Gå til sidens hovedinnhold

Hva nå, «Kulturbyen Halden»?

Innhogg

Her kommer noen små hjertesukk fra en gammel kulturaktør som ikke har det minste å tape, eller risikere å bli sett på som en sutrete gubbe, siden jeg aldri har fått noen goodwill av det offentlige Halden i løpet av fire tiår og ikke kan tillate meg å være en ‘grumpy old man’ all den tid jeg oversvømmes av fantastiske kunstnere og kulturpersonligheter.

Som for eksempel Terje Støldal, som mottok pris på Haldengallaen sist lørdag. Et glimt av lys og håp i en ellers tung tid som snart er over, forhåpentligvis.

Terje har vært og er og vil fortsatt være en bauta i Haldens musikkliv. Uten han ville jeg ikke stått på en scene eller vært i studio stup i kvarten, og det er flere med meg. At ingen av oss som har gleden av å spille med ham skjønner en dritt av dialekten hans får så være, vi hører musikken og ser smilet.

Jeg kunne sikkert ha brukt opp A-medias trykksvertebudsjett ved å skrive om utallige andre kulturpersonligheter og evenementer i Halden, også, men siden dette (trykksvertebudsjettet) stort sett går til det relativt nye konseptet ‘Allsang på Grensen’ – som for øvrig er en del av et multimilliardkonsern og burde hatt mulighet til å promotere seg selv – og ‘Folk i Haldens minifestrivaler’ så skal jeg besinne meg.

Dessuten er det jo viktig at Kvik Halden Arbeiderblad må få lov til å bruke smaltemillimetere på å fortelle den sjokkerende nyheten at andrerundekampen i cupen mot Bastøykameratene 2 er utsatt på grunn av dårlig vær.

Fint at HA dekker lokalfotballen, og til dags dato er vel min favorittlesing av blekka en tosiders sak om Kvik i cupen hvor faktaboksen kunne fortelle at antall tilskuere var 487, og på den tilsvarende reportasjen om kvinnene i samme klubb så var tilskuertallet ca. 8 – med fokus på cirka.

Det vil alltid være en ‘hvem-som-kjenner-hvem’ faktor i alle bransjer, ikke minst innen kultur og mediene. Har selv fått avslag på en stønad fra en stiftelse til en plateinnspilling der inntektene skulle gå til Hand2Hand, med begrunnelsen av at de ikke støttet profesjonelle foretak, for å to dager senere lese at en annen artist mottok den samme søknadssummen til en plateproduksjon, som hva vidt jeg vet ikke gikk til veldedig formål.

Hyggelig og velfortjent for vedkommende, som jeg har den største respekt for, men et stjerneeksempel på hvordan ting fungerer i praksis. Økonomisk og mediemessig.

Jepp, jeg har også mine støttespillere; marginene innen kulturen er såpass små, så man må ha noen med på laget. I mitt tilfelle – spiller med åpne kort her nå – så gjelder det bl.a. Siffer og Arild Klingstrøm og co., som tør å bidra til en plateinnspilling, og den for alltid tilstedeværende helårsjulenissen Magne Rekstad på Fredriksten Kro. Men så var det dette med mediene, da. Og promotering som helhet.

To dager før premieren på «Natt i Nisseland» i Sarpsborg i 1997 ba den smått legendariske showdoktor for musikalen, Nissa Nyberget, meg ut på kinesisk middag og sa; «det er så mye flinke folk her, altså, men produksjon kan dere ikke. Når jeg leter etter regissøren, altså deg, så vil jeg jo ikke høre fra barna at han er ute for å hente pizza!!!» Nå kan man kanskje spørre seg hva denne lille anekdoten har med kultur og mediene i Halden å gjøre. Og det finnes det vel et svar på. Ikke sikkert at det er det riktige svaret, men det er i det minste mitt innspill.

