Det er mye i skolen som er viktig. Først og fremst må skolen være et godt sted for alle som er der. Den gode skole har følgende kjennetegn som fungerer gjensidig og helhetlig sammen:

Alle som har skolen som arbeidssted – både elever og lærere – skal ha en trygg og god hverdag, med fravær av krenkende atferd og mobbing

Alle elever skal ha et godt og utviklende læringsmiljø, med rom for individuelt tilpasset opplæring, og med fravær av ødeleggende bråk og uro

Alle voksne skal ha et godt arbeidsmiljø, med handlingsrom og mulighet til å kunne utføre jobben sin på en best mulig måte

God undervisning innebærer å tilrettelegge for likeverdig faglig og sosial læring for alle elever. Det er ingen motsetning mellom å lære fag og arbeide for trygghet og et godt læringsmiljø, men det er en klar motsetning mellom hva skolen bør vektlegge sterkest og arbeide med først, og hva som kommer deretter. Trygghet og tilhørighet bør alltid komme først.

Den norske skolen har en rik og omfattende formålsparagraf. Den sier at eleven skal lære å forstå seg selv som del av en større sammenheng: samfunnet, demokratiet, naturen, andre land og historien. Dessuten skal skolen fremme den enkelte elevs allsidige utvikling.

Det er denne dobbelte samfunnsoppgaven skolen skal ivareta. Det er altså ikke bare skolens oppgave å gi barn og unge kunnskaper, ferdigheter, kompetanse som kan gjøre de i stand til å forholde seg aktivt til den verden de lever i. Oppgaven består også i å utvikle deres erkjennelse, fantasi, medansvarlighet, selvkontroll, selvtillit, viljestyrke, kritiske sans, robusthet og følelsesliv. Med andre ord skal skolen ikke bare utvikle barn og unges hjerner, men også deres hjerter.

I løpet av de senere år har det skjedd ulike strukturendringer i skole- og utdanningssystemet. Samfunnet i dag rommer en rekke strukturer og verdier som krever at barn og unge hele tiden skal prestere og måle seg med andre. Prestasjonspress på skolen om å gjøre det best mulig i fagene og personlig fremstilling på sosiale medier involverer en rekke normer og idealer om «det perfekte liv». Mange barn og unge føler at de vanskelig kan leve opp til disse forventninger. Dette øker sårbarheten hos barn og unge, og de kan dermed oppleve at det blir deres eget ansvar å håndtere presset.

Prestasjoner og forventninger er en naturlig del av skole og utdanningslivet, men når fokus på prestasjoner, målinger, vurderinger og konkurranse fyller for mye av (skole-) livet påvirker det trivselen og læringsmiljøet negativt. Nasjonale tester og forberedelse til disse har lenge satt dagsorden i skolen, og sammen med økt fokus på målbarhet, resultatorientering, dokumentasjonskrav, kontroll og effektivisering har dette også preget skolens hverdag. På mange måter har vi skapt en kultur med altfor stort fokus på å vurdere oss selv og andre kontinuerlig.

Forskning peker på at forekomsten av dårlig trivsel i skolen har økt i takt med innføringen av mer testing. Barn og unge som har blitt testet mye, er også de som har markant dårligere trivsel og mental helse. Nye generasjoner er under press, og flere barn og unge lider av psykiske symptomer på angst, irritabilitet og nervøsitet. Utdanning skal ikke være konkurranse med vinnere og tapere. Skolen skal handle om å mestre – både faglig, personlig, fysisk og sosialt.

Spørsmålet er derfor: Hvordan kan vi skape en god skole hvor barn og unge, lærere og ledelse trives, lærer og utvikler seg. En god skolegang for barn og unge er ikke bare avgjørende for trivsel her og nå, men også for hvordan de kommer til å klare seg som voksne. Trivsel og mental helse i skolen har stor betydning for det enkelte barn og unges faglige kunnskaper og utvikling, deres selvoppfatning og selvverd, samt for deres handlingskraft og livsdyktighet.

Det finnes ikke en oppskrift på hvordan man skaper en god skole. Alle skoler må ta utgangspunkt i sin egenart, sin kultur og undersøke hva som må til for at elevene skal lykkes. Det som betyr noe er hva skolen velger å gjøre, måten den gjør det på og hvilke løsninger den velger for akkurat de elevene som har tilhørighet der. Det er den undersøkende og kritiske tilnærmingen som kan gjøre en forskjell, hvor kollegaene samarbeider om hva som har betydning for elevene og skaper en felles retning for skolen: Hva fungerer i praksis? Hvordan vet vi at det vi gjør faktisk fremmer elevenes læring og utvikling? Hva er våre utfordringer? Hvilke muligheter har vi? For å skape en god skolehverdag for alle, må medarbeiderne hele tiden være villig til å prøve ut noe nytt. Forandring krever at man går inn i praksis og arbeider med den, og så tar et skritt om gangen.

I denne sammenhengen kan lokalpolitikerne være støttespillere ved å tilrettelegge for utvikling av og arbeid i lærernes profesjonsfellesskap, både i forhold til det som angår rammer for tids- og pengebruk og muligheter for etter- og videreutdanning, og ved å uttrykke tillit til og respekt for lærerne og lærerfellesskapets arbeid.