plass. Det er bare det at dette sjelden er en «quick fix»…

For at elevene i Haldenskolen skal få den viktige og reelle tidlige innsatsen fra første klasse må regjeringens intensjoner følges opp fra første krone, og timene som tildeles må vernes og brukes systematisk av utdannede lærere som har tilgang på nødvendig og tilrettelagt undervisningsmateriell. Denne tidlige innsatsen og tilpassede opplæring krever samarbeid og lærerkrefter, det er veldig få lærere som kan få dette til alene i en klasse med 25 unike elever.

Til slutt vil jeg heie på Haldenskolen og hver enkelt ansatt som hver eneste skoledag utgjør en betydelig forskjell for våre elever!

Tusen takk for innsatsen, stå på og lykke til videre! Og som jeg pleide å si da jeg selv var inspektør: Husk å ta tran og spis C-vitaminer, dere trenger et sterkt immunforsvar!