«Historietimen»:– Aladdin kino

FILMPALASS: Aladdin kino var en av landets største kinoer da den ble åpnet i 1920. Fasadenes manglende vedlikehold bærer bud om kommunal fattigdom. Bak flassende maling er dette likevel et solid teglstensbygg. Foto: Jens Bakke

FILMPALASS: Aladdin kino var en av landets største kinoer da den ble åpnet i 1920. Fasadenes manglende vedlikehold bærer bud om kommunal fattigdom. Bak flassende maling er dette likevel et solid teglstensbygg. Foto: Jens Bakke

Av

Aladdin kino har en historie som strekker seg mer enn hundre år tilbake i tid. Da bygningen ble innviet i januar 1921, da hadde «kinosaken» pågått i flere år. Saken dreide seg om offentlig moral – og om penger.

DEL

MeningerFilm og kinodrift var noen nytt på begynnelsen av 1900-tallet, og Halden fikk sin første faste kino i 1906. Det gikk ikke lang tid før debatten begynte å gå om hvorvidt kino var fordervelig for ungdommen. Det ble hevdet at hoveddelen av publikum var kvinner og barn, og disse måtte beskyttes. Kvinnesaksforeninger, lærerlag og religiøse organisasjoner kastet seg inn i debatten og forlangte sensur og offentlig kontroll.

I 1913 kom kinoloven med regler om filmsensur og kommunal lisens. I Halden var det to private kinoer, en i Kirkegata på Sydsiden og en Tordenskjolds gate på Nordsiden. Disse fikk lisens, men filmene ble gjenstand for nådeløs sensur.

Lisensene for de private kinoene gikk ut i 1916, og i forkant av dette kom det ønske fra flere om at kommunen burde overta. Borgermester Hansen mente at kino var langt utenfor hva kommunen skulle drive med, mens andre mente at kommunen burde forby kinodrift. Resultatet ble at kommunen overtok og fortsatte kinodriften for egen regning. Dermed fikk man kontroll både over moralen og inntektene fra kinokassa.

Aladdin kino ble oppført etter tegninger av stadsingeniør Aksel K. Nilsen. Han ga bygningen et utseende som fulgte tidas mal for hvordan en kino skulle se ut. Kinoen er i utgangspunktet en stor kasse av form som en skoeske. Over denne kassa er det et høyt valmtak. Hovedinngangen er midt på kortveggen, som er kronet med et gavloppbygg for å markere at dette er den viktigste fasaden. Langs gesimsen løper det en buefrise, og de utvendige veggene er pyntet med lisener – flate søyler som deler opp murveggene i flere felt.

Kinoen i Halden var en av de største i landet da den ble bygd. Fortsatt var det stumfilm, og til forestillingen hørte det at det skulle være kinomusikk. Roger Fjeldet skriver om den fiolinspillende Osvald Seljevik at han var kinomusiker i Halden, men at han mistet jobben da det ble kjøp inn et selvspillende piano. Om dette selvspillende pianoet også var i bruk på det nye Aladdin, vet jeg ikke, men i løpet av noen år kom lydfilmen, og da var både kinomusikernes og de selvspillende pianoenes tid forbi.

Før TV-apparatene kom inn i de tusen hjem, hadde kinoen monopol på levende bilder. Det gjorde at Aladdin kino var sikret suksess og stor tilstrømning. Kinoen gikk med overskudd hvert år. Pengene kom godt med i kommunekassa og bidro bl.a. til byggingen av Halden bad. Fra 1960-tallet dalte både besøket og inntektene, og år om annet ble kinoen en kommunal utgiftspost.

Halden kommunen har nå kjøpt Storsenteret på Os. Her legges det planer for bl.a. et nytt kinosenter. Kanskje kan det bli plass til fire kinosaler. Aladdin kino er gått ut på dato, og den gamle bygningen er ikke helt enkel å ta i bruk til andre formål. Selv om kinoen har et stort amfi og mange sitteplasser, har den ingen bakværelser for musikere, skuespillere og sceneutstyr. Kinoen fungerer derfor ikke for andre typer forestillinger uten ombygging.

Transformasjon kalles det når gamle bygninger får ny bruk. Kanskje kan Aladdin bli et musikkstudio, eller hva med å bygge om huset til leiligheter? Uansett må vi sette av tid for å finne gode bruksområder for den historiske bygningen.

Artikkeltags