Varselbrevet som gjengis nedenfor ble sendt 21. november. Siden da har HA avdekket at Halden kommune ikke bare sitter på to sider av bordet, men utrolig nok fire sider i Sponvika-saken.

Nå er vi ikke ukjente med politisk lurv i Norge. Mange på Stortinget har satt seg ut over loven uten å miste sin rolle som lovgiver. Sånn sett er Sponvika-saken liten og dreier etter min oppfatning seg om maktmisbruk. Mitt varsel ble ikke besvart av kommunedirektøren eller ordføreren, og det er i seg selv et varsel til meg. Her følger det jeg sendte inn:

Til ordføreren og kommunedirektør i Halden kommune

Her følger noen eksempler på at ikke alt er på stell i landbruksavdelingen, men første et sitat fra en kinesisk foreleser i faget ledelse som jeg vil komme tilbake til underveis:

«Når evnen til å kontrollere øker, mens evnen til å styre avtar vil utilstrekkelighet, sneversyn og maktglede, eller bare regelrett dumhet fra lavere funksjonærer skape ulykker for vanlige folk.»

Jordloven kom i 1955 og ble revidert tidlig på 90-tallet. Den er tydelig foreldet og praktiseres derfor med lempe mange steder. Men ikke i Halden:

En bonde i 60-årene med gård og et småbruk ønsket å overdra gården til sin eneste sønn og samtidig beholde småbruket som en retrettmulighet. Jordloven og dermed Halden kommune sa stopp. Alt eller intet. Ingen dispensasjon for å beholde et småbruk i alderdommen. Resultatet ble ingen overdragelse og en sønn som venter på foreldrenes begravelse. Skal vi sette avgjørelsen på «utilstrekkelig skjønn»?

Et småbruk i Sponvika blir tvangssolgt på begjæring av banken. Landbrukskontoret fastsetter en pris. Regelverket tillater at prisvurderingen også kan gjøres etter åpent salg når spørsmålet om konsesjon skal gis, men dette gjøres ikke. 60 kjøpere melder seg og forteller at prisen er fastsatt i klar utakt med markedet.

Familien skal altså fratas noen millioner i tillegg til et dødsfall og et tvangssalg. Tingretten griper inn og har anledning til å heve forhåndsprisen 20 prosent. Selv med dette påslaget blir dette tvangssalget et administrert ran av en utsatt familie. Grovt feilhåndtert saksbehandling. Skal vi sette dette på «regelverk-dumhet»?

I mitt tilfelle har jeg to eiendommer med egne bruksnummer som ligger 25 kilometer fra hverandre målt etter veien. Ønsket er å gi en eiendom til hver av to sønner som beskrevet i Odelsloven paragraf 1.4. Landbruksavdelingen i Halden kommune sier nei, de har vært drevet sammen og den ene mangler bygninger. Her kan innskytes at jordloven åpner for et salg til en tilgrensende nabo, men altså ikke til min egen sønn. Alt eller intet igjen ennå departementet fastsetter at om det er motsetning mellom jordlov og odelslov, skal den eldre odelslov gå foran.

Problemet er at verken kommune eller fylke for den saks skyld, kjenner odelsloven såpass som en vanlig bonde. Nå bøyer de fleste seg for slike avgjørelser og vegrer seg for å kaste 100.000 ut av vinduet til advokathjelp. Men når odelsloven er krystallklar, bryter dette med min rettsoppfatning så saken ender i departementet. Det vesentlige problemet for Halden kommune er derimot omdømme og demokratiforståelse; bare de med god økonomi får støtte av lovverket. Jeg er usikker på om dette skal settes på «sneversyn eller maktglede».

Nå vil jeg be ordførerne og kommunedirektøren vise lederskap og instruere sine ansatte i bruk av skjønn og lovverk. Det hjelper ikke å kunne jordloven utenatt når kunnskap om overordnet lovverk og vanlige menneskelige hensyn mangler. Halden kommune er lite tjent med et omdømmefall slik vi hadde det i bygningsetaten for noen år siden. Restriktiv og maktglad administrasjon innbyr som vi har sett til bekjentskaps-korrupsjon og misnøye blant innbyggerne.

Det er ikke tilfeldig at sitatet ovenfor er fra en mann med ledelseskompetanse i Kina. Det er et land som dyrker kontroll over alt og alle, så sitatet er alvorlig ment som en advarsel til ledere, også i næringslivet. Ettpartikommunen med stramt regelstyre burde være et tilbakelagt stadium nå. Jeg velger å sette dette avsnittet under «avtakende evne til å styre».

Birger Braadland, 20. november 2022.

Om vi nå ser bare på Sponvika-boet så er det som andre dødsbo idet at de griskeste og de som er først ute får mest, som advokater sier. Lovverket setter noen rammer, men i dette tilfelle setter en kjøper selv rammene. Det særlig grove i denne saken er at det går ut over en sårbar, gjenlevende familie. Pressen ved Trine-Merethe Høistad i HA har gjort et godt stykke arbeide.

Nå får vi se om tingretten tør å stanse forsøket på å overta andres verdier billig ved bruk av regler for landbruk på en eiendom med mange båtplasser som kjøperne uansett vil slakte, altså ikke direkte landbruk.

Verken ansatte eller det politiske miljøet i Halden kommune har mye å være stolte av i denne saken.