I helgen fortalte NRK om 14 år gamle Storm fra Halden. Gutten slet helt fra 1. klasse på Os skole med å lese. Men hjelp opplevde familien at han ikke fikk før i 7. klasse, og selv da var den ikke i nærheten av å være god nok, konkluderer Statsforvalteren.

Hele 10,1 prosent av elevene i Halden-skolen hadde i 2021 vedtak om spesialundervisning. Landsgjennomsnittet ligger på 7,8. Økningen i Halden var i tillegg større fra 2020 til 2021 enn landet for øvrig.

For noen få måneder siden la kommunedirektør Roar Vevelstad fram sitt budsjettforslag for byens politikere. Der var spesialundervisning nevnt hele 23 ganger.

Det er ikke så rart. Det er dyrt å drive med spesialundervisning, så derfor vil kommunedirektøren at færre barn skal få det.

Les også

– Det er uheldig, og setter mennesker i en vanskelig situasjon

Men ettersom dette er en lovfestet rett, kan ikke kommunen løse problemet ved bare å bli strengere i tildelingen. Den eneste muligheten er å sørge for at neste kull med barn er litt flinkere slik at færre har behov for spesialundervisning.

Løsningen som kommunen selv peker på, er å bli bedre på å forebygge problemer ved såkalt tidlig innsats. Altså å avdekke og ta tak i problemene så tidlig som mulig.

Samtidig har skolen i Halden helt siden vi krasjlandet inn på ROBEK-lista i 2011 vært drevet med svært trange budsjetter og møtt med ostehøvelkutt og krav til innsparinger år etter år.

Etter NRKs publisering i helgen har HA vært i kontakt med 11 forskjellige ansatte i Halden-skolen. Både lærere, miljøarbeidere og personer med erfaring fra skoleledelse.

Vi har spurt dem om deres reaksjon på NRKs reportasje.

Ikke én eneste én av de 11 har ment at «så ille er det ikke». Snarere tvert i mot.

Her er et utdrag med noen av synspunktene fra de 11 personene, som snakker helt åpent under forutsetning av at de er anonyme:

- Situasjonen blir bare verre og verre. Det er helt forbanna krise i skolen nå.

- Jeg har fire av 20 elever i klassen min med spesialbehov, som jeg ikke klarer å hjelpe. Og når jeg klarer å hjelpe dem, så har jeg oversett alle de andre.

- Det virker som ledelsen tar avvik som personlig kritikk i stedet for å ta det som dokumentasjon.

- Økonomien er krise.

- Mange barn i klasserommene lager uro og støy som igjen går utover andre.

- Ledernes jobb virker mer som å innfri budsjett enn å drive god skole.

- Vi er illojale dersom vi ikke til en hver tid sier at vi har et godt tilbud til elevene.

- Det er en svært krevende jobb og kjempe mot systemet. Foreldre som ikke maser og maser, får ikke hjelp.

- Det begynner elever hos oss som har hatt ekstra hjelp i barnehagen, men de starter uten noen ekstra ressurser i 1. klasse. Så er det henvisning, rehenvisning, venting og krangling. Elever blir kasteballer i systemet og det blir opp til hvor mye lærer og foresatte kjemper.

- Hvis det er avvik, kan man melde det til Statsforvalter som sier at neste år får dere skjerpe dere. Er det noen konsekvenser? Nei. Når man først faller av vogna og må terpe på noe de andre i klassen er ferdig med, vil man som regel alltid henge bak.

- Ved sykdom får man bare beskjed om å ordne det på trinnet, så da er «det ekstra» det første som ryker.

I november var hovedutvalget for undervisning, oppvekst og kultur samlet til et av sine faste møter.

Under gjennomgangen av økonomirapporten for tredje kvartal i 2022 som igjen viste store overskridelser i skolen i forhold til budsjett, tok Rødt-politiker og lærer Ingrid Fjøren ordet.

Hun hadde hatt samtaler med kolleger og fått tillatelse til å dele videre deres synspunkter.

