Strengt tatt snakker vi om pauserommet i forbindelse med den ene av de to 50 kvadratmeter store garasjene på tomta i Osdalen. Her er ingenting overlatt til tilfeldighetene. De turkise veggene matcher den tidsriktige sofaen. Resten av interiøret er også stilmessig fra tidsepoken da Elvis Presley var ung og vakker.

Kjøleskapet er nytt, men i retrostil, mens komfyren er autentisk fra Granat-fabrikken i Sarpsborg. Alderen til tross; den er godt som fabrikkny. Kjøkkenbordet, i et slags respatex-materiale, kommer fra Brooklyn, mens stolene har Ted funnet hos en kar som hadde en 50-talls diner i Sverige.

På veggen gjør grillen fra en gammel Chevrolet pickup nå nytten som pynt, sammen med tidsriktige skilt av ymse slag. Før koronapandemien la en betydelig demper for sosial omgang, har mang en gjest hos samboerparet blitt henvist til garasjen i stedet for bolighuset.

– Hvordan er responsen hos besøkende når de ser dette garasjeanlegget?

– De fleste vennene mine er opptatt av bil, så responsen er bra, den. Men det er veldig mange andre som har kule garasjer, sier Ted litt beskjedent.

Større og viktigere enn huset

Det er fire år siden Ted og Ida Christine kjøpte den landlige eiendommen langs Iddefjorden. Huset fra 1910 er mindre enn garasjene og pauserommet, men får også sine runder med oppussing. Det å kunne bygge en skikkelig garasje var ett av Teds kriterier for å flytte til Osdalen, får vi vite.

– Det er viktig å ha større garasje enn hus, slår Ted bestemt fast.

Ida, som har stått for arbeidstegningene til garasjekomplekset, smiler lunt.

– Jeg sier meg ikke uenig i det, og også jeg trenger et sted å lagre ting. Jeg må jo ha orden i sakene, supplerer hun.

Flere av skiltene i pauserommet har Ted fått som kalendergaver av samboeren, hvorav det ene bærer følgende budskap: «My garage, my rule» – min garasje, mine regler.

– Er det slik det fungerer, spør vi forsiktig.

– Jeg liker å få ham til å tro at det er slik, men jeg planter gjerne ideer om hvordan ting kan være. Jeg synes jo også at dette er morsomt, sier Ida Christine ertende.

Ted ser tilsynelatende uforstående ut i lufta og setter kursen så mot den andre garasjedelen.

Muskelbiler

Veggene der begynner også så smått å bli prydet med effekter som understreker den genuine interessen for ting som durer. Gamle amerikanske bilskilt og lokk fra oljefat er nå fungerende veggpryd.

– Vi kommer stadig over nye skilt og andre ting, og blir sikkert aldri ferdig med dette, sier Ted.

– Det blir spennende å se hvordan det blir seende ut om noen tiår, supplerer Ida Christine.

Ted protesterer imidlertid når vi antyder at dette kan være Norges kuleste garasje, da han mener det finnes mange kule garasjer både i Halden og resten av kongeriket. Det er likevel ikke bilskilt og oljelokk som fanger den største interessen i denne garasjehallen.

På betonggulvet står det en muskelbil av det gromme slaget, nærmere bestemt en Dodge Coronet fra 1969. Denne har nettopp fått selskap av en 1963-modell Chevrolet Impala, som dermed må kjempe om tid og oppmerksomhet.

Nostalgisk campingvogn

Etter å ha vist fascinasjon for kjøretøy og veggpryd i garasjen, går vi tilbake til garasje nummer én.

Der står det ei eggeforma campingvogn med sølvblanke flater. Vi snakker her om en 1959-modell Airstream Traveler fra California. Den fant Ted i Nederland, fikk den med til Norge og pusset den opp etter alle kunstens regler. Det inkluderte blant annet å skifte bremser og aksling for å få den godkjent for å ferdes på norske veier.

Ted og Ida Christine har hatt den med på ferie i inn- og utland, og vogna vekker oppsikt hvor enn den kommer. Vogna er rett og slett kontaktskapende, for det kommer ofte folk som vil fotografere og ta sjeldenheten nærmere i øyesyn. Skallet på vogna er av aluminium, og etter at Ted har gitt det en omgang med flypolish er den så blank at du kan speile deg i platene.

Innvendig er det likevel mange detaljer som eieren med tid og stunder ønsker at skal finslipes som en diamant av høy karat. Familieinteresse

Vel tilbake i avdelingen med dineren/pauserommet legger vi merke til en moderne flatskjerm.

Stilbrudd? Det får i så fall stå sin prøve, for på skjermen ruller og går en bildeserie med amcar-relaterte motiv som passer som hånd i hanske i det nostalgiske rommet.

Ted nærmest unnskylder den glødende interessen for gamle amerikanere med at han tross alt har fått inn dette fenomenet med morsmelka. For, som så mange andre haldensere, er mor Kjersti og far Tom Aarum mer enn middels interessert i gamle amerikanske biler.

Broren, Kim Aarum, er også arvelig belastet i så måte. Følgelig leier far og sønner et lokale på Fosseløkka, slik at de kan stable unna diverse bilrelaterte ting som muligens kan komme til nytte ved en eller annen anledning.