Like før presidentvalget i 2008 var jeg i Washington DC. USA holdt pusten. Var det mulig at denne nasjonen kom til å velge sin første svarte president?

Svaret vet vi. Barack Obama vant. To ganger. Mange savner ham. Ikke minst i Europa.

Men ikke alle. Donald Trumps seier åtte år senere kunne ikke tolkes som noe annet enn en protest. Ytterligere fire år er gått. I skrivende stund er det ikke avgjort om han blir gjenvalgt eller ikke. Han overrasket verden. Igjen. At han faktisk skulle kunne komme i vinnerposisjon igjen hadde få trodd. I Europa. Men var det noen grunn til å bli overrasket?

USA – «Land of the free, and home of the brave». På mange måter demokratiets vugge. Nå rister det i nasjonens grunnvoller. Den amerikanske drømmen er død. Frihetsgudinnens flamme har tilsynelatende sluknet. Et stadig økende antall fattige sliter. Det er blitt ekstrem forskjell på fattig og rik. By står mot land. Rød står mot blå, og den sittende presidenten er en løs kanon på dekk. En som verken evner eller tilsynelatende er interessert i å samle en nasjon. En nasjon med et folk som på alle måter synliggjør behovet for nettopp det; Å bli united. Å bli The United States of America.

Jeg har med stigende uro, episode for episode sett på Thomas Seltzers glitrende serie på NRK: «UXA». Den har dokumentert en virkelighet jeg ikke visste eksisterte. Den har vist oss splittelsen og forskjellene i dagens USA. Og den har også pekt på årsakene til at fattigdommen og motsetningene har eksplodert. Søsken snakker ikke sammen. Det er elendighet. Svart og hvitt. Uten gråtoner. De som ønsker å samle når tilsynelatende ikke fram.

Demokratenes presidentkandidat Joe Biden forsøker. Om han til syvende og sist vinner, så gjenstår det å se om han kan lykkes. For meg framstår han mer som en snill og velmenende gammel bestefar. Jeg tror ikke det er nok. Det er trist at demokratene ikke kom opp med en bedre kandidat denne gangen heller.

Jeg savner Barack Obama. Og jeg er ikke alene.

USA har en president som ikke forholder seg til demokratiet. Som er verdens dårligste taper. Som sier han har vunnet før alle stemmene er ferdig opptalt. Som sier han skal ha omkamp. Som sier at valget er juks og bedrag. USA har en president som øyensynlig bare tenker på seg selv, som vil isolere nasjonen. Han er i ferd med å bli en like stor konspirasjons teoretiker som mange av dem som stemmer på han.

Det er farlig. Våpensalget har eksplodert. Voldsbruken også. Halvmilitante grupper «takes to the streets». Det mumles om både opptøyer og borgerkrig. Det er pengemakta som råder. Og det tegner ikke bra.

NRK elsker den amerikanske presidentkampen. Det ruller og går. Time etter time. Dag etter dag. Og jeg forstår det. Det er spennende og bra TV. Men også trist. En fortvilet kjenning i Minnesota sender meg meldinger på Messenger: «If it wasn`t for Covid, I would move to Norway. This is a sad day!»

Gud hjelpe Amerika!

Og jeg savner Barack Obama ...