Tittelen over har sikkert allerede provosert en del, irritert flere, og medført noen mentale nikk og hoderystinger. Noen er kanskje allerede på vei til et kommentarfelt eller en tommel å trykke på. Det nye nå er å klikke på et latterikon, som for å håne artikkelen eller uttrykket like begrunnet som å si «dummen».

Setningen spiller på Jean Paul Sartre sitt uttrykk om at «helvete er de andre». Uten å gå inn i bakgrunnen for hans uttrykk fra 1938, kan vi si at også helvete er under utvikling. Og dets bestanddeler bygger på både gammelt og nytt. Det gjør også sosiale medier.

Det er en slags velvillig uskyldighet i et ønske om å være forent, finne en felles plattform for å dele historier, holde kontakten og i aller beste forståelse dele, om ikke relevant, informasjon i en moderne verden. Et fiktiv leirbål som folk sitter rundt og finner et fellesskap i. Da har jeg vridd hjernen relativt hardt og søkt etter velvilje for å finne en positiv tilnærming til fenomenet.

I langt større grad har sosiale medier blitt en kunnskapsløs, løgnaktig, ekskluderende og misvisende markedsplass hvor folk selger sitt beste jeg, sin verste mening og former sin egen virkelighet. Og sin rett til å dyrke en egen virkelighetsoppfatning.

Det er et enormt problem. Vi skapte et monster. Et Frankenstein som har kontroll på oss. Som har en anelse om hva vi gjør, hva vi mener, hvem vi kjenner og det meste annet, kanskje bortsett fra personnummeret ditt.

Det har gått fort, og det har gått av hengslene. Som om et regime helt uten verken forvarsel eller fysisk vold har det grepet inn i livene våre. Til og med skolene og idrettsforeningene forholder seg til sosiale medier for at vi som foreldre skal få vite noe om virksomheten til barna våre når de er der eller skal dit. En tanke som øker mengden bekymringer for min del.

Facebook er naturligvis den største av dem, og nedslagsfeltet er nå minst et tredel av verden. Det styres av en eneste mann, Mark Zuckerberg. Det er ingen som verken har nominert eller valgt ham til å styre livene til tre milliarder mennesker. Han eier nå informasjonen om barna mine når de er på skolen eller når de spiller fotball. Det finnes ingen grunn til å være godtroende nok til at de ikke benytter den informasjonen også i annen hensikt.

Du kan jo selv gjøre forsøket med å søke på krølltang (som du ellers ikke søker mye på, vil jeg tro), og se hvor lang tid det tar før reklameinnslagene om krølltang popper opp på din Facebook.

Selv om dette ikke er det antall mennesker som aktivt bruker mediet flere ganger daglig, så vil fortsatt halvparten være et ekstremt skremmende tall på mennesker som lar seg innlemme i et system de ikke har kontroll på selv.

Friheten til å uttrykke seg er i vår del av verden kun begrenset til direkte fysiske trusler, men det ligger ingen forpliktelser til at den som uttrykker seg skal vite noe om bakgrunnen for det de uttrykker. Det er også en av grunnene til at Donald Trump ble den første «Internett-presidenten». Skapt av og med Internett. To-tre år på overtid tok Twitter grep og stengte ham ute på livstid for gjentagende – flerfoldige tusentalls – løgner og ubegrunnede påstander om enkeltpersoner, folkegrupper, kjønn, trosretning og legning.

Nå som Twitter skal få ny eier, ser det ut til at den døra skal åpnes igjen, og det er fritt fram for nye løgner, anklager og spinnville påstander. Den eneste begrensningen er antall tegn man kan lyve på.

Til å begynne med var det både søtt og sjarmerende at folk ville formidle at katten deres har spist. Men det er ingenting som hindrer dem fra å påstå at naboen har spist katten deres. I overført betydning er det der vi er i dag.

Barn og unge mobber andre og hverandre. Deler bilder som slettes ikke skal deles. Løgner og «alternative sannheter» blir stadfestet som folks rett til å hevde nær sagt hva som helst. Angivelig voksne mennesker bruker et språk som også barnehagebarn forstår, men som også ligger på det nivået.

Folk snakker til hverandre, og ikke med hverandre. Legger igjen en setning, og lar den stå. Som å slippe inn en folkevond ilder i et rom, lukke døra og forlate stedet. Den frie debatten veksler mellom å være en gapestokk og gruppeterapitime for de desillusjonerte med utfordrende virkelighetsforståelse. Og ofte med en nærliggende forakt for kunnskap og kunnskapsinstitusjoner. Nyheter og faktabakgrunn hentes fra hverandre, og blir noen ganger så utvannet at få husker beviseligheten. Hvis den fantes i utgangspunktet.

Jonathan David Haidt er en amerikansk sosialpsykolog og professor ved New York University som har skrevet en solid artikkel i The Atlantic om hvor fordummende sosiale medier har vært for samfunnet de siste 20 årene. Spesielt i USA, selvfølgelig.

Han peker på et utall av elementer ved sosiale medier som har naglet oss til et slags tårn av idioti, og hvordan en strøm av løgner blir kjøpt av folks trang til å finne «alternative sannheter». Eller som Steve Bannon sa det, «vi må oversvømme den med dritt» da han snakket om hvordan media kan bidra til at folk forblir forvirret, desorientert og sinte.

Ofte handler det om å tillegge andre – gjerne også selve mediet – bakenforliggende meninger eller hensikter. Mistenkeliggjøre både personer og institusjoner ut fra egne definerte betingelser.

Her kommer russisk krigføring – også i Norge – inn i bildet. De har benyttet seg av sosiale medier i lang tid for å skape sinne og frustrasjon, og med hensikt spre feilinformasjon. Dette er ikke nytt. De har holdt på med det siden 1920-tallet, og deres desinformasjonskontor (dezinformatzija) gjorde det samme den gang som nå.

Sosiale medier er som en drømmefabrikk for denne virksomheten, og spesielt de senere valgene i USA og England er eksempler på hvordan de vinner fram. Det overrasker heller ikke hvis unge mennesker synes at det høres kulere ut med noen som håner og sjikanerer enn noen med tanker og visjoner. Sosiale medier er et perfekt byggverk for å rakke ned på optimisme og konstruktivitet.

Det verste i oss får skinne. Det beste i oss har liten grobunn i den virtuelle verden. 454 likes gjør ikke verden til et bedre sted i seg selv, i hvert fall ikke når det er under innlegget «Hater Hans» eller «Tom er en tulling».

Haidt sier at det vil bli verre. Og at hvis vi ikke snart gjør store endringer, så kan våre institusjoner, vårt politiske system og hele samfunnet kollapse.

Men det er opp til oss, for det er ikke bare russerne som sprer misinformasjon – som er tilsiktet løgn – eller som ønsker et ustabilt samfunn som er lettpåvirkelig for udemokratiske krefter. Ønsket om et «oss mot dem» er lett å pirre, og lett å bygge opp under med store menyer av ikke-fundert eller dokumentert informasjon.

Sosiale medier er et helvete, og det begynner å bli rimelig varmt.