Gå til sidens hovedinnhold

Brenner for jentefotball

Artikkelen er over 8 år gammel

Marianne Hammerstad har fylt morsrollen for flere i Kvik enn bare sønnen Tormod. STEMME PÅ MARIANNE: Send HARILDSJEL 3 til 2005 eller bruk kupong i HAs papirutgave.

Det begynte med at hun selv var aktiv spiller i Kvik Halden FK fra 1988 til 1992.

– Jeg kommer fra Jevnaker og spilte på damelaget der da jeg flyttet til Halden for å gå på lærerskolen, forteller hun.

– På den tida hadde Kvik et damelag som gjorde det ganske bra, og det tok et år før jeg turte å bli med på trening. Der ble jeg skikkelig imponert. Laget hadde egen flaskebærer og dro på treningsleirer. Sånt var ikke jeg vant til fra Jevnaker, fortsetter Marianne Hammerstad og ler litt over egne minner.

Fotballfamilie

Etter å ha gjort en solid innsats på Kviks damelag fram til 1992, satte graviditet stopp for full satsing på fotball.

Tormod ble født i 1993.

Med pappa Steinar som trener, mamma som lagleder, og sønnen som aktiv fotballspiller, brukte familien Hammerstad mye av tiden sin på Kviks anlegg på Strupe.

– Vi er en skikkelig fotballfamilie, sier Hammerstad.

Tre årganger

Samtidig startet Marianne med det som hun nå er nominert til «Årets ildsjel» for, nemlig engasjementet rundt aldersbestemte fotballag for jenter.

– Jeg begynte med jenter i første og andre klasse på midten av 2000-tallet. Det er denne aldersgruppen jeg har fortsatt å drive med jentefotball for samt utvidet nedover til siste halvår i barnehagen. Noen ganger har jeg også ansvaret for jentene i tredje klasse. Nå er det 23 jenter på treningene, forteller Hammerstad.

Utvidet høsttrening

J7/8 trener hver tirsdag i vinter. Innimellom er det cuper i helgene, og i sommerhalvåret er det kamper en gang i uka i tillegg til trening.

I vinter har Marianne tilbudt åtte- og niåringene på laget å trene på torsdag siden mange av dem ikke kunne på tirsdag.

– Det er stor forskjell på gutte- og jentefotball. Jentene deltar gjerne på flere aktiviteter i tillegg og har som oftest ikke mål om å bli best i verden. Når flere av de største jentene ikke kunne trene tirsdager, ville jeg gi dem en egen treningsdag i stedet for at de skulle gå uten treningstilbud en hel vinter og i verste fall slutte på laget, forteller Hammerstad.

Herlige jenter

Å være lagleder er mye mer enn å være på trening og kamp.

– Det skal sendes mail, nettsiden skal oppdateres, påmeldingsfrister skal følges opp, dugnadslister skal føres og lagoppsett skal lages. Og når jentene kommer på trening, har de masse på hjertet som de vil fortelle. De er herlige, sier Hammerstad og forteller en søt historie fra da Strupe var en anleggsplass.

– Da måtte jentene gå på do i skogen, og en gang kom de gledesstrålende tilbake med blomster som de hadde plukket til meg. Det er jammen ikke rart at man blir glad i dem, sier hun.

Positiv innstilling

For jentene på laget til Marianne, er det aller viktigst å ha det gøy når de spiller fotball. Det å vinne kommer i andre rekke.

– Jentene er fornøyde uansett. Vi prater alltid sammen etter kampene for å høre hva vi syns gikk bra, og jentene finner positive ting å si om seg selv eller lagvenninnene. Det er kjempemoro å være sammen med dem og glede seg over det samme som dem. Jeg har absolutt ingen planer om å gi meg med jentefotballen, og jeg er både overrasket og glad for å være nomiert til «Årets ildsjel», sier Marianne Hammerstad.