Bestill HA+ i 8 uker for kun 99,- og få tilgang til alt digitalt innhold!
Språk og arbeid. To sentrale ord i integreringspolitikken, og to ord som gjentok seg under folkemøtet der over 50 personer samlet seg for å debattere temaet flyktninger og integrering.
I panelet satt Shan Salman Ibrahim Butt fra Halden islamsk forening, Wenche Erichsen fra Halden frivilligsentral, Haris Juklo fra Kvik Halden, samfunnsdebattant Arno Madsen og Per Egil Evensen fra Halden Frp, og engasjementet fra salen var stort etter paneldebatten.
57 personer i 2016
Nav-sjef Astrid Nordstrand innledet møtet med å fortelle om situasjonen for flyktningene som har kommet til Halden kommune.
– I 2015 tok vi imot 48 personer, og kommunestyret har vedtatt at vi i år skal ta imot 55 nye voksne og to mindreårige. Hittil i år har sju personer kommet, fortalte hun forsamlingen.
Personer med krav på familiegjenforening, gir kommunen en ekstra utfordring.
– Vi har allerede ønsket seks barn og tre koner velkommen til Halden, og en foreløpig oversikt viser at vi kan vente totalt 27 barn som resultat av familiegjenforening, sa Nordstrand.
Flere tiltak på vei
Hun fortalte videre at Nav Halden har ansvar for bosetting og introduksjonsprogram i nært samarbeid med Halden kommunale kompetansesenter. I Norge har de fleste innvandrere rett og plikt til 600 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
– En annen viktig del av jobben er å kartlegge kompetansen og interessene til flyktningene. Kommunen har to programrådgivere som tar seg av det. Mange kommuner har vært dårlige på å utnytte ressursene til flyktningene, og det akter vi å gjøre noe med, sa Nav-sjefen.
Integreringsprosessen har så langt resultert i blant annet fotballtreninger på lørdager.
– Vi har også etablert en ordning der frivillige kan bli flyktningvenner i samarbeid med frivilligsentralen. Og vi jobber med å skaffe språkassistenter. Det er ikke alltid man trenger en tolk, fortalte Nordstrand.
Tjener mer med innvandrere
En annen stor jobb Nav bruker mye ressurser på, er å skaffe språkpraksisplasser i næringslivet.
– Språktrening er helt avgjørende for å få innvandrere ut i jobb, påpekte Nordstrand.
BILDER: Folkemøte om flyktninger og integrering
Hun understreket behovet for at flere bedrifter i Halden så mulighetene ved å tilby språkpraksis til innvandrere.
Shan Salman Ibrahim Butt fra den islamske foreningen fortalte at det fins firmaer som har økt profitten takket være innvandrere.
– Multikulturelle medarbeidere åpner opp for et nytt marked som har vært utilgjengelig for bedriften tidligere. En slik tankegang må man jobbe for å overføre til samfunnet ellers også. Se innvandrerne som en ressurs, sa han.
– Det krever tålmodighet
Deler av panelet snakket om utenforskapet som fins i samfunnet i dag.
– Jeg er ikke opptatt av flyktninger, men av utenforskapet som favner ganske mange grupper. Vi må legge til rette for møteplasser der disse menneskene kan treffes, konstaterte daglig leder ved Halden frivilligsentral, Wenche Erichsen.
– Her kommer også viktigheten av språket inn. Hvis man ikke kan kommunisere med noen, føler man seg utenfor. Tenk om man er uten jobb eller har sittet passiv i et asylmottak i to år. Så får du en kommune å bo i som forventer at du skal finne tilbake til deg selv, og bli en aktiv
samfunnsaktør. En integreringsprosess krever at menneskene viser tålmodighet i seg selv, men også at omgivelsene er tålmodige, sa hun videre.
– Viktig mer jobb
Butt mente at utenforskapet ble forsterket av den voldsomme eksponeringen man blir utsatt for gjennom dagens medier.
– Jeg er født og oppvokst i Halden, og følelsen av å være utenfor er nok mer til stede i dag enn da jeg var ung. Og når man ikke føler seg hjemme ett sted, oppsøker man et annet sted. Man ønsker å være der man føler seg velkommen og kan sosialisere seg med likesinnede. Det har noen gjort med hell og andre ikke, sa han.
Konsekvensen er at innvandrere oppholder seg med innvandrere og nordmenn med nordmenn.
