Tidlig onsdag morgen: Det er under et døgn siden vi snakket sammen sist. Tirsdag formiddag ble hun presentert som nyansatt daglig leder for Sparebank1stiftelsen Halden etter onkel Kjell (Hagen). Det skjedde i vårregn på Wiels plass. Dagen derpå skinner sola lett og ledig over den samme byen. Den hun er så glad i. Og den hun nå skal få den mest takknemlige jobben i.
– Jo, jeg blir visst julenisse med lønn. Dette er den beste jobben. I hvert fall for meg, kvitrer en morgenfrisk nyansatt og blid 49-åring over kaffekopp og knallblå vårjakke.
Det store «Vi»
Hun bruker stadig ordet «vi». Det betyr mye. Det gir mening. For hun er på sitt beste når hun gjør lystbetonte ting sammen med andre. Enten familiært, på jobb eller på fritida. Hun er glad i andre, og avhengig av et fellesskap. Og hun liker å gjøre noe bra for byen hun er så glad i, og folkene som bor i den.
– Etter at H. Andersens bokhandel måtte kaste inn håndkleet i 2014 har jeg stort sett jobbet med prosjekter i et større fellesskap i Halden. Det har vært veldig lystbetont, og det har gitt meg en grunnmur å stå på i den jobben jeg nå har fått, sier hun.
Overtar onkel Kjells takknemlige jobb
Disse prosjektene har for eksempel vært ledelse av GrenseArena, Mitt Halden, Kunnskap i Sentrum og Halden-gallaen. Og hun har vært mye brukt som konferansier i mange sammenhenger. Ikke minst da hun ledet seansen på Torget under byjubileet i 2015. Da kom selveste Dronning Sonja på besøk til Halden. Talegavene i familien Andersen har det aldri vært noe i veien med ...
Else-Marie har også hatt en rekke verv. Også i Sparebank1stiftelsen. Hun kjenner både byen og driften. Ikke rart dette kan karakteriseres som perfekt match. Lykkønskningene har strømmet på siden nyheten om at hun nå blir Kjell Hagens etterfølger sprakk.
Byen med det store hjertet
Sparebank1stiftelsen Halden drysser ut cirka 20 millioner kroner til mer enn 150 ulike prosjekter til fellesskapets beste hvert år. Summen sett i forhold til befolkningstallet er unik i nasjonal sammenheng.
– Det er ingen automatikk i å få midler. Det ligger et sett kriterier i bunnen. Det er nok en sammenheng mellom den store frivilligheten i Halden, og de økonomiske mulighetene som både stiftelsen vår og Berg Sparebank gir. Sammen gir vi Halden-samfunnet muligheter. Det er også en fin ting at all frivilligheten blir satt pris på, og at den også bidrar til at vi tar vare på hverandre i byen vår. Jeg kjenner meg igjen når Halden betegnes som byen med det store hjertet. Det er godt å kunne bidra til noe sånt, sier hun.
Grep muligheten
Andersen-familiens bokhandel var i mange år et begrep i Halden. Hun drev den i tredje generasjon. Etter farfar Harald og pappa Bjørn. 68 år totalt. For ni år siden var det slutt.
– Det er trist ikke å skulle være en del av dette lenger. – Jeg gir jo fra meg hjertebarnet mitt. Å gjøre bokhandelen til en kulturarena er noe jeg har vært med på å bygge opp. Det er blant tingene jeg har brent mest for, sa hun til HA i februar 2014. Bokhandelen hadde ikke taklet de omskiftelige tidene.
I dag sier Else-Marie dette: – Jeg kunne jo ikke bare sette meg ned og gråte og synes synd på meg selv. I perspektiv ser jeg at konkursen åpnet nye dører. Dører som i sum har bragt meg til denne jobben. Det er jo en god ting! Jeg tror også jeg kan si at jeg er en fleksibel person som ganske lett kan omstille meg.
«Mademoiselle Nei»
– I barndommen var jeg den egenrådige og opposisjonelle lillesøsteren. Hun som bare ville ta egne valg og gjøre ting på sin måte. Storebror Hans Christian (HC) var bare snill. De kalte meg «Mademoiselle Nei». Ikke skulle jeg bo i bestefars hus, og ikke skulle jeg jobbe i bokhandelen. Så ble det etter hvert begge deler, smiler hun.
