Gå til sidens hovedinnhold

Haldens politikere løfter ikke en finger for gründerne

INNHOGG

Etter å ha presentert mine synspunkter rundt byutvikling og (manglende) næringsutvikling for spesielt nyetableringer, har jeg selvsagt også håpet på en respons fra de politiske partiene og administrasjonen i Halden.

Jeg har siden det første innlegget blitt invitert til prat med representanter for de ledende opposisjonspartiene, og dialogen er hensiktsmessig og nødvendig for å komme tilstrekkelig i dybden. Det er tydelig at det råder en usikkerhet relatert til karakteristikker og behov for å være en IT-vennlig by.

Også flere innen samme bransje har meddelt sin tilsvarende refleksjon og støtte til at Halden har mistet sin styrke som IT-by og må ta noen grep (innbyggere, utflyttere og pendlere).

Derimot er det skuffende å måtte meddele at Anne-Kari Holms «sommerhilsen» så langt er det nærmeste jeg kommer respons fra posisjonen.

Det er essensielt at man får med seg den totale mangelen på politisk vilje til å legge til rette for nyetableringer i Halden som dette innlegget vitner om. Det eneste i sommerhilsen jeg har å referere til er: «At kommunen er aktivt engasjert for å legge til rette for nyetableringer, er helt vesentlig. Men den sikreste kilden til nye arbeidsplasser ligger antakelig først og fremst i våre eksisterende bedrifter». En eneste setning, uten noe praktisk innhold.

Jeg kunne ikke vært mer skuffet. Samtidig, ingenting er bedre enn å få det svart på hvitt fra dem som sitter med ansvaret. Som nevnt i mitt første innlegg, I Halden er det mange som lovpriser nyetableringer, men Haldens politiske miljø løfter ikke en finger selv for gründervirksomheter. Halden prioriterer det etablerte, de store, de som har penger på bok.

Et poeng som jeg vil presisere ytterligere en gang, er det kompetansemiljøet innen IT Halden hadde – og atter kan gjenreise – besto ikke i enkeltvis store selskaper, men kompetansen innbyggerne i Halden besatt og kunne tilføye eksisterende og nye bedrifter i Halden. Det er bredden, samarbeidet og innovasjonen som karakteriserte at det var en næringsklynge og spydspiss innen IT (og energi). Å være en IT-by handler ikke om å ha et par store IT-bedrifter med oppblåste ansettelsesbehov uavhengig av bosted, men et bredt spekter av innbyggere som jobber med IT og stadig skaper nye muligheter. For på dette punktet skiller IT seg sterkt fra tradisjonelle produksjonsnæringer ved å ha mye kortere levetider og hyppigere omstillinger, slik at å legge til rette for et jevnt tilsig kan være svært virkningsfullt.

Så hvorfor prioriterer ikke Halden kommune å omgjøre noe av all den ledig bygningsmassen i sentrum til kontorlokaler for spin-offs, nyetableringer, nettverksbygging, kompetanse- og ressursdeling? Drar man inn andre kompetanseområder som næringslivsansvarlige, Nav, bank, regnskap, etablererservice, så er jeg sikker på at man raskt vil se tilbudet skaper økte muligheter og sysselsetting.

For selv om Halden er en middels kommune med mer enn 30.000 innbyggere, må vi innse at Halden ligger slik til at vi i overskuelig framtid kjemper mot sentraliseringskrefter. Dersom ikke adressert på en god måte, vil dette kunne føre til at Halden havner i en negativ utviklingsspiral og blir en meget dårligere utgave av seg selv for oss som bor her.

Haldens politiske og kommunale miljø må ta seg litt i nakken, og forstå at å lede Halden krever en kompetent gruppe som kan legge en strategi og gi handlingsrom til å gjennomføre slik at byen blir en bedre utgave av seg selv.

Derfor mener jeg at Halden kan dra nytte av forskning fra Distriktssenteret (heretter DS), for å hente erfaring fra små kommuner som har lyktes «tross alt». Kort oppsummert mener DS at kommunens rolle er spesielt viktig i distriktskommuner. Kommunen må tilegne seg god forståelse for næringslivets behov, slik at kommunen gjør det næringslivet forventer seg, og framstår som næringsvennlig. Kommuner som er proaktive og oppsøker næringslivet er følgelig mer suksessrike.

Jeg har herunder forsøkt å lage et relevant utdrag av studier og artikler fra DS, men forenklet og forkortet til essensen som jeg mener er relevant for Halden uten å endre DS sitt standpunkt. De steder jeg har lagt til egne tolkninger og kommentarer, er det tydelig merket. Jeg har minimert referansehenvisning av hensyn til lesbarhet. Jeg har forsøkt å være nøytral i uttrekket, dvs. det kan være uttrekk som ikke er direkte relevant til mine innspill, men som jeg tror har verdi i arbeidet for et bedre Halden for øvrig.

