Derfor blir det ikke folkeavstemning

Bra frammøte: Det var mye folk på folkemøtet om kommunesammenslåing i Aremark, men de får ikke si sin mening i en folkeavstemning. Begge Foto: Alaa Talli

Bra frammøte: Det var mye folk på folkemøtet om kommunesammenslåing i Aremark, men de får ikke si sin mening i en folkeavstemning. Begge Foto: Alaa Talli

Av
Artikkelen er over 2 år gammel

Politikerne i Halden og Aremark er enige om at det ikke er behov for noen folkeavstemning om kommunesammenslåing.

DEL

På folkemøtet på Furulund i Aremark onsdag kom det en del reaksjoner på dette. Blant annet var det en sjelden politisk enighet mellom Rødt og Fremskrittspartiet, som begge gjorde det krystallklart at de mente det hadde vært riktig med folkeavstemning.

  • Les også:

  Aremark Høyre: Kan vi stole på Arbeiderpartiet i Halden?

– Jeg kan ikke forstå at vi ikke skal ha en folkeavstemning om en sak som er så viktig for Aremark. Det finnes ingen saker som er viktigere for Aremark enn spørsmålet om kommunesammenslåing, sa Stein Wahlstrøm, en av tilhørerne på folkemøtet.

Vet det ville blitt nei

Aremarks ordfører Geir Aarbu, sier dette til HA dagen etter folkemøtet.

– I utgangspunktet er også jeg for en folkeavstemning men det er flere grunner til at vi likevel har valgt ikke å ha det. Vi kjenner innbyggerne i Aremark så godt, og er helt sikre på at svaret i en folkeavstemning vill blitt nei. Derfor ser vi ingen grunn til å bruke ressurser på en slik avstemming, sier Aarbu.

Han sier videre at han tror valgdeltakelsen ville blitt lav, spesielt med tanke på folkeavstemningen i vindmøllesaken, hvor politikerne ikke fulgte folkets råd.

I stedet for folkeavstemning vil Aremark satse på en innbyggerundersøkelse.

– Vi tror faktisk det vil gi oss et bedre og bredere grunnlag for hva innbyggerne mener. Det blir mer utfyllende enn bare en folkeavstemning, mener Aarbu.

Følger Aremark

Haldens ordfører, Thor Edquist, sier at spørsmålet om sammenslåing er mye viktigere for Aremark og at Halden ikke ser noe behov for folkeavstemning, så lenge ikke Aremark gjør det.

– Men for at prosessen skal bli lik i begge kommuner, kommer også vi til å kjøre en tilsvarende innbyggerundersøkelse, sier Edquist.

Det er for øvrig ingen hemmelighet at Aarbu ikke ønsker noen sammenslåing med naboen, mens Thor Edquist gjerne vil ha med seg Aremark på laget.

– Jeg tror det hadde vært fornuftig. Vi er allerede en naturlig region og det ville gitt oss større gjennomslag mot sentrale myndigheter, argumenterer Edquist.

Helt nye tall fra departementet

Ifølge Aremark-rådmann Jon Fredrik Olsen vil ikke Aremark tape like mye på å stå alene som først antatt.

Aremark har hele tiden forholdt seg til at de vil tape omkring fem millioner kroner i årlige inntekter, dersom de forblir en egen kommune.

– Men dette er endret i de siste tallene som har kommet fra departementet i dag. Med de siste tallene vil vi bare tape halvannen million i året, hevdet Aremarks rådmann på folkemøtet.

I Halden ville man ikke umiddelbart gå god for disse tallene og Haldens rådmann Roar Vevelstad jobber med å undersøke dette nærmere.

– Dersom dette stemmer er det faktisk slutten for kommunereformen i Norge, mener Vevelstad.

Aremark-ordfører Geir Aarbu ser på dette som gode nyheter.

– Jeg er svært overrasket, men stoler på rådmannen vår. Dette er gledelige nyheter for Aremark. Vi hadde senest tirsdag et møte hvor vi drøftet innsparinger på seks millioner. Dersom tallet i stedet blir halvannen million er det svært bra for oss, og gjør meg enda mer sikker på at Aremark bør forbli en egen kommune, sier Aarbu.

Han regner med tallene er riktige.

– Det virker som de har moderert seg ganske mye. Det eneste faremomentet nå er tvang, men de har hele tiden sagt det skal være frivillig, sier han.

Artikkeltags