Tirsdag kunne Nettavisen fortelle at Statnett har begynt å forberede seg mot en mulig strømrasjonering til høsten. Det skjer etter bekymringer fra NVE og at krafteksporten har gått i taket selv etter at Statnett advarte mot at Norge kunne gå tom for strøm til vinteren.

I en analyse sendt til Olje- og energidepartementet for en drøy uke siden, skriver NVE følgende:

«Det er i situasjoner med lite tilsig og/eller sen snøsmelting det kan bli knapt med kraft i den siste perioden før snøsmeltingen starter, og dermed risiko for anstrengte kraftsituasjoner eller til og med rasjoner i denne perioden».

Mye avhenger av været. De tror at det vil gå bra hvis det blir «normalt med nedbør, temperaturer og vind det neste året», men at det i flere værscenarioer ligger an til et vannmagasinnivå som er nær eller under historisk minimum.

Dette frykter de

I tillegg til været, er NVE er spesielt bekymret for to ting:

  • Utfall av utenlandskabler inn mot snøsmeltingen, når magasinene er lavere enn ellers på året
  • Utfall av kjernekraft i Sverige
  • At begge deler over skjer samtidig

– Simuleringene viser at utfall av utenlandskabler gir økt sannsynlighet for en anstrengt energisituasjon. Utfall av kjernekraft i Sverige gir også flere værscenarioer med anstrengte situasjoner sammenlignet med basisscenarioet, men ikke like mange som ved utfall av kabler. Dette gir oss en indikasjon på at det norske kraftsystemet er avhengig av import fra nabolandene våre i flere værscenarioer når magasinfyllinga er lav, skrive NVE.

NVE slår fast at det er viktig å redusere sannsynligheten for ressursknapphet så mye som mulig.

– Det markedsbaserte kraftsystemet har innebygd insentiver for aktørene til å disponere krafta slik at vi har nok kraft gjennom vinteren og våren. Det er viktig å holde oppe et press på aktørene til å selv vurdere risiko nøye, og sørge for at vannkrafta disponeres godt gjennom vinteren og inn mot våren.

De legger derimot til at det å gripe inn med tiltak «som bryter med det etablerte systemet risikerer at insentivene til å spare vann reduseres», uten at det blir utdypet nærmere.

Høyre: – Krever mer enn en vente-og-se-tilnærming

Olje- og energiminister Terje Aasland sa tirsdag til Nettavisen at det ikke på nåværende tidspunkt er vurdert av NVE at det trengs umiddelbare tiltak, og at de skal følge situasjonen framover nøye.

Nå reagerer en bred opposisjon på Regjeringens fravær av handling, og viser til at EU har tatt brede grep for å sikre fylling av sine gasslagre før vinteren.

– Krafteksporten kan ikke gå på bekostning av forsyningssikkerheten. Regjeringen har et stort politisk handlingsrom for å sikre at vi har nok strøm i Norge, dette handlingsrommet må de bruke uten å påføre strømkundene enda høyere utgifter, sier stortingsrepresentant og medlem av energi- og miljøkomiteen Bård Ludvig Thorheim (H) til Nettavisen.

– Regjeringen bør gjøre som EU-landene har gjort for flere uker siden som er å øke energilagrene for å unngå en forsyningskrise til vinteren. Det kan for Norges del innebære å spare på vannkraft nå for å unngå å stenge ned norsk industri til vinteren, påpeker Thorheim.

Han mener statsråden ikke har tatt inn over seg den sikkerhetspolitiske situasjonen.

– Hvert land har ansvar for å ivareta egen forsyningssikkerhet og regjeringsapparatet har den fremste kunnskapen og ansvaret for å sette inn riktige tiltak hos oss nå. Kombinasjonen av lite vann i magasinene, lite snø i fjellene, stor krafteksport og en sikkerhetspolitisk situasjon som kan forverre seg, krever mer enn en vente-og-se-tilnærming gjennom sommeren, sier han.

