Gråbein og fargeklatt

– Rune har gitt bort hundrevis av kilo med godteri til Kirkens Bymisjon, skriver Trond Henriksen.

– Rune har gitt bort hundrevis av kilo med godteri til Kirkens Bymisjon, skriver Trond Henriksen. Foto:

Av

– Rune var en fargerik fyr med stort hjerte og elskverdig humor, skriver Trond Henriksen om Rune Gråbein Svendsen som gikk bort fredag.

DEL

MeningerDet var svært uventa og vondt da meldingene om Rune Gråbein Svendsen sin bortgang dukket opp i dag. Jeg kjente på en sørgelig tomhet, at Rune ikke lenger skal traske rundt med fotoapparatet en onsdags ettermiddag, eller sitter med kaffekoppen på Pizza Expressen eller Tistasenteret, vil bli et stort savn. Rune var en fargerik fyr med stort hjerte og elskverdig humor. Rune var alltid flink til å hedre mennesker som var gått bort, så derfor fortjener du virkelig noen ord tilbake.

Mitt første møte med Rune skjedde i et intervju på Radio Prime sommeren 2013. Han hadde fått mye oppmerksomhet i Fredrikstad Blad etter å ha blitt mobbet på grunn av vekten. Kallenavn som «Fatso», «Feiten», «Blekfete faen» og Smørbukk, er noe som har fulgt han gjennom livet. Jeg husker det som gjorde inntrykk og var gjenkjennelig fra eget liv, var når han sa; – Det er min sterke psyke og humor som har reddet meg. Det er ikke alle som er så heldig at de er utstyrt med det.

Hadde ofte besøk av Rune i Radio Prime. En kopp kaffe og liten prat, eller en tur på lufta med trafikkmeldinger. I senere tid har jeg skjønt at Rune faktisk var en flink reporter og dyktig med pennen. For ikke å snakke om fotoapparatet som spesielt kokte på Fisketorget en onsdags sommerkveld. Hans store kjærlighet og lidenskap til gamle amerikanske biler er gjengitt med tusenvis av bilder. Har du ikke blitt fotografert av Rune, da har du dessverre ikke en bil med sjel, eller så kan du aldri ha vært i Halden?

Jeg var veldig begeistret for en annen lidenskap Rune var i besittelse av. Kjærligheten til dyra! Rune gikk i ulvediskusjoner med hud og hår, ble vanvittig sint over dyremishandling og hadde kverka de som hadde rørt pusekattene hans. Rune var kjent som en direkte mann. En spade var en spade, selv om han kanskje slo noen i hodet med den også. Det var ikke alt hva Rune har skrevet som jeg heiet på, men vi var i grunnen enig om å være uenig. Hvis man stenger døra for alle som ikke mener det samme, så vil man bli fattig på mange andre områder. Tenk å ha måtte gå glipp av all humoren som var lagret i denne mannen? Det hadde vært et stort tap.

Jeg vil nok huske Rune som en gladgutt og seriøs humorist. Hvor mange lattertårer har jeg ikke felt over forvrengte hilsninger på messenger. Han var kreativ, omtenksom og til tider jævla morsom. Vi hadde noen vakre «mobbeøyeblikk» på Facebook som vil bli husket.

Jeg vil også huske deg som et menneske med stor empati. Jeg vet ikke hvor mange hundre kilo med godterier du har gitt til Kirkens Bymisjon og Kafé Møtestedet. Du hadde et stort hjerte for dem som ikke hadde det så lett og jeg vil savne kaffekoppene med deg. Jeg kunne ofte relatere deg til det fine ordtaket «Ingen er bare det du ser».

Jeg er takknemlig for å ha møtt deg på min vei. Du har beriket min hverdag og gitt gode minner til resten av mitt liv.

Trond Henriksen - Fred med minnet!

Artikkeltags