Jeg kjenner et lite behov for å kommentere det mediehysteriet som nå skapes rundt Stig Millehaugen sin uteblivelse fra permisjon. Denne menneskejakten som nå har gått fra det informative til spekulativ underholdning, er det ingen som tjent med. Stig sin familien og de nærmeste er en ting, men dette er heller ikke bra for alle politifolka som nå leter etter rømlingen. Jeg er helt sikker på at dette øker stressnivået til de som nå arbeider hardt for å pågripe fyren, og jeg skal forklare hvorfor.

Morten og jeg ble også kategorisert som «Norges farligste» på 90-tallet. Dette skjedde fordi vi kidnappet en politimann og båtvakt som prøvde å pågripe oss etter 100 dager på rømmen. Selv om de ble sluppet fri etter en time, så er dette selvfølgelig en helt uakseptabel handling. Vi blir tatt noen dager sener og havner fortjent bak murene igjen. Et par år senere får Morten permisjon for å besøke kjæresten og sin nyfødte unge. Han velger å utebli fra denne permisjonen, noe som får store konsekvenser.

Politiet hadde fått tips om at Morten oppholdt seg hos kjæresten på Lambertseter. Fullt bevæpna dirka de opp låsen og sneik seg inn i leiligheten. Morten hørte noen lyder fra stua og kom ut fra soverommet, i bare trusa og med babyen sin på armen. Politimannen var så skremt av Mortens rykte som «Norges farligste» at han skjøt Morten rett i halsen. Han blødde i hjel før ankomsten til sykehuset.

Jeg vet det er håpløst å be media om og være sitt ansvar bevisst, særlig når heftig stigmatisering er ensbetydende med klikk og salgsinntekter. De vet at krim selger, og da handler det meste om å overgå hverandres overskrifter. Det er lov å stille spørsmål om dette er av stor samfunnsinteresse? Det er greit at han har utført helt uakseptable handlinger for mange år siden, men har det egentlig en nytteverdi i våre dager? Hadde Stig Millehaugen ikke fått forvaring, men kun 21 års fengsel, så hadde han antakeligvis vært løslatt i dag, eller om ikke altfor lenge. Han har allerede gjennomført mange permisjoner, som er et virkemiddel kriminalomsorgen bruker for at vedkommende skal møte samfunnet igjen.

Så kan man i etterpåklokskapens navn ha brukt lenke og andre digitale løsninger, noe sikkert de vil gjøre i fremtiden. Jeg er opptatt av at vi skal ha en god kriminalomsorg som fører innsatte tilbake som bedre mennesker. Slike medieoppslag kan dessverre medføre at mange innsatte som nå prøver å gjøre noe med livet får satt denne muligheten på vent, og det er vi som samfunn ikke tjent med.

Nå håper jeg dette går bra og at Stig kommer seg tilbake til fengselet på fredelig vis. Forhåpentligvis kan han sone ferdig, gjøre de nødvendige endringene og få et godt liv.