– Så spørs det hva man gjør det til selv. Mye av integreringen er det opp til en selv å legge til rette for. Faren min fikk seg jobb på Saugbrugs og har jobbet der i 40 år. Det er klart det har vært viktig for hans vei inn i Halden-samfunnet, sa Butt.
Mye egeninnsats
Historien om Haris Juklo som flyktet fra hjemlandet da han var ti år gammel, og som i dag lever og bor som en hvilken som helst annen haldenser,
forteller at det krever mye egeninnsats for å bli integrert.
– Det må ligge en vilje hos hver enkelt til å bli kjent. Til å ta kontakt. Tørre og ville stå i usikkerheten som nye bekjentskaper bringer med seg. Det er ingen enkel vei å gå, men det er en jobb som må gjøres, påpekte han under paneldebatten.
Han er ansatt i Kvik Halden som FFO-leder (fotballfritidsordning, journ.anm.), sportssjef og spillerutvikler, og han merker forskjell på barn og voksne når det gjelder holdninger til innvandrere.
– Idrett skaper samhold og er en møtearena for mange. Men barna tenker verken på navn eller hudfarge på de andre spillerne, sier han.
– Frivillige må mer på banen
I fjor kom 32.000 nye personer til Norge. Flyktningstrømmen til Europa ser man ingen ende på ennå, og flere av paneldeltakerne var opptatt av å tenke langsiktig når det gjelder integrering og inkludering.
– Presset på økonomien, Nav, helsevesenet, skoleverket og annen offentlig forvaltning kommer til å øke. Det må vi være forberedt på. Og fram til nå har vi stolt på at staten håndterer menneskene som kommer til landet. I framtida må frivillige enda mer på banen. Vi må bidra der de offentlige rammene ikke strekker til. Og det skal vi klare. Norge har flere ressurssterke personer nå enn tidligere, og hvis vi tenker 30–40 år fram i tid, er de personene som kommer hit i dag, framtidas ressurspersoner. Det er de som kommer til å være med på å skape verdiene i landet, sa Butt fra den
islamske foreningen.
– Fremmedfrykt
Blant publikum ba Inger Olsen fra Venstre om ordet da møteleder Kristian Bjørneby fra HA åpnet for spørsmål og meninger.
– Dere har snakket pent og politisk korrekt om temaet, og det er interessant å høre på. Men vi kommer ikke unna at mange føler fremmedfrykt. Man hører at det kommer både terrorister og voldtektsmenn med flyktningene, og særlig blant de eldre hører jeg om mye redsel for hva konsekvensene kan bli, sa hun.
Butt svarte at redselsen for kriminelle og ekstremister gjaldt like mye for minoritetene.
– Slike retninger og holdninger skjer ikke plutselig. De utvikler seg over tid og kan oppstå dersom man føler seg ekskludert. Det blir som jeg sa tidligere. Da søker man andre arenaer hvor man føler tilhørighet, og så kan man bli enda mer radikalisert. Mitt beste råd for å unngå det er å inkludere flyktningene enda mer. Ta tak i fremmedfrykten eller radikaliseringen tidlig og bygg bredere og bedre bruer mellom kulturene, konstaterte han.
Vel anvendte penger?
Ap-politiker Kirsti Brække Myrli hadde med seg noen tanker fra en nylig avholdt KS-konferanse til folkemøtet.
– Jeg fikk en liten vekker av en av foredragsholderne som konstaterte at våre barn ikke er produktive før de er nærmere 30 år. Innen den tid
bruker samfunnet haugevis av penger på dem. Fram til de er cirka 20 år går midlene med til gratis fødestue, subsidiert barnehage, gratis skolegang, gratis tannhelsetjeneste og gratis helsevesen. Når de runder 20 år, studerer mange i flere år før de begynner å jobbe, og da får de stipend. Sånn sett er det kanskje ikke så galt å bruke en del penger på innvandrerne de to-tre første årene de er her slik at de har forutsetninger til å bli gode samfunnsborgere, spurte Myrli retorisk.
Folkemøtet ble avsluttet av HA-redaktør Hans-Petter Kjøge som takket for engasjementet og oppmøtet. Han oppfordret andre bedrifter til å gjøre det samme som lokalavisa:
– Astrid (Nordstrand, Nav-sjef, journ.anm.), vi tar en språkpraktikant.