I Hvaler, Fredrikstad og Sarpsborg er det allerede en del engasjement i saken som dreier seg om mudring av Borg Havn og dumping av massene i Hvalerskjærgården. Men hvorfor skal haldenserne bry seg?

Bekymret for Singlefjorden

Johan Johansen er ikke i tvil om at haldenserne også bør engasjere seg, og han var fornøyd med oppmøtet på torsdagens møte i kommunestyresalen med påfølgende fakkeltog.

Han forstår at det må mudres i Borg havn, men at massene skal deponeres i nærheten av Singlefjorden er han sterkt imot.

– En del av Singlefjorden hører til oss i Halden. Livet i Oslofjorden påvirker også oss, forklarer Johansen til HA.

Han mener at spesielt at for de som bor i Sponvika og området rundt vil deponeringen av massene kunne påvirke direkte.

– Mengden kvikksølv det er snakk om, er like mye som ubåten ved Fedje har. Statens tilnærming er ikke lik, mener han.

Et ca. 47 000 m² stort område rundt ubåt-vraket er kvikksølvforurenset. Analyser og beregninger tilsier at det lekker omkring 4 kilo kvikksølv årlig fra det forurensede området.

Muddersaken

Innseilingen og farleden til Borg havn ligger ved utløpet til Glomma. Elven fører med seg både rene og forurensede sedimenter som legger seg på sjøbunnen i utløpet. Den stadige tilførselen av sedimenter gjør havna og farleden gradvis grunnere over tid.

Kystverket skal derfor mudre og utbedre farleden inn til Borg havn i Hvaler og Fredrikstad kommuner. Tiltaket er vedtatt av Stortinget i Nasjonal transportplan (NTP 2022-2033) og er en del av Kystverkets handlingsprogram.

Tiltaket innebærer mudring av farleden i Røsviksrenna, utbedring av snuplassen ved Fuglevikbukta og deponering av sedimenter i sjødeponier ved Møkkalasset og Svaleskjær.

Røsviksrenna skal utdypes til 12 meters dybde i 90 meter bredde, mens snuplassen ved Fuglevikbukta skal utdypes til 11 meter dybde.

Kystverket er fornøyd

For å sikre at hovedprosjektet kan gjennomføres på best mulig måte, gjennomførte Kystverket i perioden 7. til 23. november 2022 en prøvemudring for å teste ulike mudringsteknikker og innhente data og erfaringer fra miljøovervåkning av arbeidene.

– Vi fikk testet anleggsgjennomføringen og miljøovervåkningen i praksis, og lærte svært mye i løpet av kort tid, både om metoder, om forurensingssituasjonen, om partikkelspredningen og om kontroll- og miljøovervåkningsprogrammet som prosjektet skal ha, fastslår prosjektleder Martin Fransson i Kystverket i en pressemelding.

– Det ble tatt prøver for hver 300 kubikkmeter masse, som er mer enn ti ganger oftere enn hva tillatelsen krever. Analysene av disse viser at massene generelt kan klassifiseres som lett forurensede – altså slik man typisk finner i norske havneområder. Enkelte prøver hadde høyere konsentrasjoner av enkeltforbindelser, men var langt unna nivå som regnes som farlig avfall, sier Fransson og nevner spesifikt at det er funnet lite kvikksølv i prøvene.

– Hva skjer når mudderet begynner å røre på seg?

Morten Sandberg i organisasjonen «Redd Hvalerskjærgården» er ikke like imponert.

– Det skrytes av at de tok prøver for hver 300 kubikkmeter masse, og at dette skal være ti ganger mer enn pålagt. Dette høres jo flott ut? I virkeligheten betyr det at de tok 12 til 15 prøver totalt. Det høres ikke så flott ut kanskje? Det ble brukt grabb, og grabbet i det øverste laget, der er prøvene fra, mener han.

Han er svært bekymret for konsekvensene av dumpingen som har foregått og skal foregå av muddermassene.

– Ikke noe sted i noe fra Kystverket, Miljødirektoratet, og alle involverte konsulentselskaper, står det et eneste ord om hva som kan gjøres når det mudderet som faktisk havner i deponiet begynner å røre på seg. Naturlige strømmer, vær og flommer vil påvirke deponiet, sier han.

– Det som blir liggende er stein, grus, sand, større partikler. Å legge rene masser oppe på forurensede masser hjelper ikke stort, det er det tunge som legger seg nederst uansett.

– Få dritten på land

Etter torsdagens møte samlet flere titalls personer seg i gågata. Deretter gikk de i fakkeltog til Busterudparken der det ble holdt appeller.