«DS presiserer at tilfeldigheter og flaks er svært gjeldende faktorer for suksessrike kommuner.» (4)

«Selv om tilfeldige hendelser og flaks har stor betydning for næringsattraktiviteten, bør en lage «beredskap for flaks». En plan på hvordan reagere hvis det plutselig står en større nyetablering, en investor, eller en annen mulighet for å skape vekst. Kommunen kan berede grunnen for å utnytte positive hendelser gjennom å ha gode arealplaner, raske beslutningslinjer og en aktiv og årvåken oppmerksomhet på muligheter som byr seg.» (4)

«To viktige kjennetegn ved kommuner som lykkes i å skape attraktive kommuner er:

* Godt samspill mellom kommunen og de andre viktige samfunnsaktørene krever høy tillit. Kommunen har ansvar for å skape denne tilliten gjennom åpenhet, god dialog og vedvarende prosesser.

* Kommunen må ha evne til å reagere raskt og utnytte positive muligheter i næringslivet (ha beredskap for flaks).» (2)

«Kjennetegn for distriktskommuner som lykkes godt med næringsutvikling er:

* Næringsutvikling må i større grad ses i sammenheng med andre viktige kommunale innsatsområder som boligutvikling, inkludering, stedsutvikling og tilflytting.

* Offensiv kultur i lokalsamfunnet og kommunen, og kommunens evne til å engasjere og mobilisere næringslivet (utadvendt, proaktiv, oppsøkende og forståelsesfull)

* Kort vei mellom ideer og beslutning. Viktigheten av enkeltpersoners initiativ og gjennomføringskraft, i næringslivet, sivilsamfunnet, ordførere, rådmenn og kommunale ledere (krever handlingsrom og høy tillit).

* Kommuneorganisasjon som evner raskt gripe muligheter som byr seg, enten mulighet for ny etablering eller utvikling i eksisterende næringsliv (såkalt beredskap for flaks).» (3)

«For å forstå hvordan en kommunes næringsutviklingsarbeid best bør organiseres, må vi være bevist på at vi ikke snakker om en rolle – men flere – hvorav kun forvaltningsrollen er lovpålagt:

* Forvaltningsrollen: å sørge for å ivareta brede samfunnsmessige interesser i henhold til offentlige lover, forskrifter og reglement.

* Tjenesteprodusentrollen: å yte tjenester overfor lokalt næringsliv. Kan omfatte disponering av økonomiske virkemidler, næringsfond, infrastruktur, yte veiledning og rådgivning. Ofte en direkte bedriftsrettet innsats.

* Entreprenørrollen: Å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter i samarbeid med næringslivet, utvikle og følge opp strategiske planer, delta aktiv på lokale næringslivsarenaer, gjennomføre bedriftsbesøk m.m. Kjennetegnes av tilrettelegging for næringslivsvekst, og begrunnet i at det indirekte bidrar til ønsket næringsutvikling.» (2)

Erlend: Det virker som Halden kommune har enten forelsket seg eller spart seg til Forvaltningsrollen. Det er en rolle man kan dyrke i store kommuner påvirket positivt av sentraliseringseffekter. Det gjør ikke Halden, og derfor må Halden styrke handlingsrommet og tilliten til administrasjonen som Tjenesteprodusent og Entreprenør (se f.eks. til studiene av Bø i Telemark).

«Det er utviklingskulturen i kommunen som ser ut til å være nøkkelen til å skape attraktivitet, ikke å satse på de rette næringene, gjennomføre en bestem type tiltak, ha gode planer eller organisere utviklingsarbeidet på en spesiell måte. Det gjelder å ha en utviklingskultur som involverer og mobiliserer hele samfunnet. Det gjelder å ha en kommune som har tillit og skaper tillit.» (4)

«En lokal næringspolitikk som bare fokuserer på å lande store eksterne by-etableringer og trekke til seg eksterne investeringer, ofte kalt akkvisisjonsstrategi er risikabel. Det er få kommuner som lykkes. Mange kommuner vil arbeide mye og bruke mange penger uten at den store nye investeringen dukker opp. De få som lykkes med denne strategien, får stor oppmerksomhet, mens de fleste kommuner med samme strategi og innsats mislykkes i det stille. Når det plukkes ut case baser på oppsiktsvekkende sterk vekst i næringslivet, vil det oftere være slike heldige kommuner som trekkes fram.» (4)

Erlend: Herunder passer det å nevne at satsingen på batterifabrikken IKKE skal trekkes fram som et tiltak som skal gå foran behov i eksisterende næring i Halden.

«En kommune som skal ha en næringsstrategi som ikke betinger flaks, må konsentrere seg om endringer i de eksisterende næringene. Det er sjelden at nyetableringer bidrar vesentlig.» (4)

Erlend: IT-kompetansen som er og har vært i Halden samt høgskolen må sees på som en ressurs, et økosystem og en «hjørnesteinskompetanse» som må dyrkes og vedlikeholdes (se til studien av Bø). Når jeg etterlyser at Halden må legge til rette for nyetableringer, så tenker jeg mer spesifikt på å skape en by der IT-kompetansen blir ivaretatt, selvforsterkende og bidrar til nye basisnæringer. Når kompetansen ikke lenger trekkes inn i Halden sentrum, så svekkes Haldens kompetansefortrinn og skatteinntekter. Derfor trengs en aktiv rolle fra den katalysatoren som har størst insentiver for tilflytning og sysselsetting i Halden.