Det handler om kommunikasjon, internt og eksternt. La oss ta et par eksempler: Frank Skovrand fyrte opp en brannfakkel da han kommenterte at det hadde vært en ‘Street-food festival’ på Torget i sommer som ikke engang han, den mest matglade fyren jeg kjenner, visste om, som byens avis skrev om to dager etter evenementet, hvor det da tydeligvis ikke hadde vært et menneske til stede.

Greit; arrangører har sitt ansvar, men klønete å skrive om ting som ingen har fått med seg i etterkant i stedet for å promotere det i forkant.

Høstmarkedet i Halden nå i september er et annet eksempel. Hadde det ikke vært for at Aasmund Kaldestad fikk hanket inn en haug med lokale (og nasjonale) musikere, så hadde jeg ikke vært kjent med foretaket i det hele tatt.

Mine venner fra Kulturhuset Vannvogna, Tetyana og Emil, ringte meg forleden og skrøt av DNB (altså blåseensemblet, og ikke banken) etter en konsert som jeg ikke ante fant sted.

Listen kan gjøres lang ...

Den engasjerte og eminente kulturrådsleder Johnny Nilsen hadde jeg et fint møte med for en ukes tid tilbake, og promotering, koordinering og samhandling sto vel først og fremst på programmet.

Nissa Nyberget har nok rett; produksjon er vi nok ikke så altfor flinke på her nede, men du verden så mye bra folk.

Da gjelder det da bare å koordinere dette, da, og i så fall vil jeg sette min lit til byens nye kultursjef, Knut Olav Brekklund Sæves. Det jeg hørte fra kultursjefen på Frivillighetsbakgården under Kulturnatten var veldig oppløftende.

Konklusjonen etter sessionen i bakgården (som også inkluderte Siv Langøys vakre stemme og ord og alle de flotte Ladybirds) var rett og slett «Samspill» – Muligens det fineste ordet i i min kunstneriske verden. Når det er sagt så er jo «Idioti» i et kulturelt samfunn også et gjennomgående ord, og man behøver ikke å hoppe over bekker for å finne slikt.

I det legendariske plateselskapet 111 Records så er det tre artister. Morten Milde er litt opptatt med noe musikalfjas for tiden, og ikke operativ på skivefronten, så fritatt for beskyldning, forbrytelse og straff (ble mye Dostojevskij her plutselig, føler jeg).

Platedirektøren selv og den undertegnede slendrian av en slubbert, derimot, har – uavhengig av hverandre – funnet ut at de etter noen år skal ha releasekonsert på samme dag. Så klønete, og så mye for denne kronikken som egentlig handler om kommunikasjon, samspill og promotering.

Må si at jeg savner Tom Skjeklesæthers månedlige oppdatering av hva som skjer i Halden (altså utover allsangartister og en opera annethvert år).

Vet at nyhetsredaktøren i HA svarte godt for seg da Johnny Nilsen brakte dette på bane for en tid siden, og naturligvis skal ikke byens avis ha ansvar for å promotere ting og tang. På den annen side så bør de jo ha noe å skrive om, så vi er vel litt på høne og egg og «what goes around, comes around»-nivå.

Jeg nevnte ordet samspill. Skal skryte litt av platedirektøren min. Da Skovrand og undertegnede fant ut at vi hadde lagt releasekonsert på ny musikk på akkurat samme dato, så foreslo han at vi skulle kjøre en fellesaften og felles promotering. «Jepp, vi kaller det en «releaseaften» sier jeg, og hadde det ikke vært for at vi var noen telefoniske mil fra hverandre, så hadde det sikkert blitt en god, gammel bamseklem.

Ergo blir det først konsert med Skovrands trio på Reis, før jeg tar med meg et noe større band pluss Malin Möller og Ronald Prang på Vannvogna Konsert & Kunsthall. Fem hundre meter unna og en halvtime mellom spilletidspunktene. Litt felles promotering og kanskje litt felles publikum.

Samspill, heter det i min bok.

Som et kuriotiskt, men viktig faktainnspill; Jeg har faktisk fått 16.000,- kroner i offentlig støtte totalt sett til alle mine produksjoner i Halden, men har takket høflig nei til de.

Kommentarer til denne saken