Tilbake til 1700-tallets Fredrikshald

Carl-Arne Meyer Melin stilte i tidsriktig antrekk. Han har en stor privat samling av hatter, parykker, glitrende barokkantrekk og militæruniformer.

Carl-Arne Meyer Melin stilte i tidsriktig antrekk. Han har en stor privat samling av hatter, parykker, glitrende barokkantrekk og militæruniformer. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Musikk, antrekk og instrumenter var tidsriktige da blåseensemblet inviterte til konsert fra da de ble dannet.

DEL

- Fantastisk, utbrøt en entusiastisk Carl-Arne Meyer Melin.

Den Anno-aktuelle haldenseren er riktignok veldig subjektiv i sin omtale av musikk og tidsperiode siden han lever og ånder for for barokken og 1700-tallet. Men for tilhørere med et gjennsomsnittlig forhold til den musikken blant andre Bach og Händel skrev, er "fantastisk" ikke altfor overdrevet.

Mange store komponister

Anledningen var konserten "Anno 1734" som Det Norske Blåseensemble arrangerte i Fredrikshalds Teater torsdag kveld.

Et litt over halvfullt teater fikk både se og høre toner og instrumenter fra tida da ensemblet ble dannet.

De profesjonelle musikerne vartet opp med musikk av i tillegg til nevnte komponister, blant andre Jean-Philippe Rameau, Antonio Vivaldi og Georg von Bertouch.

Sistnevnte skrev mye av musikken sin på Akershus festning hvor han tjenestegjorde som kommandant fra 1719 til 1740. I Fredrikshalds Teater spilte fløytistene Inger Johanne Berg og Linn Cecilie Aasvik en sonate skrevet av den tyske komponisten.

Lyden av 1700-tallet

Blåseensemblet stilte med kopier av fire ulike bariokkinstrumenter på torsdagens konsert.

Naturhorn, barokktrompet, trombone og cembalo satte alle preg på musikken, og særlig cembalo må kunne kalles lyden av 1700-tallsmusikk.

Store norske leksikon skriver at cembalo var det viktigste klaverinstrument på 1400–1700-tallet ved siden av klavikord. På cembalo, som gjerne har samme form som et flygel, blir strengene knipset med små lærtagger eller fjærer som står i forbindelse med tangentene.

Interessert hele livet

Kveldens mest oppsiktsvekkende antrekk sto nevnte Meyer Melin for. Han har en stor privat samling av hatter, parykker, glitrende barokkantrekk og militæruniformer, og før konserten "Anno 1734" startet, sto han i døra og ønsket alle velkommen.

Det var umulig ikke å la seg imponere av antrekket.

- Interessen for kostymer har jeg hatt siden jeg var liten. Da jeg lekte pirat, var jeg veldig opptatt av at alt skulle se bra og ekte ut. Det ga mamma til tider voldsomt hodebry. Da jeg så antrekket til Dustin Hoffman som kaptein Hook i "Hook" fra 1991, ble jeg skikkelig frelst, forteller Melin.

Jo mer, jo rikere

Nå utgjør han og en gjeng kamerater en gruppe som alle deler 1700-tallsinteressen.

- Vi har vært statister i skuespill og deltatt i andre sammenhenger der vi kan bruke antrekkene og kunnskapen vår. For dette handler ikke bare om klær. Det handler om historien, kontrastene i samfunnet, adelskap og velstand. Vi vil vise hvordan det var å leve på den tiden, sier Melin.

Antrekket fra Fredrikshalds Teater var et konservativt antrekk i 1734, men viser hvordan eliten i Norge kledde seg.

- Peder Colbjørnsen her i byen var antrukket på denne måten. Jo større hatt, lengre parykk, høyere skoheler og flere lag med stoff, jo rikere var du, avslutter Carl-Arne Meyer Melin.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags