– Jeg tror faktisk ingen mener at Norge skal ta imot alle

OPPVOKST I NORGE: Nadia Zanwer Ghaderi og Haroon Butt er begge oppvokst Norge, men flyktningkrise og terrorhandlinger har gjort innvandrerdebatten skarpere. Som godt integrerte i Norge merker de ingen forskjell i hverdagen, men er litt bekymret for hvordan andre ser på dem.

OPPVOKST I NORGE: Nadia Zanwer Ghaderi og Haroon Butt er begge oppvokst Norge, men flyktningkrise og terrorhandlinger har gjort innvandrerdebatten skarpere. Som godt integrerte i Norge merker de ingen forskjell i hverdagen, men er litt bekymret for hvordan andre ser på dem. Foto:

Artikkelen er over 3 år gammel

Nadia Zanwer Ghaderi og Haroon Butt har begge vokst opp i Norge og Halden. Men fokuset på mennesker med innvandrerbakgrunn er større nå enn tidligere.

DEL

Vi har spurt de to ungdommene om hvordan flyktningdebatten og verdenssituasjonen påvirker dem i hverdagen.

De har ulik etnisk bakgrunn.

Kvoteflyktning

– Jeg er født i en flyktningleir i Irak, men vi kom til Norge som kvoteflyktninger da jeg var et år gammel, forteller Nadia.

Hun er kurder og familien måtte flykte fordi faren var kurdisk geriljaleder i Iran.

– Jeg er født og oppvokst i Norge, forteller Haroon.

Faren hans kom som arbeidsinnvandrer fra Pakistan på 70-tallet.

Nadia studerer ved internasjonale studier i Oslo, mens Haroon jobber på en bolig for mindreårige flyktninger.

Flere etnisiteter

Det er ingen tvil om at flyktningkrisen har bidratt til å polarisere innvandrerdebatten, men påvirker det ungdom som har vokst opp i Norge?

– Jeg har ikke opplevd noe negativt. Verken nå eller da jeg vokste opp. Forskjellen er at det er mange flere ulike etnisiteter nå enn da jeg gikk på barneskolen. Ellers så går det greit, mener Haroon.

Nadia har samme inntrykk.

– Jeg merker ingen forskjell på hvordan det var før flyktningkrisen og hvordan det er nå. Men det har jo også litt med å gjøre hvilke folk man har rundt seg. Ser man på kommentarfeltene i sosiale medier har det forandret seg, men personlig merker jeg ingen endring, sier hun.

Praktiserer ikke islam

Med oppvekst i Norge er de begge godt integrert, det kan også ha litt med saken å gjøre.

– Jeg kler meg veldig norsk og er heller ikke praktiserende muslim, selv om jeg har en muslimsk kulturbakgrunn. I familien min er mamma muslim. Faren min og jeg er nok ateister, mens noen av søsknene mine er agnostikere, forteller hun.

Hun sier at det tradisjonelt er faren som er sjefen i familier med hennes bakgrunn.

– Men pappa har aldri satt noen begrensninger for meg og da har ikke andre gjort det heller, sier hun.

Polarisert debatt

Haroons far er leder i Halden islamsk forening og en godt kjent mann i Halden. Haroon innrømmer at han selv ikke er så ofte i moskeen.

– Jeg kan nok si det samme som Nadia. Jeg har fått lov til å gjøre ulike ting. Men det har nok også litt med å gjøre at jeg er den yngste av flere søsken. Det er en fordel å være yngst, ler han.

Men selv om de ikke merker noen stor forskjell i sin egen situasjon etter flyktningkrisen, sier Haroon:

– Det er jo ingen av dem som kjenner meg som tenker noe annerledes om meg nå enn tidligere. Men det ligger litt i bakhodet og jeg lurer noen ganger på hva de som ikke kjenner meg tenker og tror om meg. Noen ganger kan man kanskje få et blikk, sier han.

Svart eller hvitt

Begge synes det er synd at innvandringsdebatten har blitt så polarisert, at alt er enten svart eller hvitt. Det samme gjelder flyktningsituasjonen.

Nadia er medlem i «Refugees welcome to Norway» og svært engasjert i spørsmålet.

– Det blir framstilt som at man enten ønsker at Norge skal ta imot alle, eller så hater man alle og vil ha stengte grenser. Jeg tror faktisk ingen mener at Norge skal ta imot alle, sier han.

Må være realistiske

Heller ikke Nadia er for at man skal ta imot alle, men ønsker et mer liberalt system enn regjeringen legger opp til.

– Jeg mener at man må forholde seg til det FNs høykommissær for flyktninger sier og så kan vi begynne der, sier hun.

Haroon tror heller ikke på åpne grenser.

– Vi må ha en realistisk politikk. Vi kan ikke ta imot flere enn vi kan håndtere. Flyktningkrisen er et fellesansvar for verdenssamfunnet og ikke noe bare Norge skal ta seg av, mener han.

– De er helt vanlige barn

Samtidig reagerer han, som ansatt på en bolig for mindreårige, også på mye av retorikken som blir brukt.

– De jeg jobber med er helt vanlige, friske barn. Jeg forstår ikke hvorfor folk skal være så redde for dem, sier han.

Hva kan så gjøres for å dempe debatten og fjerne noen fordommer?

– Beste måten å bekjempe fremmedfrykt er kanskje på det sosiale planet. Dersom man er sosial og møter andre mennesker får man mindre fordommer. Man kan ha dialog og temakvelder. De som sitter bak tastaturet og kommenterer i sosiale medier har minimal kontakt med innvandrere, tror Haroon og Nadia.

Integrering

De mener også integrering er viktig og at det norske samfunnet derfor må legge til rette for god integrering.

– Jeg tror vi fikk mye mer individuell oppfølging da vi kom som kvoteflyktninger enn de som kommer i dag får, sier Nadia.

– Men integrering er noe som går begge veier. De som kommer må også vise vilje og initiativ til å integrere seg, påpeker Haroon.

Å lære språk er viktig. Men Nadia poengterer at dette handler om mennesker og det er store individuelle forskjeller på muligheten til å lære seg språket.

Ulike forutsetninger

– Hvis vi tar min mor og far som eksempler så er mora mi en som alltid har jobbet og vært ute og truffet nordmenn, mens faren min er ufør og ikke like mye ute. Likevel er det faren min som behersker norsk, mens mora mi etter mange år fortsatt ikke behersker språket, forteller hun.

Dette forklarer hun med ulike forutsetninger.

– Mora mi var analfabet da hun kom til Norge. Det har gjort noe med hennes evne til å lære. Faren min gikk på skole, i hvert fall fram til 5. klasse. Han kunne derfor tall og bokstaver og har derfor hatt lettere for å lære. Poenget er at alle som kommer er mennesker og mennesker er forskjellige med ulike forutsetninger.

Nadia er også klar på at flyktningkrisen må løses internasjonalt.

– Det er store geopolitiske utfordringer. Eneste måten å løse krisa på er ved hjelp av internasjonal koordinering. Det fungerer ikke i dag, sier hun.

Send inn tekst og bilder «

Vi vil gjerne høre om smått og stort som foregår i distriktet. Hjelp oss å være overalt.

Artikkeltags