Gå til sidens hovedinnhold

Historien om Os-prosjektet

FRITT ORD

Historien om Os-prosjektet er veldig avhengig av hvem som forteller den. De siste dagene er det kommet flere nokså rigide betraktninger av hva som må være den riktige historien. For at historien imidlertid skal kunne fremstå som troverdig må man i det minste ha med vurderinger av alternative utfall underveis, ellers tilfører man debatten lite nytt og gir ikke befolkningen i Halden noen bedre forståelse av hvorfor ting har blitt som de har blitt. Historieskrivningen må ikke bli for enkel, men derimot være nyansert og forklare prosesser og planleggingen på en slik måte at det blir enklere å forstå sluttresultatet.

For enkelte virker det nå som om Os-prosjektet kun har handlet om økonomi, og ingenting annet. For Os-prosjektet sin del blir det nok en gang viktig å understreke at et ensidig bedriftsøkonomisk fokus i denne saken blir fullstendig feil. Historien må ta opp i seg analyser av økonomisk usikkerhet og vurdere dette i lys av øvrige faglige vurderinger. I dette ligger også politikeres evne til å se helheten, gjøre helhetlige vurderinger og samtidig forstå at ensidig bedriftsøkonomisk fokus ikke alltid er forenlig med gode samfunnsøkonomiske løsninger og at andre samfunnsmessige mål oppnås.

I dag er planene for Os-prosjektet noe annet enn for halvannet år siden. Heldigvis. Prosjektet i 2019 fremsto som umodent og uferdig; uten tid til forprosjekt, ingen videre prosjektering etter konseptvalg og –skisse, manglende konsekvensutredninger og unormalt mange uavklarte spørsmål om anbudsgrunnlaget. For de som måtte mene at dette vitner om en god planprosess bør Statens prosjektmodell – med krav til utredning, planlegging og kvalitetssikring av store investeringsprosjekter i staten – i dag være en høyst anbefalt kilde til en bredere horisont, og ikke minst noe man kan dra nytte av i kommunal planlegging også.

I 2019 ble tre tilbud gitt for totalentreprisen på bakgrunn av nevnte konseptskisser. Tre veldig ulike tilbud fra tre ulike tilbydere, men basert på samme anbudsgrunnlag. Tilbudene lå på 570 millioner kroner, 495 millioner kroner og 405 millioner kroner netto. Henholdsvis omtrentlig 713 millioner kroner, 619 millioner kroner og 506 millioner kroner brutto. 165 millioner kroner skilte billigste og dyreste tilbud, og gjenspeiler en betydelig forskjell i tolkningen av hva som skal prises og ikke prises inn i totalentreprisen.

Historie som fag har en egenskap som få har tatt stilling til i historien om Os-prosjektet. Historie handler ikke bare om å gjengi hendelser som har funnet sted, men også se på alternative hendelser som ikke har funnet sted og vurdere konsekvensene av de. Den kontrafaktiske historieskrivingen innehar mye lærdom, og det gjelder i høyeste grad for Os-prosjektet også.

Vi skrur tiden tilbake til september 2019. Kommunedirektøren har akkurat underskrevet kontrakten som ligger på bordet, og følgende ville med stor sannsynlighet skjedd (alt høyst reelle kostnadsøkninger, og moderat anslått):

1. Entreprenøren starter sitt arbeid, og allerede ved sikring av byggetomta før rivningsarbeider kan begynne blir det tydelig at nødvendige HMS-tiltak og sikkerhetstiltak ikke er tilstrekkelig definert i anbudsgrunnlaget. Ekstra kostnad for byggherre og kommunen: 10 millioner kroner.

2. Når grunnarbeidene starter blir det klart at omfanget av grunnarbeidet ikke er tilstrekkelig definert i anbudsgrunnlaget. Ytterligere fundamentering er nødvendig. Ekstra kostnad for byggherre og kommunen: 120 millioner kroner.

