Den store krigen

SLAGFELT: Slettene i Flandern ble skutt til det ugjenkjennelige i løpet av krigsårene 1914–1918. Fotografiet med australske soldater er tatt utenfor byen Ypres 29. oktober 1917. Sommeren etter blomstret valmuene over slagfeltene, og valmuer er derfor blitt et symbol på freden. FOTO: FRANK HURLEY

SLAGFELT: Slettene i Flandern ble skutt til det ugjenkjennelige i løpet av krigsårene 1914–1918. Fotografiet med australske soldater er tatt utenfor byen Ypres 29. oktober 1917. Sommeren etter blomstret valmuene over slagfeltene, og valmuer er derfor blitt et symbol på freden. FOTO: FRANK HURLEY

Av
Artikkelen er over 1 år gammel

Les Jens Bakkes «Historietimen» om første verdenskrig.

DEL

Til søndag er det nøyaktig hundre år siden første verdenskrig ble avsluttet. Den ellevte i ellevte klokka elleve i 1918 inntrådte våpenhvilen. Etter fire år med krig stilnet kanonene.

I februar 1914, noen måneder før krigen brøt ut, uttalte Norges statsminister Gunnar Knudsen at «den politiske himmel, verdenspolitisk set, er skyfri i en grad, som ikke har været tilfældet paa mange aar.» Han var ikke alene om å gjøre den feilbedømmingen. Selv de som tok initiativ til krigen trodde dette skulle være en rask affære. «Over by Christmas» var omkvedet – krigen ville være over til jul. Det viste seg snart at det var enklere å starte en krig enn å avslutte den.

Blodig krig

Krigen ble blodig på en måte som ingen hadde opplevd tidligere. Det er anslått at ti millioner soldater omkom som følge av krigen, og nesten like mange sivile døde. Den våpentekniske utviklingen hadde gått med rekordfart, mens den militære taktikken fortsatt var den samme som på 1800-tallet. Soldatene gikk på i bred front – og ble meiet ned med mitraljøser. Som svar grov man seg ned i bakken. Første verdenskrig kom til å bli utkjempet i løpegravene.

Norge var ikke med i første verdenskrig. Likevel kom den til å påvirke oss. Det viktigste var at mye av verdenshandelen stoppet opp. Langs Iddefjorden ble stenbruddene plutselig liggende stille. Verdens nasjoner hadde helt andre ting å bruke penger på enn granitt til gater og husfasader. Tusener av stenhoggere mistet arbeidet, og i Idd sank folketallet dramatisk. Svenske stenhoggere reiste hjem, andre ble mobilisert til nøytralitetsvakt i Forsvaret, mens atter andre tok seg arbeid i landbruket eller på fabrikk. Stenindustrien skulle aldri ta seg opp igjen til nivået den hadde hatt før første verdenskrig.

KRIGSKIRKEGÅRD: Alexander Olsen er gravlagt på Caterpillar ved Longueval i Frankrike, en av mange kirkegårder etter blodige slaget ved Somme i 1916. FOTO: WIKIMEDIA

KRIGSKIRKEGÅRD: Alexander Olsen er gravlagt på Caterpillar ved Longueval i Frankrike, en av mange kirkegårder etter blodige slaget ved Somme i 1916. FOTO: WIKIMEDIA

Jobbetiden preget det nøytrale Norge. Fabrikkene fikk et oppsving fordi innenlands produksjon måtte ta over for mangel på importvarer. Norske skuter var nøytrale, og redere tjente enorme summer på skyhøye fraktrater – i hvert fall hvis skutene unngikk å bli senket av tyske ubåter. Også i Halden tjente man penger på skipsfarten. Haldensere som satset på skuta «Vigo», fikk femdoblet investeringen i løpet av ett år fra 1915 til 1916.

Alexander Olsen

Grensen mellom Norge og Sverige ble stengt for mateksport av frykt for matmangel. Det førte til slutten for Halden som grensehandelsby. Særlig gjaldt dette slaktedyr, som tidligere hadde kommet i store mengder. Nye tollstasjoner skvatt opp langs grensen, og dermed mistet man mye av handelskontakten mellom Halden og byens gamle omland på svensk side.

Om Norge ikke var med i krigen, var det likevel flere nordmenn som falt på slagfeltet. En av dem var den 34 år gamle Alexander Olsen. Hans skjebne finner vi dokumentert i krigsregisteret på New Zealand. Alexander var blitt innrullert som geværmann i New Zealand Rifle Brigade, og 15. september 1916 ble han og hans medsoldater sendt i angrep over slettene ved Somme i Frankrike. Alexander Olsen var en av mange som ikke kom tilbake denne dagen. Som nærmeste pårørende hadde han oppgitt sin far hjemme i «Frederichshall, Norway», og brev ble sendt til hans foreldre Mathilde og Aleksander Olsen, som bodde på gamlehjemmet på Os.

Tyskland tapte krigen og ble i fredsavtalen dømt til å betale en enorm krigserstatning. Dette skapte stor bitterhet i Tyskland, en bitterhet Adolf Hitler utnyttet for å komme til makt. Sett fra nazistenes ståsted var andre verdenskrig en logisk fortsettelse av første verdenskrig.

Artikkeltags