Klem en journalist!

HA som eksempel: – Særlig lokalavisene spiller en rolle som lim i lokalsamfunnet. Men vi må også ha en presse som har ressurser til å ta de tyngre sakene. Arkivfoto: Stein Johnsen

HA som eksempel: – Særlig lokalavisene spiller en rolle som lim i lokalsamfunnet. Men vi må også ha en presse som har ressurser til å ta de tyngre sakene. Arkivfoto: Stein Johnsen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Gjesteskribent Hanne Lund-Nilsen

DEL

MeningerDet er kaos i mediebransjen. Avisene selv skriver side opp og side ned om fallende opplagstall og svikt i annonseinntektene. Men forstår vi virkelig hva konsekvensene kan bli?

Jeg er tilhenger av ren markedsøkonomi og samspillet mellom tilbud og etterspørsel. Men på visse områder er det lov å forandre mening. Vi trenger for eksempel støtteordninger til produksjon av sunn, trygg, kortreist mat (hvis man har ordninger som fungerer). Og til journalistikk.

Ja, det er kaos nå. Det kuttes og kuttes i redaksjoner over hele landet. Tung journalistisk kompetanse forsvinner ut med sluttpakker og førtidspensjoner. Medlemstallet i Norsk Journalistlag har sunket med over 11 prosent siden 2009.

Ja visst, foregår det nedbemanning og kutt i andre bransjer, også – dette er ikke enestående for mediene. Men journalistikken har en helt spesiell samfunnsoppgave som ingen andre har. Den frie, undersøkende journalistikken er selve bærebjelken i et demokratisk sivilisert samfunn.

Bransjen selv er kanskje ikke flinke nok til å gi dette nok oppmerksomhet. Men nå er det på tide å snakke med store ord.

Journalistikken passer på oss. Den skal overvåke samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Avsløre korrupsjon og maktmisbruk. Den skal opprettholde vektbalansen mellom de som sitter med makta og befolkningen. Den skal skape debatt. Den skal beskytte vårt demokrati. Den skal gi oss informasjon som vi kan stole på er riktig. Den skal passe på at vi ikke blir dumme og naive.

Ja visst, skal vi ha gladsaker, tommel opp og underholdning. Særlig lokalavisene spiller en rolle som lim i lokalsamfunnet.

Men vi må også ha en presse som har ressurser til å ta de tyngre sakene. Som har evne til å stille kritiske spørsmål. Som gir oss nok informasjon og faktaopplysninger til at vi selv kan gjøre oss opp en mening. Som kan hjelpe oss. Ofte ser vi at forbrukersaker som ikke kommer noen vei, plutselig løser seg når det havner i media.

Så hva gjør vi når det private markedet ikke lenger finansierer journalistikken? Vi kutter for å spare kostnader.

Og når stadig færre ansatte skal utføre stadig flere arbeidsoppgaver, må det gå utover muligheten til å lage nok grundig journalistikk. I tillegg skal man beherske nye verktøy og nye fortellermetoder. Det er ikke nok med det skrevne ord lenger. Det skal lages video. Det skal fortelles ved hjelp av grafikk. Det skal spres i sosiale medier for å generere klikk og engasjere. Slikt krever ressurser.

I vår digitale tidsalder har ikke lenger mediene monopol på masseinformasjon. Hva gjør dette med journalistikken og hva gjør det med deg? I hvert fall stiller det større krav til deg som konsument. Du må ikke glemme å være litt kritisk. Ikke sluk spekulative overskrifter rått. Vær obs på om du leser reklame forkledd som journalistikk. Vær obs på hvem som er avsender i Facebook-feeden din. Vær kritisk, sjekk flere kilder og tenk selv.

Her i Halden har vi en ordfører som er veldig aktiv på Facebook gjennom siden «Glad i Halden». Snart starter valgkampen foran høstens kommunevalg og flere andre politikere kommer (forhåpentligvis) til å hive seg på dette.

Det er ikke et demokratisk problem at en ordfører og andre politikere kommuniserer på Facebook. Men det kan bli et demokratisk problem hvis lokalavisa ikke har ressurser nok til å svare. Til å lage sine egne saker. Stille de kritiske spørsmålene. Belyse sakene fra flere sider.

Denne helgen har jeg deltatt på SKUP-konferansen – en årlig fagkonferanse for den kritiske og undersøkende pressen. Samtidig som de beste nasjonale nyhetssakene fra 2014 ble kåret, fikk vi også høre om det helt motsatte. Om steder hvor den frie journalistikken ansees som en trussel.

Vi fikk høre om hvordan Putins propagandamaskineri manipulerer og truer journalistikken. Vi fikk høre om hvordan det syriske regimet og IS truer og dreper lokale pressefolk uten særlig oppmerksomhet fra Vesten. Globalt blir en journalist drept hver uke.

Her tar vi det for gitt. At vi kan si hva vi vil, og at vi kan skrive hva vi vil. At staten oppfører seg ordentlig. At lover og regler blir fulgt. At det er åpenhet rundt viktige prosesser og beslutninger. Men ikke glem at pressen spiller en stor rolle i å opprettholde denne tilstanden.

– Mediekrisen må ikke bli en intern diskusjon blant journalister og redaktører, men bringes dit hvor den hører hjemme – øverst på den politiske agenda, sa aviskommentator Sven Egil Omdal på Norsk Journalistlags landsmøte nylig.

Regjeringspartienes mediepolitiske talsmenn var også der. Jeg håper de hørte hva han sa. Og jeg tilføyer; bring det ut til folket! Og det er det som må skje nå.

Det kommer forhåpentligvis til å gå bra. Vi kommer fortsatt til å ha kvalitetsjournalistikk. Men form, forretningsmodeller, eierstrukturer og rammebetingelser er i forandring.

Og mens regjeringspartiene går rundt seg selv og strever med forskjellige momsmodeller og om støtteordninger skal opprettholdes eller ikke, og de fleste norske redaksjoner blør på bunnlinja, hva kan DU gjøre?

Kjøp en avis! Tegn et abonnement på lokalavisa! Klem en journalist! (PS. Dette er ikke reklame)

SAMLESIDE: Her finner du flere kronikker og debattinnlegg på HAs nettsider

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags