I mitt yrke i 33 år så har jeg vært så heldig og møtt mange fine mennesker. For noen år siden så ble jeg kjent med en eldre dame. 97 år var hun. Klar og oppegående. Jeg kommenterte til henne at hun var heldig.

«Hvorfor synes du jeg er heldig, Ivar,» spurte hun? Mine barn er døde. Alle jeg kjente er døde, alt jeg har er et barnebarn i Bergen. Min eneste glede er å få besøk av henne og kjøre med deg. Jeg har søkt om plass på gamlehjem, men de sier jeg er for frisk. Dessverre så gikk hun bort, hun ville ikke leve mer. I begravelsen var en nabo, hennes barnebarn og jeg.

Hvorfor forteller jeg om denne fine damen? Jo, fordi det er snart valg og i vår fine kommune så er den store saken sprekken på Oshallen. Den ene mener det at deres forslag ikke ville ført til millionsprekk og skylder på de andre. Og vi hører om drømmeprosjekt på Sauøya, en fin svømmehall.

Verken Os-hallen eller en ny svømmehall skulle vært bygget eller burde bli bygget. I vår by finnes det barn som ikke kan være med på de fritidssysler de ønsker fordi det er for dyrt. Vi har eldre som bor alene hjemme som skulle vært på et hjem og fått hjelp. Vi har skoler som er nedslitt, der man ikke kan åpne opp vinduene, for da detter de ut.

Vi bygger en ny dyr brannstasjon fordi de ikke kunne ha den i nærheten av Atomen. Men, at våre barn går på skolen der, det er helt greit. Snakk om å bygge for å klippe bånd. Problemet er at det er du og jeg som må betale for det. Våre barn må gå på skolen uten å få den hjelpen de trenger. Eldre, demente må gå hjemme. Bare for at noen vil ha en fin sportshall og fin brannstasjon.

Mitt spørsmål til deg er? Hva synes du er viktig? Trygg og god skolegang for våre barn. Og at de eldre i vår by blir tatt om. Eller er det viktigere med en fin hall og brannstasjon og en svømmehall? Jeg vet hva som er viktig for meg. Du står fritt til og mene hva du selv synes er viktig.

Godt valg.

Ivar A. Dahl