– Denne uka? Oi, da har jeg det travelt. Jeg må sjekke med boka først!

Jubilant: Karin Aabø

Travel pensjonist

Har tre sønner, ni barnebarn og ett oldebarn

Fyller 85 år 14. november

85 år

Skal du gjøre en avtale med Karin Aabø gjør du lurt i å være ute i god tid.

Det sies ofte at «alder er bare et tall». Karin er den levende bekreftelsen på det. At hun er i ferd med å runde 85 er ikke lett å se – eller forstå.

Det er et menneske som sprudler av livslyst som ønsker oss velkommen inn i leiligheten i tidligere Arbeidernes Aldershjem på Os.

– Her har jeg det så fint, sier hun.

– Varmekabler på badet og peis i stua. Akkurat som i huset på Låby, da er jeg fornøyd, sier hun.

Familie i England

Telefonen på stuebordet ringer før vi får satt oss.

– Den må jeg ta, sier hun. Det er familien i England som er på tråden.

– Jeg har fått meg så fin telefon. Den er jeg så glad i, sier hun.

– På den kan jeg lese aviser, så nå trenger jeg nesten ikke bruke pc-en lenger. Og så er det så kjekt med facetime. Da kan jeg prate ansikt til ansikt også med de barnebarna som bor langt unna.

I desember skal hun forresten til England og besøke den ene sønnen og familien hans.

– Det blir den femte Englands-turen på to år!

Elvegata

Hun liker å holde et høyt tempo, og hun er tilfreds med tilværelsen og livet hun har hatt.

– Jeg har vært så heldig, og jeg elsker livet, sier hun.

Hun vokste opp i Elvegata, det er en tid hun minnes med stor glede.

Det var snø om vinteren før, og ungene i Elvegata likte å ake kjelke. En av de populære akebakkene var Iddeveien.

– Vi hadde en stor snøkjelke som det var plass til 12 stykker på. Vi startet helt oppe i svingen ved verkstedet til Bergsmark, og så bar det nedover svingene i Iddeveien.

Ferden stoppet ikke før de var nede ved kirken.

– Da var det å rusle oppover til Bergsmark igjen. Husk, det var ikke så stor trafikk den gangen, sier hun.

– På sommeren ble vi utstyrt med matpakke og en flaske saft. Så tok vi eka over til Sauøya og gikk ut til Kilden og badet, hele flokken fra Elvegata. Det er rart at vi fikk lov. Vi var jo ikke gamle ungene, men det gikk bra, sier hun.

Født i 1932

Hun trivdes i vannet. Ble født samme året som Halden Bad sto ferdig i 1932, og hadde sin tid i Haldens Svømmeklub.

– Finn Tønnesen var treneren vår. Jeg svømte sammen med Liv Fossdahl, og hun vant alltid forteller hun.

Også det voksne livet har vært rikt på begivenheter.

– Å være gift med Steinar, det var full fart hele tida.

Da de holdt på med Solradio'n, kunne det være riktig hektisk. Hun husker dessuten godt da Steinar brøt radiomonopolet i Norge. Det var på Hedemarkstoppen med nærradiostasjonen «Mjøsradioen». Det skjedde med ingen ringere enn kulturminister Langslet til stede.

– Menigheten er livet mitt

Da Solradio'n ble etablert med studio hjemme i Låbyveien, var det starten på en travel tid.

– Det var stadig folk i huset, men mest var det bare hyggelig.

En morgen hun kom hjem fra nattvakt på sykehuset var inngangspartiet og trappa opp til annen etasje fullt av mannfolk som skulle synge i radioen.

– Unnskyld, jeg bor her, kan jeg få slippe forbi, sa jeg.

Det var i Pinsemenigheten Salen hun traff Steinar. Han var da sivilarbeider på Skjønhaug i Trøgstad og hadde blitt med noen gutter som hørte til menigheten, hjem til Halden.

Menigheten har vært et ankerfeste i livet hennes helt siden hun var 19 år.

– Da kom jeg med i menighetsmusikken, der er jeg fortsatt med og synger.

– Menigheten er livet mitt, sier hun.

Ble aldri sykepleier

Ønsket om å bli sykepleier ble aldri oppfylt, men da hun spurte oversøster Berit Høidal om det var muligheter for jobb for slike som ikke var sykepleiere, fikk hun som svar: «Vi begynner kurs på mandag».

Slik fikk hun likevel jobb på sykehuset, og det ble en lang arbeidsdag der hun var innom de fleste avdelinger.

– Jeg trivdes veldig godt på sykehuset. Å jobbe med mennesker med vidt forskjellig bakgrunn var veldig givende, sier hun.

Hun sluttet da hun var 69, men like etter trengte de en vikar på sentralbordet. Dermed var hun tilbake igjen, og sluttet for godt først i en alder av 71 år.

Alder er kun et tall

I en periode har Karin Aabø nå vært avhengig av noe hjelp etter en operasjon, men målet er klart. Hun skal bli helt selvhjulpen igjen, og er på god vei. Hun kaller det å «ta tilbake livet», slik at hun igjen kan fylle bilen med venninner og reise til hytta i Telemark for noen uker på sommeren og ellers være med på alt hun har lyst til.

Det er lenge siden hun bestemte seg for ikke å bli sittende i sofaen. Synet er like godt som hørselen, tanken er klar og hun gleder seg hver dag over det livet har å by på.

– Du verden, så heldig jeg har vært, og så bra jeg har det, sier hun.