Eivind Hellkås Kolstad er ny Signert-skribent i HA. Han er tidligere FAU-leder ved Os skole, og har markert seg som en tydelig stemme i lokale debatter. Han er utdannet økonom, og har jobbet over 20 år i industrien i Østfold. Dette er han først bidrag.

I mangel på alternative steder, forum eller plattformer for å ytre sine meninger, ser jeg at Facebook har blitt stedet hvor haldensere ytrer seg. Her er også en rekke folkeaksjoner som er MOT blitt etablert de siste årene. «Glad i Os» ble etablert i 2018, hvor gruppa var MOT riving av den gamle skolebygningen på Os. Sist høst ble gruppa «Stans utbygging av Tyska og Hollenderen i Halden!» etablert for å stoppe utbyggingsplanene der. Samme høst ble gruppa «La Bøkeskogen mellom Skonningsfoss og Våkemark leve!» etablert i forbindelse med Norske Skog sitt ønske om å bygge ut Saugbrugs. Alle disse gruppene samler framfor alt motstandere. Her finnes ikke en balansert debatt – de aller fleste i gruppene er enige om å være MOT og det letes med lys og lykte etter nye argumenter og personer og miljøer som er MOT. Disse gruppene framstår derfor mest som rene «ekkokammer».

I dag er mye av debatten, der flere sider av en sak diskuteres, flyttet til HA sine Facebook sider. Her finner man heldigvis en noe mer balansert debatt hvor det også er rom for dem som er FOR. Dessverre helt uten representasjon fra kommunen, og i altfor liten grad, fra politikerne. Nå skal det sies at i Halden, er det alltid langt flere som deltar i debatter når man er MOT en sak, enn når man er FOR en sak. Det er kanskje en årsak til at Halden er blitt omkampenes by. Når støvet har lagt seg, som i Os saken, er det få igjen på vollene som støtter oppunder den egentlige saken. Os prosjektet dreide seg ikke om å bevare en bygning, men om å skape et oppvekstsenter for barn med ny skole, idrettsarena og basishall i sentrum. Nå, derimot, er engasjementet rundt Os-prosjektet nesten fraværende. Hvor er jubelen? Hvor er gleden og interessen over at vi endelig skal få en moderne skole og idrettsanlegg midt i byen, med den gamle skolebygningen som en del av anlegget? Isteden er jeg redd for at vi får nok en omkamp nå på senvinteren, hvor enkelte som i sin tid var mest for dette prosjektet, nå plutselig ikke ønsker prosjektet lenger.

I plan- og bygningsloven forstås medvirkning som enkeltpersoners og gruppers rett til å kunne delta i, og påvirke offentlige utrednings- og beslutningsprosesser, som blant annet berører utvikling av byen. Medvirkning er en grunnleggende forutsetning for et lokaldemokrati, og skal gi befolkningen mulighet til å delta i og å planlegge sin framtid. Dette er viktig for å ta vare på felles verdier og grunnleggende levekår i et bærekraftig samfunn.

Plan- og bygningsloven krever at innbyggerne skal tas med i planleggingsprosesser, men prosessene for medvirkning i Halden er ikke gode nok. Det taper både utbyggerne og innbyggerne på. Det vi ofte ser her er at innbyggere i stor grad ikke får med seg høringer som publiseres på kommunens nettsider. Videre evner nok ikke planene å kommunisere innholdet på en slik måte at innbyggerne har mulighet til å forstå hva konsekvensen av planer er. De kan da ha kommet langt på vei, masse penger er brukt, og planene blir vanskelige å endre på. Samtidig klager utbyggere over sen behandlingstid både administrativt og politisk. Enkelte er nok i tillegg taktiske og har økonomiske muskler til å vente til at politiske skifter åpner opp for tidligere skrinlagte planer. Det er ikke kommunens oppgave å sikre kortsiktig profitt for enkelte aktører, men å sikre en langsiktig og bærekraftig utvikling av byen vår.

Mye av debatten som pågår rundt byutvikling, i ulike fora på Facebook, ser ut til å skje blant folk på 40+. I tillegg skrives mange av de skarpeste leserinnleggene MOT ting av menn over 60 som hevder å ha greie på hva dagens unge vil ønske seg i framtida og hvordan samfunnet og verden vil se ut om 30–40 år. Mange av innleggene kan være gode, men det er stor fare for at det ikke gir oss et bredt nok bilde til å basere framtida på. Jeg håper at de unge, de som skal overta denne byen, i økende grad blir involvert i debatten. Det er dem som vi ønsker at skal komme seg ut for å studere, bli kloke, kreative og ressurssterke. For så å komme tilbake til byen vår for å bosette seg, arbeide, etablere virksomhet, delta i organisasjonsliv og stifte familie – til å bidra til at Halden blir en enda bedre by.

Hvordan evner administrasjonen og politikere i Halden med å kommunisere og å ha dialog med oss innbyggere? Med raske googlesøk mangler det ikke på ressurser og verktøy for at en kommune skal kunne involvere innbyggerne sine. Hvorfor blir de ikke benyttet? Folketråkk er et verktøy for å få barn og unge involvert i byutvikling. Verktøyet er for bruk i skolene. Nasjonalt veikart for smarte og bærekraftige byer og lokalsamfunn, burde fenge i «Smartbyen» Halden. Begge disse verktøyene er utviklet av Design og arkitektur Norge, og kan lastes ned og benyttes nå.

Flere kommuner har med hell etablert byutviklingsforum, eller Bylab som Hamar valgte å kalle det, der man på faglig grunnlag kan diskutere byutvikling? Et sted hvor ting ikke er svart/hvitt, men hvor man kan komme med forslag til forbedringer og ikke bare ødelegge ideer. Og hvor administrasjonen kan få viktige innspill fra innbyggere som er opptatt av å bevare, fra eiendomsutviklere som ønsker å bygge, fra fagmiljøer som kan vise muligheter og begrensninger, ungdom som kan vise fram sine ønsker for byen, fra politikere som har visjoner og ikke minst fra ansatte i kommunen som sitter med verdifull kunnskap og kompetanse. Enkelte har også tatt til orde for å etablere «Speakers Corner» hvor folkevalgte og innbyggere kan møtes til dialog og meningsutveksling i ordnede former.

Halden har enestående muligheter hvis vi sammen står bak en utvikling som baserer seg på vår historie, vår kultur og vårt engasjement. Vi trenger ikke gjøre som alle andre, men vi må skaffe oss bedre kunnskap om hvordan vi kan utvikle byen vår for framtida, og hva det er viktigst å bevare i byen vi allerede har.

Vi trenger å skape litt historie for framtida også.