«Bostedsattraktiviteten synes å være langt mindre påvirket av tilfeldige hendelser enn næringsattraktiviteten. Ser vi rent statistisk på det, kan det virke som bostedsattraktiviteten er langt viktigere for befolkningsutviklingen enn næringsattraktiviteten, men for distriktskommuner er dette nok bare tilsynelatende. Sentrale kommuner som ligger innenfor kort pendlingsavstand til store arbeidsmarkeder kan skape stor pendlingsbasert innflytting. For distriktskommuner med lang vei til alternative arbeidsmarkeder vil det i de fleste tilfeller ikke være bærekraftig å skape vekst kun gjennom bostedsattraktivitet. Det vil i så fall føre til at sysselsettingsandelen i befolkningen blir stadig lavere, med de sosiale ulempene det har. Distriktskommuner er og blir avhengig av arbeidsplassutviklingen. I perioder hvor det allerede er arbeidsplassvekst i næringslivet, blir det viktigst å sørge for bostedsattraktivitet, i perioder uten arbeidsplassvekst i næringslivet, blir det avgjørende å forsøke å skape arbeidsplassvekst. Det kan virke som om det er best å satse på den attraktivitetsdimensjonen som er svakest.» (4)

«Det er derfor ikke fruktbart å spørre seg om hva som er viktigst: Næringsattraktivitet eller bostedsattraktivitet. Det er den positive vekselvirkningen mellom arbeidsplassvekst og innflytting – som gir vekst utover korte perioder.» (4)

Erlend: Jeg kjenner ikke faktiske tall på om Halden har en positiv eller negativ utvikling på sysselsetting innen IT relativt sett, men vi er altså flere som mener utviklingen de siste 20 årene i Halden er negativ. Dette bør noen i kommunen kunne supplere med faktiske tall.

«Et økende antall innvandrere starter egen bedrift, ettersom de kommer fra kulturer der det er lav terskel for gründervirksomhet. Svak tilknytning til arbeidsmarkedet, arbeidsledighet og dårlig personlig økonomi motiverer mange til å starte egen bedrift. Inntektsusikkerhet, manglende kompetanse på det å drive bedrift og tilgang på kapital er ofte barrierer for alle etablerere, uansett bakgrunn. For innvandrere kan det være ekstra vanskelig fordi de ikke kjenner lover og regler, ikke får godkjent utdanning, har språkproblemer og fordi de ofte kun har nettverk med andre innvandrere.

* Bedrifter som ansetter innvandrere med høy utdanning, samarbeider mer internasjonalt og er mer nyskapende.

* Entreprenørskap blant innvandrere kan bidra både til inkludering, sysselsetting, verdiskapning og økt stedsattraktivitet.» (1)

«Planer og refleksjoner fra suksessrike kommuner anno 2018 har mange fellestrekk:

* Nesten samtlige er opptatt av å tilrettelegge for etableringer, gjennom næringsareal og næringshus, og investert betydelig i infrastruktur. Flere av kommunene har også gitt lån og tilskudd til bedrifter som ønsker å etablere seg i kommunen.

* Mange er opptatt av å utnytte sine fortrinn relatert til eksisterende næringer, kompetansemiljøer eller geografi

* Mange av kommunene er opptatt av godt samarbeid med bland annet næringsliv og utdanningsinstitusjoner.

* Mange av kommunene peker på et spesielt behov for kompetanse og å beholde folk.

* Mange av kommunene er videre opptatt av sentrumsutvikling, offentlige tjenester, sosiale møteplasser etc.» (4)

Til sist, DS trekker også fram følgende refleksjon: «Gjør kommunen en god jobb for næringslivet?

Kommunene mener generelt at de har relativt god kompetanse på områder som har betydning for lokalt utviklingsarbeid. (…) Denne oppfatningen utfordres sterkt av synspunkter fra eksterne aktører som kommunene samarbeider med.

* 15 % av næringslivsledere mener kommunen har en god/meget god forståelse for næringslivets behov, mot 82 % av rådmenn og næringsansvarlige i kommunen.

* 20 % av næringslivsledere mener kommunens reguleringsplaner er godt/meget godt tilpasset næringslivets behov, mot 70 % av de kommunale lederne.

* 18 % av næringslivsledere mener kommunen har rask behandling på saker som angår næringslivet, mot 78 % av kommunens egne ledere.»(2)

Erlend: Det burde altså ikke være en overraskelse om det samme gjelder i Halden.

Følgende artikler og studier er hentet fra distriktssenteret.no:

1. Tilflytnings- og rekrutteringsarbeid i distriktene - en oppsummering av kunnskap

2. Hvordan rigge seg for å bli best på næringsutvikling

3. Distriktskommuner som lykkes godt med næringsutvikling

4. Suksessrike distriktskommuner anno 2018

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.