Mye er på gang i Halden kommune, enda kommunen har begrenset økonomi – og allikevel ligger vi i Norge – ett av verdens rikeste land. Komplisert med slike utsagn, særlig om de står alene.

Så er det enda et spørsmål, minst! Når for eksempel media skriver: «Halden kommune vil. Hva betyr det? Hvem i kommunen vil? Er det administrasjonen? Eller politikerne? Nå får jo politikerne skylden uansett, men kjekt å vite hvem som vil. Siste nye innspill i en serie av gode saker å bruke penger på, er en forskjønnelse – eller i det minste en ny plan for utnyttelse av Torvet – til den nette sum av 69 millioner.

Kommunens offisielle talsmann skriver Torget, men ettersom jeg er født haldenser bruker jeg ordet Torvet. Det er jo et egennavn, for søren! Tenk om vi i iveren etter å skulle være moderne gikk hen og skrev Fredrikstein Festning. For barna i skolen nå lærer jo at stein er stein – og ikke sten. Enda vi er i Halden – stenhuggerbyen! Men den biten er det mange som har glemt.

Noen i Halden kommunes administrasjon forandrer helt unødvendig på navn. Det gjelder for eksempel «Fisketorget», som plutselig er dukket opp i ett eller annet ferskt tiår. Det navnet henspeiler på, er det som før i verden het Fiskebrygga – altså plassen mellom elva og Karl Storm Andersens utmerkete fiskebutikk. Der la båtene til og fisken gikk i riktig gamle dager i kummer. Hvorfor forandrer «noen» i kommunen på innarbeidete egennavn? Har de som forandrer et dårlig språkøre? Eller er det kjekt å ribbe haldenserne for historie og det «haldenske»? Fiskebrygga er og blir Fiskebrygga, både for journalister, utbyggere og det kommunale hierarki.

Et eksempel fra Oslo. Der forandret «noen» i kommunen gaten Skovveien til Skogveien. Oslo-avisene fikk hissige innlegg. Skovveiens beboere gråt eller var sinte. Kommuneadministrasjonen i Oslo måtte pent gå tilbake på sitt vedtak. Gaten heter fortatt Skovveien i 2022. Det var og er et egennavn.

Så til den nye planen for Torvet, som jeg nå skal la hovedutvalget behandle i fred og fordragelighet. Men siden det er en plan: For hvilken årstid skal planen gjelde? Er det tenkt at de omliggende restaurasjoner skal servere sine gjester utendørs vinterstid? Eller satser man på en spesialavtale med Meteorologisk Institutt?

Jeg kom på en dum ting: Hva skal de forretningsdrivende rundt Torvet gjøre: Skal de forvises med rask virkning – etterat planen er vedtatt? Eller skal de bare advares om at livet kan bli tøffere?

Jeg kan ikke se at ordet «liv» fult ut er forklart noe sted. Men det er heller ikke så lett. Det må medgis. Liv er ikke bare at alle biler skal bort og at folk skal sitte på sin brede røv og ete sitt ferske brød. Liv burde også være de fleste former for handel, slikt som rommet Torvet før i verden? Andre byer har det. Og en planlegger burde i det minste ha tanken plassert på sitt tegnebrett. For 69 millioner er neppe ment til subsidiering av de omliggende cafeer og restauranter?

Det er da jeg tenker: Bra at et 50 meters stor svømmebasseng ligger foran i løypa!