Da pupp på papp ble pop

Pappmelk: Werner Karlsen ved Halden Meieri viser fram kartongene som meieriet nå skulle tappe alle sine melkeprodukter på. Faksimile fra Halden Arbeiderblad februar 1967

Pappmelk: Werner Karlsen ved Halden Meieri viser fram kartongene som meieriet nå skulle tappe alle sine melkeprodukter på. Faksimile fra Halden Arbeiderblad februar 1967

Av

Les Bjørn Ystrøms «Historietimen» om Halden Meieri

DEL

Lokale nyheter – 5 kr for 5 uker

Den godt voksne haldenser vil nok huske uttrykket «Pupp på papp er pop». Det dukket opp i kjølvannet av det som var en aldri så liten revolusjon innen melkeemballasje. I år er det 50 år siden Halden Meieri tok i bruk den nye emballasjen, og det var med stor suksess. Det var nemlig mye sannhet i ordspillet vi innledet artikkelen med.

Det er ikke alltid populært når det tukles med det vi har vendt oss til gjennom tiår, men pappmelka ble tatt imot med åpne armer. Både her i byen, og i landet for øvrig.

La oss først kaste blikket litt lenger tilbake i historien. De mindre melkespannene som i dag egner seg best til bærplukking, eller på utstilling for nostalgiske sjeler, var lenge den selvfølgelige emballasjen når vi skulle kjøpe melk. Hygienisk var det nok et stort framskritt da melkeflaskene ble introdusert på 30-tallet. Hvem husker ikke den gamle flaska med lang hals og aluminiumskork på toppen, stablet i avlange trekasser.

Det var imidlertid noen problemer knyttet til glassemballasjen. Det ene var at melka tok smak hvis flaska ble utsatt for direkte sollys. Derfor ble det nedsatt en egen solsmakkomité. I 1962 la den fram sin løsning. Man gikk over til brune flasker. Dessverre ble designet endret i samme slengen. Flaskene ble, sikkert av praktiske hensyn, laget lavere, men da ble flaskehalsen så kort at man ikke fikk skikkelig tak, og måtte bruke begge hendene for å holde flaska trygt. Hvis man da ikke var utstyrt med grove skogsarbeidernever.

Kartongen var nå allerede på vei. Asker meieri var aller først ute i 1958, med det produktet man ikke riktig visste hva man skulle kalle, inntil Språkrådet i 1961 høytidelig godkjente «pappmelk» som et nytt ord i vårt vokabular. Som vi forstår lå ikke Halden i forkant med å introdusere pappmelka, og da disponent Hans Hurlen i februar 1967 kunne fortelle at de nå satte i gang tapping av melk på pappkartonger, ble nyheten tatt imot med stor begeistring.

Litt fikling med emballasjen var det. Det ble fort søl hvis man skulle helle av en kartong der helletuten var revet i stykker, men bare meieriet fikk gjentatt mantraet «brett ut og bøy helt tilbake» tilstrekkelig mange ganger, lærte folk å åpne kartongen med et enkelt håndgrep. Skrukorken kom først på 90-tallet.

Men tilbake til Halden og 1967. Pappmelka ble så populær at meieriet i løpet av kort tid kunne innstille flasketappingen for godt. Det var ikke bare haldenserne som gledet seg over at Halden Meieri nå kom med melka på papp. Fra forretningene i Halden var det stort salg til kunder over grensa, noe som nok også hang sammen med prisforskjellen. Ifølge en artikkel i HA var det også mye salg av pappmelk i Halden til kunder fra Sarpsborg og Fredrikstad.

At prisen på pappmelk ble noe høyere, en liter gikk opp fra 1,03 kroner til 1,09 kroner, spilte ingen rolle.

Nå måtte folk kvitte seg med tomme flasker de hadde stående mens de ennå fikk pant for dem. Lageret ble fort fullt og Halden Meieri sendte en hel jernbanevogn med tomflasker til Trøndelag, der det fortsatt ble tappet på flasker.

I løpet av 1967 kom påbud om at all melk i Norge skulle leveres i papp. Melkeflaskas dager var talte.

For meieriene var dette en beleilig omlegging. Pappen var langt enklere å håndtere, og ikke minst mye lettere, enn glassflaskene.

Fargene for å skille de ulike produktene fra hverandre var de samme den gang som nå. Hvorfor endre på noe som fungerer og forbrukerne forstår? Selve kartongen er imidlertid videreutviklet og produseres i dag i 100 prosent fornybart materiale.

La oss til slutt bare nevne at enkelte meierier på 60-tallet prøvde seg med å levere melk i plastposer.

Det ble ingen suksess.

Artikkeltags