Gå til sidens hovedinnhold

Kay er en ekte haldenser

Artikkelen er over 6 år gammel

Da Kay Hafsrød ble Årets Ildsjel i en fullsatt kultursal forrige lørdag, ble han stolt, rørt og ydmyk. For den ihuga sosialdemokraten betydde det også litt ekstra at det var folket selv som stemte ham fram.

Nærmere det haldenske grunnfjellet kan det synes vanskelig å komme; Kay Hafsrød er en ekte haldenser.

Sosialdemokrat

Han har bodd på Idd i hele livet. Han jobbet 47 år som mekaniker i skift på Saugbrugs. Var med på oppturer, nedturer og omstillinger.

Sosialdemokrat langt inn i sjela. Folkevalgt med meningers mot, og klokkertro på dugnadsånd og fellesskap. En betingelsesløs kjærlighet til et idrettslag i mer enn 60 år. Først i Aspedammen der hjertet ligger.

Så i Idd SK da sammenslåingen med Paulsbo for 15 år siden ble en nødvendighet for videre eksistensberettigelse. Hodet sa ja. Det holdt den gangen. Nå er hjerte og hode i harmoni i den nye klubben.

FFK-fan

Det eneste som bryter mønsteret, er at han også har sesongkort på Fredrikstad stadion.

– FFK er klubb nummer to i hjertet mitt, smiler han lurt fordi han vet at dette faller i god jord hos HA-redaktøren...

– Jeg blir lett entusiastisk. Dukker det opp noe som trigger meg, er jeg med. Jeg har i det hele tatt veldig vanskelig for å si nei. Stikkord om meg er nok snill, hjelpsom, lojal og sta, sier han – og byr på en av mange hjertelige latterkuler.

Ingen sjuende far

Han har holdt på i mer enn 60 år. Siden han ble pensjonist så å si hver eneste dag. Handyman som han er, har han vært drivkraft både med klubbhuset på Nyborg, lysløypa og banen. Men han har også hatt en rekke verv opp gjennom åra.

– Er du en slags sjuende far i huset her oppe på Nyborg?

– Nei, svarer han kontant. Fra å ha vært en som tok masse initiativ før om åra, har jeg heller blitt en som de yngre i idrettslaget spør om hjelp. Det prøver jeg å være bevisst på. Jeg tror stort sett at dette går greit, sier han – og ler igjen.

Kay ble aldri noen god fotballspiller selv, men han hadde stor glede av å være med, og han spilte også på Aspedammens A-lag i hine hårde dage.

Folk som tar i et tak

– Miljøet her har alltid vært bra. Vi er en flott sammensveiset gjeng. Jeg husker fra gamle dager da Rolf Nilsen stilte med sin Opel Blitz lastebil, og frakta både junior- og lilleputtlag på laste- lemmen. Vi farta Østfold rundt. Til Torp, Skjeberg eller Askim.

Tenk deg det! En haug med gutter på et lasteplan. Det skulle vært i dag! Heldigvis var lemmene på bilen til Rolf høye, og det gikk bra hver gang, ler han igjen.

– Er dugnadsånden i ferd med å forsvinne?

– Nei, men den har forandret seg. Jeg husker da vi la lysløype her. Da møtte sju-åtte mann her på Nyborg hver bidige kveld med traktorer og annet vi trengte. Det var en fantastisk tid. Det er vanskeligere å få til slikt i dag.

Flere enn før vil heller betale enn å si ja til dugnad. Det er synd. Heldigvis er det folk som tar i et tak for fellesskapet fremdeles.
 

Opp av gjørma

– Hva tror du om framtida for Iddesiden?

Han retter seg opp i ryggen; – Vet du, nå tror jeg jammen vi er på vei opp av gjørma! Der har vi dessverre vært i mange år. Men nå legges det jo ut tomter flere steder her, og det er lovet ny skole. Da ser det lysere ut!

– Hva betyr Halden for deg?

– Det er jo hjembyen min! Her har jeg røttene mine. Det er en pen by med flotte omgivelser. Jeg liker også patriotismen og engasjementet. Det er nok riktig at vi er litt enten eller, uten de store gråtonene. Men dette er en drivkraft som er viktig for oss!

Ta vare på de nære

– Hva er det beste du vet?

– At familien er friske og raske!

– Og det verste du vet?

– At noen i familien er syke. Vi har opplevd det, Mayne og jeg. Datteren vår fikk kreft for en tid tilbake. Heldigvis ser det ut til at det har gått bra, men da det sto på, fikk vi enorm støtte fra hele lokalsamfunnet her oppe. Da opplevde vi at vi fikk tilbake for at vi har stilt opp for fellesskapet før. Det var en god følelse.

– Hva har livet lært deg?

– At vi må ta vare på de nære tingene som familien, nærmiljøet og folkene i lokalsamfunnet. Det har jeg forsøkt, og det har fungert bra, selv om ungene mine nok syntes pappa var mye borte da de var små. Men det gikk bra det også!

Koneskryt

– Du har skrytt av kona di!?

– Ja, uten henne hadde ikke dette gått i så mange år. Mayne har holdt fortet hjemme. Nå på våre eldre dager mistenker jeg at hun bare synes det er godt at jeg forsvinner ut av huset og opp her på Nyborg, sier Kay, og ler godt.

– Er du en ildsjel, Kay Hafsrød?

– Vet du. Jeg har fått enormt mange gratulasjoner. Det har varmet. Alle har sagt til meg at jeg er en ekte ildsjel, så da er jeg vel det da!

– Kanskje du er Årets Iddsjel også!?

– Ja, kanskje det! Sier Kay Hafsrød, og ler så han rister – igjen.

Kommentarer til denne saken