Natt til søndag inntraff en av de verste hendelsene i norsk historie. Et angrep på en gruppe mennesker som var ute og feiret kjærligheten. En gruppe mennesker som, etter to år med pandemi, hadde gledet seg til å endelig feire Pride. Som har trosset fordommer og stått i hatefulle utsagn og markert at det er viktig å feire kjærligheten.

Gjerningsmannen tok med seg en bag med uregistrerte våpen tok dem opp og begynte å skyte. To menn mistet livet. Et titalls ble skadet. Tross all frykten som spredde seg, tross alle kulene som falt, valgte en gruppe å løpe etter gjerningsmannen og holde ham i bakken mens de ventet på politiet. Flere andre utførte livreddende førstehjelp på ofrene. Det ble sagt i ettertid at disse utgjorde en heltemodig innsats og reddet liv. Nordmenn viste seg fra sin beste side den natta. Vi utgjør et samhold som støtter og hjelper hverandre når det virkelig gjelder.

Men så er det de som står utenfor dette samholdet. De som ikke deler samme syn på kjærlighet og likeverdet for alle. Svært, svært få av dem bestemmer seg for å utføre en bestialsk handling, et alvorlig angrep på friheten. Men svært mange sitter hjemme rundt middagsbordet og snakker nedsettende om homofile og hvor «ekle» de er. Svært mange mener at homofile ikke burde eksistere. Disse folkene uttrykker seg også kanskje anonymt på nettet med verre utsagn enn som så. Et eller annet sted sitter det et slikt menneske som helgens gjerningsmann og snapper opp disse utsagnene, vrir dem om i sitt eget hode og dermed lovliggjør sine tanker og så handlinger. Det er svært farlig å uttale seg om noe man ikke vet noe om. Det er svært farlig å utvise så mye hat. Dine ord, ditt hat, kan bidra til at et annet menneske gjør noe utilgivelig.

Det er ennå ikke kjent hva motivet til gjerningsmannen var, om det virkelig var rettet mot skeive. Men sett plasseringen av handlingen og tidspunktet samt at det skjedde utenfor en kjent pub for skeive er svært mistenkelig.

Som skeiv selv, ble jeg redd etter nattas hendelse. Så ble jeg også rasende. Hvorfor mener noen at vi, skeive mennesker som bare vil leve sammen med den vi elsker, ikke har livets rett? At vi ikke får lov å være oss selv? Jeg minnes en diskusjon jeg hadde i HA for noen år siden med et visst medlem av et kristent politisk parti. Jeg ble redd da også. Vedkommende mente at skeive mennesker ikke skulle være synlige, etter hva jeg husker. Det gjorde meg også rasende. Hva er det som skjer oppi hodet på et menneske som gjør at bildet av kjærlighet og likhet og frihet for alle blir så forvridd? Det er helt ufattelig for meg. Jeg har prøvd så lenge å forstå, å sette meg i den andre synsvinkelen for å fatte hva som er så «ekkelt» med å være skeiv. Jeg angrer på at jeg ikke tok diskusjonen lengre og satte med ned med denne personen for å forsøke å finne ut mer. Men jeg orket bare ikke. Jeg orket ikke å kjempe for å bevise at jeg bare er et normalt menneske. Men jeg må visst ta den kampen heretter. For meg. For min kone. For alle andre skeive.

Vi skeive er akkurat som alle andre. Vi er brannmenn, politi, sykepleiere, leger, fysioterapeuter, regnskapsførere, anleggsarbeidere, gartnere, professorer, stortingsrepresentanter, forfattere. Ja, jeg kunne ha skrevet en veldig lang liste over yrker. Men det blir for langt. Poenget er at skeive finnes overalt. De er normale mennesker, med en familie, jobb, stasjonsvogn og kanskje hus med hvitt gjerde. Det er ingenting «ekkelt» med det. Det er så normalt som det kan bli.

Jeg har ikke lest alle kommentarene og fordypet meg i det, men jeg vet at svært mange er imot Pride-paraden. Disse folkene jublet sikkert i helgen over at paraden ble avlyst, men jeg håper bare de ikke gjorde det med tanke på måten det skjedde på. Jeg håper jeg bare er kynisk nå. Det er uendelig trist at paraden ble avlyst, den burde egentlig ha blitt gjennomført for å vise at gjerningsmannen ikke vant. Men på veldig mange måter så vant han ikke – flere hundre samlet seg og lagde sin egen parade. Hele landet viste massiv støtte. Kronprinsparet og politikerne samlet seg for å legge ned roser på åstedet.