3. Ved byggestart av idrettsarena blir det klart at universell utforming og rømningsveier ikke er tilstrekkelig løst i reguleringsplanprosessen og det blir nødvendig å avvike fra gjeldende reguleringsplan. Arkitekter og entreprenør må finne løsninger innenfor Os-tomta. Uteareal må reduseres, og tilpasninger av idrettsarenaen går utover tilgjengelige kvadratmeter til skoledelen. Tilgjengelighet til uteareal på tak for alle og til alle døgnets tider gjør igjen sitt til at utearealet må reduseres ytterligere. Tolkningen av anbudsgrunnlaget gir igjen økte kostnader i prosjektet. Ekstra kostnad for byggherre og kommunen: 50 millioner kroner.

4. Justeringer i forhold til reguleringsplan medfører videre et behov for å endre det nye byggets fremtoning, plassering, funksjonalitet og størrelse. Arkitektonisk blir bygget seende annerledes ut en tidligere renderinger har gitt et bilde på. Prosjektering ned på nødvendig detaljnivå gjør seg gjeldende og man må prosjektere på nytt i samråd med arkitekt. Prosjektet har nå blitt påført store utsettelser i byggeperioden. Ekstra kostnad for byggherre og kommunen: 50 millioner kroner

5. Diskusjonen om det er plass til en 1-10 skole blir på ny aktuell. Kostnadsreduserende tiltak blir nødvendig for å holde prosjektet innenfor vedtatt investeringsramme. Tiltakene går utover prosjektets målsettinger og funksjonalitet. Ved ferdigstillelse og sluttattest er ikke Os-prosjektet til å kjenne igjen. Budsjettsprekken blir en realitet. Det blir klart at endret utførelse og endrede løsninger for arena- og skoledelen nå ikke lenger løser behovet for sambruk og en ny sosial møteplass i bybildet på en tilfredsstillende måte. Folkehelseperspektivet mister sin betydning i prosjektets helhet og positive sosiale ringvirkninger mister sine forventede effekter i årene framover.

6. På kort tid blir det klart at skolehverdagen blir for krevende med mindre tilgjengelig areal. Avbøtende tiltak fungerer ikke optimalt for hverken småskolen eller storskolen. Dette på tross av et lavere elevtall generelt i kommunen. Konsekvensene må kompenseres og de forventede innsparingene i driftskostnader viser seg å ikke bli oppfylt som følge av utfordringene som oppstår, snarere tvert imot. Behovet for en ny ungdomsskole i sentrum presser seg fram langt tidligere enn ønskelig. Utførelsen og sluttresultatet av Os-prosjektet får store konsekvenser for kommunevalget høsten 2023. «Alle» er enig om at prosessen må evalueres og at planen har manglet et grundig forprosjekt med nødvendig detaljnivå og kvalitative avklaringer, sammen med for liten fleksibilitet for å løse utfordringene i Os-prosjektet. Livet i Halden by fortsetter med en middelmådig løsning for en velfungerende sentrumsskole. Ekstra kostnad for byggherre og kommunen: 200-300 millioner kroner.

Det er selvfølgelig en mulighet for at kommunen som byggherre i 2019 har «flaks» innenfor de ulike ovennevnte punktene, selv om disse var vesentlige risikomomenter i anbudsgrunnlaget som forelå forut for kontraktsinngåelse og hadde blitt stadfestet gjentatte ganger. Punkt 1-6 er i så måte heller ikke et «i verste fall scenarie», men høyst reelle utfordringer i byggeprosessen.

Tilbake til nåtid og dagens prosjekt i 2021.

I ansvarlighetens navn er det eneste riktige nå å finne sammen om Os-prosjektets målsetninger og sørge for en sikker gjennomføring av prosjektet, slik at sluttresultatet faktisk blir til det beste for både barn, voksne, byen, kommunen og økonomien. Det hadde vært voksent!

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.