Gå til sidens hovedinnhold

Halden-forfatters hemmelige sønn står fram

Artikkelen er over 5 år gammel

Yngvar Svendsen (79) på Raufoss i Oppland har en tilknytning til Halden som hittil har vært totalt ukjent. Hva skjer nå med arven etter Frithjof E. Bye.

Under Haldens 350-års jubileum i fjor ble tistedalsforfatteren Frithjof E. Bye (1900–1970) minnet med stor kulturkveld. Nå i vår gikk hans datter Solveig Bye Havstad bort, og nå viser det seg at hun ikke var forfatterens eneste barn. Bye hadde også en sønn, som familien valgte å holde hemmelig helt siden han ble født i 1937.

Han heter Yngvar Svendsen (79) og bor på Raufoss i Oppland.

Advokatmøte i Halden

Sist helg var han sammen med sine tre barn Ola og Trond Narten Svendsen og Eva Narten Høberg på besøk i Halden hvor de i advokatmøter dannet seg et bilde av den arvesituasjon som er oppstått etter Solveig Bye Havstads bortgang.

Ikke minst gjelder det den særpregede eiendommen Lilleøya i Femsjøen, hvor den kjente tistedalsforfatteren skrev romantrilogien der skogskjempen Alv Udda, armodssliterne ved sagbrukene i Tistafossen, trelastadelen i Fredrikshald og vibrerende kjærlighetsscener er forlokkende innhold.

Saken er nå til behandling i Halden tingrett.

Forhold til slumsøster i Frelsesarmeen

Et forhold som ble holdt strengt hemmelig av familien Bye helt fram til Yngvar Svendsen og hans datter Eva Narten Høberg nylig brøt stillheten, er at Frithjof E. Bye innledet et forhold til slumsøster Klara Svendsen en gang i 1930-åra.

Hun var stasjonert hos Frelsesarmeen i Halden og Tistedal og en av hennes oppgaver var å yte hjelp til Frithjofs mor Trine Olava Bye, som da var pleietrengende.

Ble sent på pikehjem i Drøbak

Frithjof var gift med Otilie og de hadde datteren Solveig, som ved disse tider var 12 år.

Da Klara Svendsen ble gravid, ble det satt i gang tiltak fra hennes arbeidsgivers side, slik at Frelsesarmeens medarbeidere fikk ordnet plass for henne på et hjem i Drøbak for piker i «Ulykkelige omstendigheter», som det het på den tiden.

Familien Svendsen vet at Frithjof besøkte henne før fødselen, men ikke siden.

Han møtte aldri sin sønn Yngvar Svendsen, men det kom presanger til jul og til fødselsdager fra Tistedal. Farskapet ble altså akseptert.

Gutten vokste opp sammen med sin mor hos besteforeldrene på Raufoss, hvor han fortsatt bor.

Slo seg til ro med hemmeligholdet

Selv om Yngvar Svendsen alltid har hatt vanskelig for å forstå familien Byes store redsel for at det de kalte for «familiens store sorg» skulle komme for en dag, slo han seg til ro med hemmeligholdet.

Lapp i lommeboka

Det høres også med til denne spesielle familiehistorien at Frithjof valgte å hemmeligholde farskapet. Men ved sin død i 1973 hadde han etterlatt en lapp i lommeboka med beskjed om at kona Otilie måtte «hilse så mye til en troende ung mann, Yngvar Svendsen, på Raufoss.»

Ifølge Solveig var det naturlig nok flere i Tistedal, også utenom familien, som kjente til det inntrufne. I familien var det bare Otilies søster og Frithjofs bror Thorleif som var orientert.

Etterlyser noveller og fortellinger

Da familien Svendsen var samlet ved minnerelieffet i Tistedal sist helg, uttalte de at de er svært stolte over Frithjof E. Byes forfatterskap, og at de vil arbeide for å finne løsninger for ivaretakelse av eventuelle originalmanus, tegninger og malerier for ettertida.

Eva Narten Høberg er interessert i opplysninger om noen i haldendistriktet kjenner til eventuelle noveller og fortellinger signert Bye med tanke på en fornyet utgave av biografien «Forfatteren nord i sjøen» hvor nytt materiale kan bli publisert. Hun vet at Bye skrev for flere ukeblader og julehefter i tillegg til lokalavisene i Halden.

Minnefondet avventer retten

På spørsmål til styreleder i Otilie og Frithjof E. Byes Minnefond, tidligere fylkesmann i Oppland Knut Korsæth, om hvor arvesaken står etter Solveig Bye Havstads bortgang, svarer han at fondet nå avventer Halden tingretts vurdering.

- De spørsmål fondet har stilt til tingretten går på hvilke krav og formelle råd gis med hensyn til krav/sikringer av boet? Hva bør Stiftelsen foreta seg i den aktuelle situasjonen og kan Stiftelsen be om at booppgjøret bringes inn for skifteretten?

Hva med Lilleøya?

Styret er opptatt av at fondets vedtekter får en juridisk vurdering. I vedtektene heter det blant annet at et av fondets formål er å administrere rettighetene til Frithjof E. Byes forfatterskap etter Solveig Byes bortgang. Det heter også at et av formålene er å virke for at forfatterskapet blir holdt levende i framtida i Halden og Aremark og blant forfattere og bildekunstnere, gjennom tildeling av midler til formål som støtte opp under dette.

- Hvordan ser du på Lilleøyas framtid?

- Fondsstyret har tidligere antydet overfor Halden kommune et mulig kultursenter til almen benyttelse og en omregulering i den forbindelse. Et offentlig boskifte burde kunne klargjøre slike forhold, sier Korsæth.

PS! Oddvar Rakeng som har sendt inn denne artikkelen til Halden Arbeiderblad, er selv styremedlem i minnefondet etter Frithjof E. Bye.

 

Fakta om Frithjof E. Bye

Frithjof Eugen Bye ble født 18. februar 1900 og døde 73 år gammel i 1973. Han var en norsk forfatter fra Tistedalen i Halden.

Bye var kjøpmannssønn og drev selv manufakturforretning (klesbutikk) i en del år før forfatterambisjonene til slutt tok overhånd i krigsårene 1940-1945. Da lukket han samtidig butikkdøra for godt.

Bokdebuten kom i 1942 med romanen "Sør i landet nord i sjøen" på forlaget Aschehoug. Så kom det ytterligere to romaner i etterkrigsårene, "Fredløs fred" i 1946 og "Ættens makt" i 1948.

Samlet hadde Bye et opplag på 33.000 eksemplarer og ble utgitt på syv forskjellige språk.

I tillegg hadde han en rekke fortellinger og noveller på trykk i ukeblader og i lokalpressen, inkludert Halden Arbeiderblad.

Hovedpersonen i romantrilogien til Bye er Alv Udda. Inspirasjonen til den karakteren ble hentet fra Aremark.

Kommentarer til denne saken