MENINGER Butikkene forteller meg noe viktig. KIWI og COOP hevder samfunnsansvar. REMA vil være best. Handle dyrt er dumt? Hvem vil være dum? SPAR skyter lokkepriser. MENY vil ha meg som alliert. Konkurranse? Priskrig! Krig; et trist ord. EUROPRIS gir meg mer til overs. Alle fokuserer på meg og mitt: Min lojalitet mot privatøkonomi. Klokt å handle billig hos dem. Men jeg forstår: Sted likegyldig.

Hvem skal jeg gå til? Kjedene gir fasit: Min lojalitet er overfor meg; forpliktet på egen lommebok. De tar heller jo ikke ansvar for hverandres eksistens. Helst vil de monopol uten konkurrenter. Det tales varmt om konkurranse når konkurrenten etablerer seg. Man har ikke annet valg. Konkurranse er sunt, men alle er seg selv nærmest. Jeg lærer: Billigst er viktigst, uansett hvor!

Ved bilkjøp gjelder flere forhandlere i fylket. I husholdning ELKJØP, POWER, CLAES OHLSON, JERNIA i tre Østfoldbyer. Betale tusener ekstra? Kjedene innprenter min lojalitet mot meg selv: Dropp de andre, kom til oss! Jeg lærer fort: Lojalitet til egen økonomi; geografiløst og grensesprengende.

Jeg vil også ha mest ved salg. Boligsalg: Høyeste bud vinner, ikke den som trenger husvære. Mest for minst. Bilkjøp; best innbytte, minst imellom.

Min egolojalitet ved kjøp og salg er nesten nådeløs absolutt.

Jan Boye Lystad

Svenskehandelen stoppet. Omsetning i Norge når rekorder. Men markedskreftene? Forretningslivets egne regler: Etterspørsel øker prisen, stort utvalg senker den. Norge fikk uventet monopol, og uten konkurranse stiger priser i takt med etterspørsel. Kjent fenomen. Tilbud, etterspørsel og konkurranse er nøkkelen til pris opp eller ned. Hvis priser ikke stiger i disse dager, er reglene forklart ugyldige.

Markedet oppfordrer til billighandel for min skyld. Greit. Mange av meg utgjør en nasjon egotrippere. Samtidig vil jeg tjene mest på kortest tid. Vi er en nasjon kortsiktige profitører. Raske investeringer uten miljøhensyn. Politikere konkurranseutsetter, privatiserer og selger arvesølvet, bare for å oppleve det blir langsiktig dyrere og dårligere kvalitet. Private er seg selv enda nærmere enn det offentlige. Elementært. I denne ”keiserens nye klær” mentalitet smykker vi oss nå med en illusjon av økonomisk vekst og nye handlevaner. Men det vil reversere. Vi har ikke kledd oss i noe som helst. Foreløpig er vi bare på vent, i strid med oss selv og risikerer fallet.

Som vi sår, høster vi. Markedet hyller individualisten og lenker lojalitet til billigst. Stengte grenser gir derfor heller ikke ny kjøpsmoral, og ”uten konkurranse” øker priser. Lav pris ved høy omsetning er regelen som forties. Individualistens prisjakt og andres begeistring over uventet økonomisk vekst kan samles i utsagn fra Boka: Begjær etter penger er roten til alt ondt. Ingen nøkler låser inn det begjæret, men det kan styres ved universalnøkkelen ”følg pengene”. Prisreduksjon ved høy omsetning gir også høyere omsetning og må trumfe vekst ved midlertidig monopol. Næringslivet konkurrerer. OK. Myndighetene har visst lenge hvordan Norge kan utkonkurrere Sverige og EU. Korona har synliggjort for velferdsstaten et dilemma vi visste om. Samtidig har jeg solidarisk medfølelse med handelsstanden og forpliktelse overfor egen økonomi. Jeg vil velferdsstaten, egen og andres arbeidsplass og samtidig ha mest igjen selv over alt. Det er mer enn OL-floka, men jeg hopper likevel bare på stedet opp og ned.

Min egolojalitet ved kjøp og salg er nesten nådeløs absolutt. Markedet er læremester. Begjæret etter penger er likegyldig til hvem som har sydd plagget eller utvinning av råstoff til batteriet i elbilen. Begjær etter penger? Jeg? Liker ikke begrepet. Treffer ubehagelig. Bedre med omskriving handle billig og spare. Dessuten er sparing, kjøp og salg legitimt i å forvalte tilværelsen. Samfunn er tross alt penger i omløp. Hvem snakker høyt om sine møter med seg selv i døra? Livet mitt består av gråsoner. Verden også.

Sverige og EU vil åpne igjen. Om myndighetene handler før den tid? Jeg handler slik jeg har lært om billigst, lojalitet og forpliktelse. Kiwi kjøpmann Tomas Halvorsen formulerer innertieren i HA: ”Vi må tenke på vår egen økonomi først og skape arbeidsplasser i Norge”. Nettopp, men vrien kombinasjon for kunder med prioritet privatøkonomi. Halvorsen fant døra, men nøkkelen ligger nok et sted noen helst ikke ønsker å finne den.