Gjesteskribent Christian Nicolai Bjørke er HAs nye Signert-skribent. Han er 32 år, og journalist i Vårt Land. Flyttet i november til Halden fra Longyearbyen på Svalbard. Han er gift, har tre barn og trives best ute.

I skrivende stund har jeg bodd litt over to måneder i Halden. Jeg har meldt adresseendring til Folkeregisteret, jeg har begynt å høre mer på Henning Kvitnes, jeg sykler over Tista hver eneste dag, jeg vet hvor Ormtjernhytta er, jeg har lært meg ordet «Robek-lista» og jeg vet at Fredrikshald er det eneste norske stedet som er nevnt i nasjonalsangen (selv om jeg ikke kan verset utenat ennå).

Er jeg haldenser nå?

Før bodde jeg i Longyearbyen på Svalbard. Det er et samfunn utenom det vanlige. Ingen blir født der. Ingen dør der (hvis du ikke feilberegner kulda eller det senkede hodet til isbjørnen). Noen få har bodd der i flere tiår, men snittet ligger på rundt sju år. Bare noen ytterst få familier på øya spenner over tre generasjoner.

I Longyearbyen er regelen ganske enkel: Har du vært der én dag lenger enn en annen, er du som veteran å regne. Det gjør at mange raskt får en tilhørighet til øya langt nord i ishavet, meg selv inkludert. Det tok ikke lang tid før jeg så på Longyearbyen som et hjem, men halvannet år ble litt for kort til å kalle meg svalbardianer.

Så da lurer jeg på hvordan dette fungerer her i byen. Hvordan blir man godtatt som haldenser?

En ting er hva politikerne svarer. Jeg regner med at de stiller med åpne armer, selv om jeg aldri fikk den velkomstpakken til nykommere som kommunen lokker med på nettsidene sine. For dem er nok vi innflyttere kjærkomne skatteytere og forbrukere i byens handelsstand.

Men hva sier folket?

Dere som har bodd her hele livet og har forfedre som var med og startet Saugbrugs. Dere som har slitt ut flere skøytepar på tjerna i området. Dere som vet hvem som var oppmann i Kvik i 1931. Må man være født og oppvokst her? Ha en kjærlighet til byen? Ti år sammenhengende botid? En postkasse?

Eller, vent nå litt. Kanskje jeg gir dere veteraner for mye definisjonsmakt. Dere skal ha takk for å ha bygd opp en trivelig by i en vakker krok av Norge, men identitet er mer enn lang og tro tjeneste. Jeg tror begrepet «haldenser» er noe som er i konstant utvikling og som fylles med nytt innhold fra menneskene som til enhver tid bor her, akkurat som det å være «norsk». Kanskje det til og med finnes flere definisjoner på hva en haldenser er?

Denne uka skjedde det noe interessant i Brygga Kultursal. Safia Abdi Haase ble kåret til Årets haldenser for sitt imponerende arbeid innen integrering, kulturforståelse og likeverd i et mangfoldig Norge. Hun har bodd i byen i sju år. Jeg kommer nok aldri til å nå henne til knærne når det gjelder uselvisk innsats, men jeg kan lære noe av henne likevel. For når hun bruker sju år på å ikke bare bli haldenser, men til og med årets haldenser, må det være mulig for andre også å gjøre den reisen.

(Altså, for å være helt klar: Jeg forventer ikke å bli kåret til årets haldenser. Det er kanskje litt tidlig ennå, men jeg er åpen for pris om sju år!).

Så det jeg lurer på, fra dere som alltid har vært her, fra dere som har flyttet hit for å følge kjærligheten, fra dere som skulle innom noen år for å jobbe litt men ble boende og fra dere som ikke bor her lenger:

Hva må til for at en innflytter skal bli haldenser?