Gå til sidens hovedinnhold

Framtidas arbeidsliv kan bli en «gamechanger» for byer som Halden

SIGNERT

Fasiten for å tiltrekke seg nye innbyggere med høyere utdanning beskrives ofte å være at man må kunne tilby dem arbeid. Dette var helt riktig å tenke fram til veldig nylig. Men alt vil ikke bli som før etter korona – særlig ikke arbeidslivet.

Kan man bo i Halden og jobbe i Oslo? Blir det for langt? Dette er noe mange utflyttede haldensere har vurdert når de har tenkt på å flytte hjem. I framtida blir kanskje spørsmålet om man kan bo i Halden og jobbe i Bodø eller Singapore.

I 2001 flyttet jeg tilbake til Halden etter flere års opphold i utlandet og i Oslo. Det var stas å ha råd til en stor enebolig som ung, nyetablert småbarnsmor – noe vi aldri kunne ha fått til i Oslo. Min daværende samboer beholdt jobben sin i Oslo, mens jeg måtte finne meg jobb i Halden siden det ikke var praktisk mulig for begge å skulle pendle. Hjemmekontor var ikke noe som var vanlig.

I 2019 jobbet jeg i Fredrikstad og hadde en del hjemmekontor. Da det ble bestemt at min arbeidsplass skulle flyttes til Oslo, måtte jeg vurdere om det var noe jeg ville være med på. Svaret ble nei. Jeg synes det ble for langt å reise, selv om jeg kunne fortsette med delvis hjemmekontor. Videomøter var ikke noe som var vanlig.

På grunn av covid-19 har tekniske løsninger for digital samhandling og møter blitt utviklet og implementert i rekordfart.

De fleste firmaer har nå vent seg til å ha små og store videomøter og digitale workshops og konferanser. Kanskje har det vært litt uvant i starten fordi man skulle lære seg ny teknologi – huske å rekke opp en digital hånd, ikke snakke i munnen på hverandre, huske på å slå på lyden når man skal snakke og slå av lyden når man ikke skal snakke. Det krever en helt annen møtedisiplin og møteledelse enn fysiske møter, men det er utrolig hvor fort man lærer seg og venner seg til nye ting hvis man bare må og teknologien blir lett tilgjengelig.

Det har lenge vært arbeidstakere som sitter i en helt annen kant av landet eller i en helt annen kant av verden og jobber for et firma langt unna, gjerne som konsulenter. For eksempel i IT-bransjen har det vært vanlig med bruk av utviklingsressurser i Asia og/eller Øst-Europa lenge.

Men i de fleste bransjer har ikke dette vært veldig utbredt. Det kan være i ferd med å snu i rekordfart etter covid-19 og arbeidslivseksperter har allerede konstatert at dette vil endre måten vi jobber på for alltid.

Endringene og de nye vanene skaper et nytt, mer digitalt – og ikke minst et mer fleksibelt arbeidsliv. Hjemmekontor, digitale møter og mindre arbeidsreiser kommer til å bli en større del av den nye normalen.

En analyse av europeiske land viser at mellom 35 og 45 prosent av befolkningen i Tyskland, Danmark, Frankrike, Sverige og Nederland jobber med oppgaver som det er mulig å utføre hjemmefra. Og halvparten av alle jobber i Norge kan nå gjøres hjemmefra, sier sjeføkonom Øystein Dørum, ifølge VG Nyhetsdøgnet.

Det betyr at det blir enda mindre viktig hvor man bor i forhold til hvor man er ansatt. I mange av framtidas jobber kan du ha kontor hvor som helst og jobbe hvor som helst.

Her i regionen har vi et lavt utdanningsnivå, et lavt lønnsnivå og er mange uføre i forhold til landsgjennomsnittet. For kommunen er dette en godt kjent problemstilling. Hvorfor er det viktig for kommunen å forsøke å balansere ut dette ved å tiltrekke seg folk med høyere utdanning og inntekt? Jo, fordi det meste av kommunenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere, og det er bostedsadressen som er avgjørende for i hvilken kommune skatten havner. Og kommunen trenger inntekter for å kunne gi oss gode nok tjenester som skole og helse.

Covid-19 kan derfor bli en positiv gamechanger for en by som Halden.

Kanskje vi ikke trenger å skape like mange nye arbeidsplasser som vi har trodd for at folk med høy utdanning og høyt lønnede jobber skal bosette seg her.

Men hvis den fysiske arbeidsplassen blir en mindre viktig faktor, hvilke faktorer er det da som vil tiltrekke innflyttere som allerede er ansatt i et selskap i Oslo, Bodø eller Singapore? Det blir nøtta å knekke.

Kanskje er det ikke Allsang på Grensen som er svaret, men et godt tilbud av lokalt restaurant- og kulturliv året rundt? Kanskje er det ikke flere billige tomter og boliger, men flere leiligheter med høy standard for etablerte voksne, så vi får en god miks av tilbud i boligmarkedet? Kanskje blir ikke jernbaneutbyggingen like viktig, men utbyggingen av 5G og bredbånd som blir helt avgjørende i distriktspolitikken.

– Fremover vil det ikke være et alternativ å bringe arbeidstakere tilbake til kontorjobben slik den var. Den nye arbeidshverdagen for kontoransatte mot 2030 vil innebære å tilrettelegge for større fleksibilitet av arbeidssted, skriver Anita Krohn Traaseth i en kronikk i Aftenposten.

Alt vil ikke bli som før når det hele er over. Derfor bør nye tanker inn i nye planer.

Kommentarer til denne saken