Helgens «Historietimen» om: Tista kanal

Av
DEL

Midt i Halden by finnes restene etter en glemt kanal. Dette er Tista kanal, som skjærer seg gjennom fossefall og sagbanker flere kilometer inn i landskapet.

Kanalbyggeren Engebret Soot hadde allerede i 1853 en idé om å føre Haldenkanalen helt ned til Iddefjorden. Tistedalsfossens fallhøyde på 67 meters gjorde at det ble med tanken, og av den grunn slutter Haldenkanalen ved Svanedammen i Tistedalen. Det var likevel behov for videre transport av tømmeret, og dette løste man delvis ved hjelp av tømmerrenner. Fra Svanedammen ble tømmerstokkene gjennom hundre år sluppet i tømmerrenner forbi Tistedalsfossen.

I 1905 vedtok Saugbrugsforeningen at det skulle bygge ny cellulosefabrikk på Kaken nede ved byen. De gamle sagene oppe ved Tistedalsfossen skulle legges ned, og isteden skulle fossefallet skape elektrisitet. Avgjørelsen om å bygge den nye fabrikken er den viktigste industrielle beslutningen som er gjort i Haldens historie.

For å sikre transport til og fra den nye fabrikken på Kaken ble «A/S Tista Kanal» stiftet 13. mars 1906. Saugbrugsforeningen gikk inn som hovedeier med 75 % av aksjene, og med seg hadde de Ankers Træsliperi og Papirfabrik, Fløtningsforeningen og Halden kommune.

Ragnvald Bødtker var ingeniør og fløtningsinspektør, og han var den som utformet planene for kanalisering av Tista fra elveutløpet, forbi fossene ved Porsnes, Skåningsfoss og nesten helt opp til Tistedalsfossen. Elva ble mudret for å gjøre den seilbar for slepebåter, og langs elvekanten fra Bybrua og oppover ble det lagt lenser, tømmerstokker som var festet i hverandre, for å sikre at last ikke satte seg fast ved land eller kolliderte med brukarene.

Fossene ved Porsnes og Skåningsfoss var de største utfordringene. Skåningsfoss har en fallhøyde på nær 8 meter, fossen ved Porsnes litt over det halve. Her trengte man sluser for å overvinne høydeforskjellen. Ved Porsnes ble det anlagt sluse med ett slusekammer, ved Skåningsfoss med to slusekammer.

Arbeidet satte i gang i 1906, og ingeniør Karl Baalsrud ble ansatt som arbeidsleder. Det var store masser som skulle flyttes. Det første året gravde man seg gjennom Porsnes, og kanalen fikk murte vegger av solide granittblokker. Porsnes sluse var ferdig i juni 1907, mens Skåningsfoss ble ferdigstilt i 1909.

Tista kanal var et industriprosjekt, og hovedformålet var å frakte tømmer opp og ned kanalen. Tømmeret fra Haldenvassdraget ble sluppet i en ny renne ned Tistedalsfossen, for så å bli buntet sammen ved hjelp av et såkalt moseapparat der elva var som bredest i Gryta ved Fosseløkka. Slepebåtene førte tømmermosene nedover elva til Kaken eller til sagbruket på Høvleriet ved elveutløpet. Noe tømmer skulle videre til andre bedrifter, som Kiær i Fredrikstad eller Peterson i Moss.

Transporten gikk også opp elva. Saugbrugs kjøpte virke fra Glomma, og dette ble fløtet inn Iddefjorden og opp Tista kanal. I tillegg kom det lektere med bl.a. kalk og fyringsolje. Det var flere slepebåter, bl.a. hadde Saugbrugs slepebåten «Pluggen», mens Robby Olsen hadde bl.a. «Tista». For øvrig hadde kanalselskapet en egen varpebåt.

Tømmerbilene overtok for fløting utover 1970-tallet. I 1979 var det slutt på slusing i Skåningsfoss og i 1982 på Porsnes. De fire ansatte i kanalselskapet ble sagt opp, og A/S Tista Kanal ble formelt vedtatt slått sammen med Norske Skog Saugbrugs i 1991.

Takk til tidligere kanalbestyrer Tore Paulsen-Næss og arkivar James R. Archer for bistand med kilder.

Jens Bakke

Jens Bakke

Artikkeltags