- Å være lærer i Halden kommune er som å forsøke å spise suppe med gaffel og samtidig få beskjed om å spise opp. Det hjelper ikke hvor mye vi vil at den suppa skal ligge på gaffelen, alt glipper og sklir i gjennom. Men vi prøver hver dag likevel og går hjem hver dag med en følelse av at vi mislykkes, gjenga Fjøren.

Sterke ord som beskriver en alvorlig situasjon.

Men ingen andre i utvalget fulgte opp Fjørens bekymring. Hverken under orienteringen av økonomirapporten eller da utvalget rett etterpå skulle ta opp forslaget til budsjett for 2023.

BAKGRUNN: Du kan selv se seansen i sak 51 og utover hos Kommune-TV

Leder av utvalget er SVs Fridtjof Dahlen. Mandag snakket HA med Dahlen etter NRKs sak. Han svarte etter vår oppfatning urovekkende passivt, og la bare ansvaret over på en administrasjon han uttrykte at han hadde tillit til.

Men hvem snakker Dahlen egentlig på vegne av?

Da han fikk ansvaret som utvalgsleder i 2019, var han og SV en del av posisjonen. Det er de ikke lenger. Samtidig kan vi ikke registrere at det har seilt fram en politiker fra dagens posisjon i Ap og Sp som brenner for skolens ve og vel.

Vi går tilbake til Storm i Halden. Han fikk ikke hjelpen han skulle hatt på barneskolen.

Løsningen på utfordringene Halden-skolen står i er derimot ikke å øke andelen elever som mottar spesialundervisning.

Vi er helt enige med kommunedirektøren om at målet må være at færre elever skal ha behov for spesialundervisning. Og at løsningen ligger i forebygging og tidlig innsats.

Men når skolen samtidig møtes med krav om effektivisering og optimalisering av driften, er det lov å undre seg.

Det gjør også de mange skoleansatte som HA har vært i kontakt med de siste dagene.

I april 2022 møtte flere 4. klassinger fra Hjortsberg skole opp utenfor rådhuset i Halden. De hadde fått beskjed om at tre klasser skulle bli til to høsten etter. 27 elever i hvert klasserom med én lærer hver. Da sparte skolen en lærerressurs i stedet for å ha tre klasser på 18.

Er det tidlig innsats og forebygging å la én lærer ha ansvaret for tilpasset opplæring til 27 barn på 11 år?

Svaret på det spørsmålet er selvfølgelig: Nei.

I 5. til 7. klasse i Halden-skolen mottar hele 12,8 prosent av elevene spesialundervisning. Mens i 1. til 4. klasse er den samme andelen 7.1.

Vi tror Halden kommune og politikerne må sette kraft bak ordene om tidlig innsats og forebygging.

Det er kanskje ikke fanesaker som man vinner valg på eller som fører til effektivisering i budsjettene før flere år etterpå.

NRK har i arbeidet med sin omfattende sak om spesialundervisning snakket med en rekke eksperter som konkluderer med at tiltak ofte settes inn for sent for de barna som sliter.

Det er en oppfatning som deles også av de skoleansatte HA har snakket med de siste dagene.

Halden er ikke alene om disse utfordringene i Norge. Og løsningen er ikke enkel.

Men vi skal ikke lenger enn over kommunegrensa til Sarpsborg for å finne en kommune som er i den helt andre skalaen enn Halden.

Selv om de har vel så mange av de samme utfordringene med lavt utdanningsnivå og følgene av det som Halden, så er det bare 6,8 prosent av elevene som har vedtak om spesialundervisning.

Hva er det de gjør annerledes?

Svaret er neppe bare mer penger. Halden bruker faktisk over 10 prosent mer på drift av grunnskolen per innbygger i alderen 6-15 år enn Sarpsborg, viser tall fra KOSTRA-databasen til SSB.

Vi forventer og håper at skolepolitikken i Halden fram mot valget preges av et ønske om å finne løsninger som gjør Halden til en foregangskommune på tidlig innsats og forebyggende arbeid.

Og ikke bare en enkel debatt om å bruke så og så mye penger på skolen.

Det vil lønne seg. På lang sikt.