– Jeg har alltid hatt en sterk rettferdighetssans, og likt å gjøre noe for andre. Da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen var jeg med i en gjeng der vi nærmest på omgang lett ble tillitsvalgte i forskjellige sammenhenger. Jeg kom tidlig i opposisjon og var veldig bestemt, smiler hun.
Nå har hun bodd i huset bestefaren bygget i 1956 i Eventyrveien i mange år. Foreldrene Anita og Bjørn bor på den andre siden av hagen. I Glenneveien.
– Vi har alltid hatt tette bånd i familien. At vi fysisk bor nær hverandre har også vært suverent. Særlig da jeg i mange år var alenemor. Et nært støtteapparat har vært uvurderlig, sier hun i dag.
Navnebytte
Hun har byttet deler av etternavnet. Fra Andersen Guldahl til Waleur Andersen.
– Barna Ole Christian (18) og Oda Marie (16) var små da jeg ble skilt. Det er nå ti år siden. Den gang var det viktig for meg at vi het det samme. Nå som de er blitt atskillig større har de rette og slett bedt meg om ta et navn som er riktig for meg. Nå. Da valgte jeg å bruke både mors og fars etternavn. Der av Waleur Andersen. Det føles riktig ut, men det er mye fuzz med å bytte navn. Pass, Facebook-profil og all verdens registre. Det må jeg bare ta, sier hun. Og ler godt.
Tord
Nå har hun i flere år delt livet med Tord Ørnelund Nilsen. Han er seniorrådgiver ved Nasjonalmuseet, og er opptatt av digitalisering.
– Da jeg jobbet i GrenseArena lanserte han en app som skulle kunne markedsføre Halden bedre. Jeg fikk også vite at han var ivrig seiler. På den tiden hadde jeg en seilbåt sammen med en vennegjeng. Den ble etter hvert mitt ansvar. Da spurte jeg Tord om han kunne lære meg å seile bedre. Du kan vel si at det var sånn vår livsseilas startet, ler hun – og smiler med øynene.
Han har to voksne barn fra før, og Hedda og Gaute har sklidd rett inn i storfamilien. Sammen har Else-Marie og Tord hundene Georg og Farroh. De bruker en del fritid på å trene dem, og være på tur sammen.
– Vi er en stor flokk når vi samles alle sammen, smiler hun.
– Jeg er som sagt et familiemenneske. Vi er mye sammen. Samvær med venner er også veldig viktig for meg. Å ha det godt sammen med andre er nok det beste jeg vet, sier Else-Marie.
Halden
Halden = hjemme for Else-Marie Waleur Andersen. Men det er umulig å høre at det er her hun er fra.
– Vi har aldri snakket Halden-dialekt hjemme. Jeg vet ikke hvorfor. Sånn er det bare, men dialekter skal alle være stolte av. Byen betyr mye for meg. Jeg føler vi har så mange muligheter. Natur, kultur og folk. Det passer meg perfekt, smiler hun.
Forholdet blir neppe dårligere når hun 1. juni starter i jobben. Fram til 1. september skal hun gå i tospann med Kjell Hagen.
– Jeg kan si mye pent om Kjell. Han har lagt hele seg i jobben. Han kan mye, er reflektert, bevisst, sosialt sterk og uredd. Jeg må fylle jobben på min måte. Hva det blir til får vi se etter hvert. Men jeg skal være bevisst på å forme rollen i mitt bilde. Jeg gleder meg veldig, smiler hun.
– Real
Hun karakteriserer seg selv sånn: – Jeg håper jeg er snill. Og real. I private sammenhenger har jeg kort lunte. Bare spør ungene mine! Også er jeg i overkant følsom. Det skal ikke mye til før jeg sipper. I det siste har jeg virkelig oppdaget at jeg har født to unger som er blitt flotte unge mennesker. Når slike erkjennelser kommer, så kommer det en tåre eller tre ... Også er jeg veldig bevisst på å si at vi er veldig heldige som har det så bra sammen. Da himler ofte ungene med øynene, ler hun.
Det verste hun vet er likegyldighet.
Jeg tenker en del på livet, og hva det har gitt meg. Av både med- og motgang. Det er i bunn og grunn summen av alt som former oss. Det har vært bra. Akkurat nå er det veldig bra!
Sier Else-Marie Waleur Andersen.