Det er norsk samhold på sitt beste! Det viste et så klart signal om at hatet ikke godtas. Hatet skremmer ikke oss.

Svært mange skeive barn blir mobbet på skolen har jeg lest. «Homo» får de ofte slengt etter seg og andre fæle utsagn. Jeg får helt vondt inni meg av å tenke på det. Er det slik det er i dag? Hva lærer de ungene egentlig hjemme? Foreldrene burde skamme seg som lærer barna sine slike verdier – slike ord gjør veldig mye vondt for en sårbar tenåring. Det er de voksnes jobb å si ifra, å gjøre noe med det. De voksne må lære barna sine om likeverdet og kjærlighet. De må ta tak i det om ungene sier noe stygt til andre barn. Ikke bare la det passere, snakk med barna dine. Spør dem hva slags syn de har på ting, spør dem hva de tenker. Så kan du kanskje fange opp de dårlige tankene i tide!

I tillegg er jeg døv. Sjokkerende! Som døv OG skeiv, møter jeg på dobbelt så mange fordommer som mange andre. Veldig ofte er det slik at, om jeg skal ta opp et viktig emne, blir det mest fokus på det at jeg er døv. Det skjer noe med mennesker når de ser en tegnspråkbruker. De henger seg opp i hvordan ulike ting tegnes. Hyggelig det, men de klarer ikke å treffe timingen og se an stemningen. Da blir alt bare enda vanskeligere. Det er svært mange situasjoner jeg har unngått pga. hørselen min. Da får jeg ikke fram det jeg egentlig vil få fram. Men skriving har blitt mitt verktøy, da prøver jeg å benytte det så ofte jeg kan.

En annen gruppe som nå er svært redde for å bli utsatt for hat, er muslimene. Det at gjerningsmannen, etter kilder i Tv2, allerede i 2015 var mistenkt av PST for å tilhøre en islamsk ekstremistgruppe, er urovekkende og har skapt frykt hos mange. Selve handlingen etterforskes som terror. Det er svært viktig å presisere her at det ikke er muslimene som har skylden i dette, men gjerningsmannen. Han skal hates, ikke muslimene. Jeg vet at islam har et syn på homofile som er helt hinsides, men det betyr ikke at alle muslimer er slik. Vi må huske på en veldig viktig ting – det som teller nå er at hele landet står sammen, samme hvilken religion man har. Forhåpentligvis vil noe godt komme ut av denne elendigheten – at flere forstår hvor viktig det er å feire Pride. Hvorfor vi må markere og hvorfor vi må fortsette å kjempe!

Mange vil «skåne» barna sine for det «ekle» som foregår i paradene, leste jeg for noen dager siden. Men i all verden ... Det «ekle» som foregår? Hva er så ekkelt med å kle seg i morsomme drakter, som for øvrig markerer nettopp frihet til å være den man vil og gjøre seg litt ekstra gæren i anledning den herlige markeringen av kjærlighet? Det skiller seg ikke ut fra f.eks. karnevalet i Rio i Brasil. Der kler de seg etter alle regnbuens farger, folk er lettkledde og de danser langs gatene. Folk blir litt gærne når det kommer til fest og markering av en spesiell hendelse. Det har de jaggu lov til! Man skal gjøre litt ut av seg, vise seg fram og ikke være redd for å bli angrepet. Det er ikke noe uanstendig som foregår i slike parader, som mange tror. Langt ifra.

Hvis du sitter med slike tanker, hvorfor kan du ikke snakke med noen som er skeive og spørre dem litt om hva feiringen betyr for dem og hvordan de feirer det? Så kan du kanskje få en bedre forståelse av det og få bort den sperringen du har? I uke 30 arrangeres det Pride i Halden, jeg vil oppfordre absolutt alle til å møte opp hvis de har anledning. Mange streite feirer også Pride. Det er en feiring av kjærligheten og friheten for alle. Det er en feiring for å få elske den man vil og være den man vil. Pride er ikke bare for skeive. Det er for alle, små og store!