Det om å låne mer penger er det nesten ingen som sier nei til i kommunestyret. Når en tar for seg kommunens gjeldsutvikling i 2022 etter at flertallet i kommunestyret har lagt til rette slik at det for året 2022 er det håndtert ca. 150 større eller mindre investeringsprosjekter, har gjelda økt kraftig. Gjelda har økt med ca. 673 millioner på ett år. Samlet gjeld var 31.12.2021 ca. 3327 millioner som 31.12. 2022 ble ca. 4000 millioner. Fatter egentlig de politiske partiene det som her skjer? Velferdstilbudene i kommunen reduseres nå kraftig med grunnlag i gjeldsutviklingen.

Blant de største investeringene er skolen og idrettshallen på Os-tomten, brannstasjon, nytt renseanlegg på Asak, Halden Helsehus på Stangeberget og kjøp av Skofabrikken. Hundrevis av millioner strømmer ut av kommunen til prosjekter uten en tanke på hvor det vil ende. Totalt har det her blitt kostnader som er mange hundre millioner mer enn det som var forutsatt. Skofabrikken skulle egentlig koste 140 mill. kroner, men det ble over 200 mill. kroner og brannstasjon 70 mill. kroner, men den også endte på over 200 mill. kroner for å nevne noe.

Det spiller liten, eller ingen rolle ser det ut til allikevel. Det er også de senere dagene kommet fram at VAR-området (vann og avløp) har en overskridelse med 26 mill. kroner på grunn av blant annet renteøkninger. Det er ca. 37 mill. kroner det her er snakk om hvis en tar med bruken av fondsmidler for å «dempe» underskuddet noe. Det siste her har du som innbygger alt fått merke på lommeboka. Det kommer frem av vedtatt budsjettet for 2023 at det bare vil fortsette. Tallene viser at da vil samlet lånegjeld bli 4473 millioner kroner når dette året er tilbakelagt. Hva det vil bety med 1, 2 eller 3 % rentehevning i årene som kommer kan alle selv regne ut.

Hvordan behandles selve driften av kommunen? Hvis det ikke skal lånes penger, men lage budsjetter for den ordinære driften av kommunen så gjelder helt andre regler. Det kommer frem av det foreløpige regnskapet for 2022 følgende. Undervisningssektoren har et merforbruk på lønn til lærerne i 2022 på 22,9 mill. kroner i forhold til vedtatt budsjett. Helse og Mestring et merforbruk på 36 mill. kroner. Samfunn og samskaping har et samlet merforbruk på 8,6 mill. kroner. Her er NAV-tjenestene inne med ekstrautbetalinger. Ser ikke både partiene som er i posisjon AP, SP, SV, Venstre, Miljøpartiet og støtte partiet Rødt sammen med Høyre at budsjettene som nå er vedtatt ikke er i nærheten av å være realistiske? Det mangler igjen flere 10-talls millioner alt nå for at budsjettet for 2023 skal kunne oppnå balanse. De senere dagene har det også vært flere innlegg i HA fra sentrale politikere i

Halden at det er ikke bare penger det står på for at vi blant annet skal få en bedre skole? Tenk hvilke lovbrudd som ville ha blitt iverksatt om ikke administrasjon hadde latt være å følge de urealistiske budsjettene som her har blitt lagt fram for året 2022? Er det slik som det skal fortsette i kommunen at gjelda bare skal øke og renter/avdrag er det innbyggerne som skal betale gjennom stadig dårligere tilbud da alle pengene går til det formålet? Det er de stadig reduserte driftsbudsjetter som gir dårligere undervisning i skolene og mindre omsorg til de som trenger det, er slik vi vil ha det?

I møtet som var i Skofabrikken hvor flere hundre personer møtte fram ble det tatt opp den alvorlige situasjon som er i skolen. Sentrale personer i skolens administrasjon understreket det forholdet. Her ble det stilt spørsmål til politisk nivå om at, «når kommer vi på vinnerlaget i forhold til budsjettet i kommunen»? Når kursen nå ligger fast fra GODT NOK til LITE GODT i kommunen blir det nå resultatet om ikke ting endres radikalt. Til høsten er det kommunevalg da avgjør de som bor i kommunen hvilken politikk som skal føres i tiden som kommer.

Pensjonistpartiet sier NEI til det som nå skjer. Hele budsjett opplegget må endres radikalt slik at fastlagte lover og regler blir fulgt i forhold til innbyggerne i kommunen.