– Jeg tror ikke det går greit

Også Rødts stortingsrepresentant Sofie Marhaug mener regjeringen nå må gripe inn:

– Nå setter alle andre land i Europa fokus på forsyningssikkerheten, blant annet med lovpålagt oppbygging av gasslagrene for å sørge for at man har nok energi til høsten. Vi kan ikke ha det slik at Norge ikke skal være opptatt av norske interesser i det hele tatt, sier hun.

– Så kan du si at det handler om at vi skal være best i klassen, men jeg tror det egentlig handler om at kraftprodusentene ønsker å eksportere når prisene er høy. Det er kortsiktig profitt som er styrende. Man har en bunnlinje som nærmer seg, og man tapper så langt man kan så lenge etterspørselen er høy.

– Hvorfor gjør ikke Norge som Europa, og sier «nå må vi fylle opp lagrene»?

– Vi i Rødt har hatt forslag om det i flere runder, med å stille krav til minstestand og regulere effektkjøringen. Det kan godt hende at vi i løpet av et år eksporterer like mye med slike krav, men ikke akkurat i de periodene med kritisk lav vannstand. Da har vi blitt nedstemt på det, selvfølgelig. Men Terje Aasland har i noen uttalelser i alle fall antydet at han skal se på det, sier hun.

Hun gir et lite stikk til Høyre om at de har vært med på å stemme ned forslagene.

– Men det jeg føler denne regjeringen gjør er at de skal «ha dialog med EU», og skal «se på det med vannstand», men så gjør man ingenting. Det oppleves som om man sier det for å anerkjenne problembeskrivelsen, men ikke er villig til å faktisk gjøre noe politisk for å regulere noen ting som helst.

– Frykter du at det blir rasjonering til vinteren, eller tror du det går greit?

– Ja, det frykter jeg, jeg tror ikke det går greit. Men det jeg frykter like mye som rasjonering, er bare ekstremt høye priser som vil føre til det samme som rasjonering: At deler av produksjonen vil stå stille, at folk blir permittert – samtidig som prisene blir veldig høye for alle andre også. Da får man den samme effekten for næringslivet som rasjonering ville gitt, sier hun.

– Vi må kunne regulere krafteksporten

Også Frps stortingsrepresentant Marius Arion Nilsen, som også sitter i energi- og miljøkomiteen, mener situasjonen vi nå er oppi kan vare lenge, og mener det må gjennomføres omfattende grep:

– Situasjonen nå er en lenge varslet katastrofe, eksporten har gått for fullt i hele år, og vi har advart mot det like lenge. Fyllingsgraden er nå faretruende lav flere steder, spesielt Sør-Norge, og det er ikke mer snø i fjellet i år enn normalt. Det vil altså ikke bli noe mer enn vanlig tilsig derfra, sier han.

– Regjeringen lener seg på at man eventuelt skal importere strøm fra EU og UK hvis situasjonen blir alvorlig i vinter, men det er ikke noe kraft å hente derfra. Både EU og UK har store kraftunderskudd på grunn av hodeløs energipolitikk de siste tiår, og det er ikke mye kraft å hente derfra når de selv skal forsøke å magasinere gass til vinteren. Hvis Russland stenger igjen gassen til Europa, så blir situasjonen ekstremt alvorlig, også for Norge pga. politikken som har vært ført det siste året som gjør at vi ikke har noen kraftreserver i magasinene å tære på, sier han.

Han viser til at Norge hjelper EU med enorme mengder gass, og at vi må kunne beholde mer av vannkrafta for å sikre forsyningssikkerheten.

– Vi må koble eksporten til vannmagasinfyllingsgraden. Vi må kunne regulere og begrense krafteksporten. Vi må vurdere et nytt prisområde for eksport, slik at den eksporterte strømmen selges dyrt, mens strøm som forbrukes i Norge selges rimeligere. Og ikke minst må vi vurdere strengere regulering av kraftprodusentene, da de ikke virker å ta langt på nært nok samfunns- og beredskapsansvar innenfor dagens regulering, slår han fast.