Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Jeg har de siste ukene prøvd å følge med på debatten omkring skole og kommende budsjett her i Halden. Og jeg skal på ingen måte hevde at jeg har fått med meg alt.
Men det som har festet seg er kommunedirektør Roar Vevelstad sitt utspill om «godt nok» i forbindelse med et varslet kutt på 19 millioner kroner i neste års budsjett. Likeså direktør for undervisning og oppvekst, Kent Arne Andreassen, sine utsagn om et merforbruk i skolen på cirka 15 millioner kroner i 2020. Her har jeg skjønt at potten til spesialundervisning er den største utfordringen.
Jeg leser også i Halden Arbeiderblad at både ansatte ved Låby skole, Utdanningsforbundet og Halden kommunale foreldreutvalg er mildt sagt bekymret. Jeg er selv på vei inn i skolen, som lærer, og er naturlig nok opptatt av hvordan skolen i Halden vil se ut i framtida.
Mitt spørsmål er rett og slett: Hvor kan det kuttes og hvilke konsekvenser vil det gi?
For etter å ha sett KOSTRA-tallene for Halden kommune for 2019, så ser det rimelig stramt ut. Disse tallene er hentet ut ifra kommunens egne regnskap og presentert av SSB. Og for ordens skyld, jeg har vært i kontakt med SSB for sikre at jeg forstår og bruker tallene riktig. Men så langt jeg kan se, og forstå, så bruker vi mindre penger per elev årlig, enn både sammenlignbare kommuner og Østfold som helhet.
- Halden: 107.275,1 kr.
- Kostragruppe 13: 108.257,7 kr.
- Østfold: 111.559,6 kr.
Dette er bunnlinja hvor alle tilførsler fra staten er trukket fra. Den viser jo at vi fra før bruker mindre enn både sammenlignbare kommuner og Østfold som helhet. Hvis vi så ser på andelen av elever i private og offentlige grunnskoler som får spesialundervisning, slik Andreassen viste til i en artikkel for en måned siden, er tallene slik:
- Halden: 8,8 prosent
- Kostragruppe 13: 7,4 prosent
- Østfold: 7,2 prosent
Vi har med andre ord en større andel elever som trenger spesialundervisning, samtidig viser tallene at antall timer per år som eleven får i Halden, er betraktelig færre.
- Halden: 111,8
- Kostragruppe 13: 136,7
- Østfold: 145,1
Bekymringen blir dessverre ikke noe mindre hvis man går inn i tabellen og ser på mestringsnivå for 8. trinn i lesing og regning. Det er den prosentvise andelen av elever i Halden som befinner seg på mestringsnivå 3-5, altså øvre deler av skalaen. Her ligger andelen av våre elever under de kommunene vi kan sammenligne oss med.
Det samme kan vi se hvis vi ser på gjennomsnittlig skolepoeng, altså det gjennomsnittlige poenggrunnlaget elevene søker videregående utdanning med. Her også ligger vi under sammenlignet med både Kostragruppe 13 og Østfold.
Av disse tallene kommer det klart fram at vi i Halden har en stor utfordring foran oss. Vi har en vei å gå for å gi våre elever en bedre utdannelse.
Og ja, jeg forutsetter da at vi som kommune, ikke er fornøyd med å ligge under snittet hva gjelder mestringsnivå og gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Så jeg gjentar spørsmålet mitt: Hvor kan det kuttes og hvilke konsekvenser vil det få?