Hva skjedde ved kommunevalget?

HISTORISK: Her blir Anne-Kari Holm (Sp) den første valgte kvinnelige ordføreren i Halden. Thor Edquist overleverer ordførerkjedet og tok få minutter etterpå plass på siste råd på Høyres-benk i kommunestyresalen.

HISTORISK: Her blir Anne-Kari Holm (Sp) den første valgte kvinnelige ordføreren i Halden. Thor Edquist overleverer ordførerkjedet og tok få minutter etterpå plass på siste råd på Høyres-benk i kommunestyresalen. Foto:

Av
Artikkelen er over 1 år gammel
DEL

MeningerDette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.Det ble avholdt kommunestyremøte torsdag 31. oktober. Hovedsaken på møtet var valg av ordfører, varaordfører og medlemmer til hovedutvalg i kommunen for de neste 4 årene. Det ble en noe spesiell stemning i møtet slik jeg opplevde det. Valg av ordfører skjedde slik at 26 stemmer gikk til Anne-Kari Holm, og 13 stemmer gikk til den representanten som Høyre fremmet, Fredrik Holm. Flere har tidligere i år hevdet at det måtte et jordskjelv til for at ikke Høyre fortsatt skulle ha det politiske ansvaret i kommunen. Slik gikk det altså ikke.

Det er fra flere hold hevdet at det var Os-saken som avgjorde valget. Os-saken hadde sikkert en betydning, men var ikke alene avgjørende, slik jeg ser det. Det som trolig også påvirket valgresultatet, var nok at kommunen skulle styres som et aksjeselskap der ordføreren var styreformann, og rådmann var administrerende direktør, og kommunestyret ble generalforsamling. Mange har nok, i likhet med meg, i flere år følt seg lei av dette. De politiske diskusjonene ble i kommunestyret rett og slett borte, på grunn av at hovedutvalgene som skal tilrettelegge for arbeidet i nevnte organ – nemlig kommunestyret – fikk lite eller nesten ingen ting å behandle. Møter ble holdt i hovedutvalgene, men sakene var stort sett referatsaker eller saker av liten betydning. Hvorfor ble det slik? Administrasjonen hadde fått vide fullmakter, slik det er i aksjeselskaper. Det ble lite interessante oppgaver til politisk nivå. I sluttfasen av denne perioden var også administrasjonen mer synlige i vår lokalavis med sine synspunkter som var rene politiske budskap. Det var deres valg som de selvfølgelig har full rett til, men hva med det politiske nivået i den sammenheng?

PROFIL: Nils Sagstuen

Leder i Halden Pensjonistparti

Noe som også forundret meg i det første møtet etter valget, var at Os-saken ble tatt opp i en forespørsel. Slik planen nå foreligger så har de partiene som fikk nærmere 70 % av stemmene ved valget, meddelt at de planene ikke blir realisert. At det allerede i første møte startes en diskusjon om saken, fortoner seg noe underlig. Dette er både nå en budsjettsak og en økonomiplansak og en ny reguleringssak som det nye kommunestyre må få tid til å behandle skikkelig. Det framgår også av Samarbeidsavtalen.

Ordførervalget som nå skjedde, pekte også ut en ny kurs for det politiske arbeidet i kommunen. Det med grunnlag i Samarbeidsavtalene mellom de forskjellige partiene som nå er inngått. For Pensjonistpartiet var det ikke vanskelig å stemme for den nye ordføreren slik vi gjorde i kommunestyremøtet. Det forutsettes i den sammenheng at det som står i avtalen, blir gjennomført i tiden som kommer. Mange av de punktene som avtalen inneholder, er som å lese rett ut av vårt valgprogram. Det gjelder særlig det som skal skje innenfor eldreomsorgen og ikke minst omleggingen av skolepolitikken. De som har behov for støtte og hjelp, vil nå bli ivaretatt på en langt bedre måte. Avgiftspolitikken blir nå også endret overfor innbyggerne. Nivået har blitt for høyt. Håper derfor at når de månedlige økonomirapporteringene kommer til behandling i de politiske organene, vil det ikke stå fra rådmannens side at vi er på «grensen til det som er forsvarlig for mange av kommunens tjenestebrukere». Støtten til de som har engasjert seg på mange forskjellige områder i vår kommune, vil nå også bli lyttet til, framgår det av avtalen.

Som Pensjonistpartiets leder, er jeg ikke noe redd for at det bare blir 20 representanter mot eventuelt 19 representanter som ikke er en del av avtalen, når de større sakene skal avgjøres i kommunestyret i tiden som kommer. Det eneste store punktet for oss er at om den vedtatte Økonomiplan 2020–2023 som forutsetter at kommunen skal lånefinansiere de store sentrumsprosjektene ved at det lånes 1250 millioner i tiden som kommer, blir endret, og at de ikke realiseres slik de nå foreligger. Det vil ramme alle de svake gruppene i lokalsamfunnet, som vi i Pensjonistpartiet er opptatt av, ved at det blir mindre penger til den ordinære driften.

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken