Gå til sidens hovedinnhold

Fancy bygg gir ikke automatisk godt innhold - Halden har en jobb å gjøre med demens

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Mellom 80–100.000 mennesker i Norge lever med demens. Over 400.000 er pårørende. Stadig flere rammes av sykdommen, og anslag viser at antallet personer med demenssykdom dobles mot 2040. Innen 2050 tredobles det.

Får du diagnosen demenssyk, blir du nærmest usynlig i samfunnet. Det er utfordrende å bli tatt på alvor. En av grunnene er kanskje fordi språket ofte forsvinner. Ordene blir vanskeligere å finne. Hukommelsen svikter. Orienteringsevnen svekkes. Og de nærmeste beskriver ofte at personer med demens endrer personlighet.

Heldigvis er trenden i ferd med å snu. Helse- og omsorgsdirektoratet kommer i 2020 med en helt ny plan og et helt nytt lovverk. Nå skal demenstilbudet over hele landet tilpasses hver enkelt person og den enkeltes behov. I Demensplan 2020 er målet å skape et samfunn som tar vare på og integrerer personer med demens i fellesskapet. Alle som er demenssyke, skal bli møtt med forståelse og respekt, heter det i planen, og personer med demens og deres pårørende må få̊ støtte og veiledning. Tjenestetilbudet skal ta utgangspunkt i den enkeltes ønsker, interesser og vaner.

På Lille Tøyen i Oslo bygges det nå en demenslandsby der 130 beboere skal kunne leve ganske normale liv med egen bar, restaurant, butikk og frisør. Hjemlig stil, trivsel og hverdagsliv skal erstatte institusjonspreg og kalde korridorer. Denne demenslandsbyen får nesten allerede senteret på Bergheim til å virke gammeldags.

PROFIL: Malin Østli

Forhenværende eldre- og folkeminister Åse Michaelsen sier i planen at dagaktivitetstilbud bidrar til økt livskvalitet, og det er viktig for både pårørende og den som har sykdommen at det finnes gode og meningsfulle opplevelser.

Faren min fikk Alzheimer for fire år siden. På grunn av høyt aktivitetsnivå med lange løpe- og gåturer i skog og mark har utviklingen av sykdommen gått i sneglefart. I tillegg elsker han å danse. Mamma trekker han regelmessig med på dans. På samme sted hver gang, på Folkets Hus i Tistedal, og det gir ham trygghet. De fleste kjenner han der, og kjenner tilstanden hans. Han er i sitt ess når han danser. Han briljerer ifølge ham selv. «Damene står i kø», spøker han, «alle vil ha en bit av meg». Og han gir virkelig alt på dansegulvet. Mamma hjelper han med å skifte skjorte et par ganger i løpet av kvelden. Svetten siler, endorfinene nærmest spruter ut av ham, og han føler mestring. Det er tre gode ting for å føle livskvalitet, i alle fall hvis man liker å svette ...!

Da ordføreren åpnet Bergheim-senteret tidligere i år, lovet han at Halden skal bli ledende på demens i Norge. Det er flott, men vi er ikke der riktig ennå. Fancy bygg gir ikke automatisk godt innhold. Selv om mye har skjedd de siste ti årene, er vi i Halden langt fra best i klassen.

Les også

De første beboerne på plass på Bergheim

Tradisjonelt dagsentertilbud med lav bemanning dekker absolutt ikke behovet til dem som rammes av demens i Halden. Det jobber mange dyktige mennesker i helsevesenet, men når bemanningen er for lav, klarer man ikke å gi det tilbudet som er ønskelig. Det er lett å føle at man ikke strekker til på jobb. Noen av tilbudene baserer seg også på frivillighet. Det gjør at noen av tilbudene varierer i stor grad og ikke er regelmessige.

Bildeserie

BILDER: Bergheim i bilder

På Solheim, der pappaen min benytter dagtilbudet to ganger i uka, har de to pleiere på jobb fordelt på ti demenssyke. Alle med ulike behov. Hvis pappa, som jo har maur i rumpa, blir tatt med ut i hagen for å rake eller luke gress, sitter det en pleier igjen inne med ansvar for ni personer. Det er ni personer som fra 1. januar har krav på tilpassede tilbud ifølge loven. Hvordan skal Halden kommune møte dette?

På gården Stene i Onsøy finnes dagtilbudet «Inn på tunet» for yngre personer med demens. Det er et samarbeid med Fredrikstad kommune. Dagtilbudet gir personer med demens et meningsfullt tilbud med flere arbeidsoppgaver på gården. All forskning sier at fysisk bevegelse og bruk av hjernen gjør at demensen utvikler seg saktere. Livskvaliteten vil øke, søvnen forbedres og uroen i kroppen som følge av sykdommen, vil dempes.

Vi mennesker trenger å være til nytte, vi behøver en tilbakemelding om at den vi er og det vi utfører, utgjør en forskjell. La demenssyke utfolde seg hvis de ønsker det, la de være aktive, gi de verdighet, la de hogge ved, jobbe i skogen, merke stier, lage trimløyper og skiløyper, jobbe på gård, dyrke jord, høre på musikk – gi dem en meningsfull hverdag!

Les også

Demensaksjonen står for døra

Jo lenger en dagpasient kan være hjemme, jo mer forebyggende er det. Og billigere er det for kommunen. Da er de pårørende helt avgjørende. Skal de stå løpet ut, må de ivaretas. Bygg opp gode avlastningsrutiner for pårørende. I dag finnes det ingen dagsenteraktiviteter for dem som sendes på avlastning i Halden. De blir sendt på ren oppbevaring. Slik kan det ikke være.

Bli med å heie på pappaen min! Møt han der han er – ikke medisiner han. Se på han som en ressurs og la livsgleden hans smitte over på andre. Det gjøres ved å inkludere han i samfunnet og med å bli med på dansen hans. Fra 1. januar har han faktisk loven på sin side – tenk det.

Kommentarer til denne saken