Gå til sidens hovedinnhold

Er avisa god nok?

Artikkelen er over 2 år gammel

Signert Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Skriver HA om det du vil vite? Er avisa vaktbikkje eller ukeblad? Og hva med riksavisene, har de en høyere kvalitetsterskel for hva som kommer på trykk enn lokalpressa? Hvis vi skal beholde den gode journalistikken, må vi bry oss om den og ytre oss om hva vi forventer og ønsker å lese om.

Signert-kollega Hanne Lund-Nilsen skrev et godt innlegg i HA om lokaljournalisters dilemmaer i januar, og i mars ble en debatt om lokalavisers samfunnsoppdrag holdt på Litteraturhuset i Fredrikstad. De pekte på viktige spørsmål som i høyeste grad angår oss som bor i distriktene. Det er vanskelig å kritisere noen offentlig og vite at man kan treffe dem på nærbutikken samme ettermiddag. Selv om kritikken kanskje oftest rammer en rolle, ikke en privatperson, er det ikke alltid lett å holde disse to fra hverandre, og i noen tilfeller er det heller ikke mulig. Hvor gravende og kritisk kan vi vente at vår lokalavis er i sitt daglige virke? Og hva blir konsekvensene hvis kritikkverdige forhold blir underkommunisert til fordel for info om nyåpnede butikker?

I et lokalsamfunn er man mer avhengig av dem man omtaler enn i et storsamfunn. Lager du en sak om elendig behandling på legevakta eller sykehjemmet, kan du selv være stedets neste pasient. Graver du opp noe ufordelaktig om lokalpolitikere eller embetsverk, kan de offentlige rollene som blir nevnt i avisa være besatt av naboen din eller en kjenning fra skoledagene. Norge er lite. Småbyer er enda mindre. Hvordan løser man slike floker? Redaksjoner i lokalaviser har ofte en beskjeden størrelse, og man kan ikke alltid melde seg inhabil og be en kollega ta over saken.

 

Selv som en enkel Signert-skribent kan jeg kjenne litt på ubehaget. Jeg lever ikke i en boble, kan jeg dermed såre noen ved å skrive om personlige opplevelser? Hva om jeg uttaler meg om saker med stor politisk sprengkraft, vil det gå ut over folk rundt meg? Hva da med journalister som stiller vanskelige spørsmål, vinkler saker og velger overskrifter i avisa hver dag? Hvilket ubehag kjenner de på? Lokaljournalisters saker når kanskje ikke like mange lesere som i en riksavis, men kan det til gjengjeld være at de møter mindre forståelse for at også deres jobb innebærer å stille ubehagelige spørsmål? Er det vanskeligere å være en god lokaljournalist enn en journalist i et riksmedium?

Uansett vil jeg tro at en del lokalredaksjoner består av ufaglærte journalister som ikke er drillet i gravende journalistikk og Vær varsom-plakaten, men som til gjengjeld kanskje kjenner lokalsamfunnet ut og inn og er kløppere på å finne de gode feature-sakene. Skal vi forvente at disse tar på seg å rulle opp kompliserte saker om korrupsjon i kommunen, underslag i byggebransjen og overgrep i fritidsklubben? Kanskje ligger løsningen i en uredd og profesjonell avisledelse og en redaksjon der faglærte og ufaglærte journalister spiller hverandre gode. Den lommekjente journalisten kan finne riktige kilder til den gravende journalisten, og den gravende kan drille den lommekjente i journalistisk metode i komplekse saksfelt.

Jeg mener andelen kritisk og opplysende journalistikk kan og bør bli høyere i lokalaviser. I små samfunn som i store vil det alltid være kritikkverdige forhold å belyse. Men det krever tid og abonnenter. En god del lettere stoff må lages av noen lokaljournalister, for at andre skal få arbeidsro til å grave opp de tyngre sakene. Og avisa må ha nok inntekter til å ansette folk som kan gjøre jobben. Der kommer abonnentene inn. Ingen riksaviser har kapasitet til å undersøke forhold i alle lokalsamfunn fra Halden til Hammerfest. Det må lokalpressa gjøre, og de trenger all den finansielle støtten de kan få.

Så må vi lesere til gjengjeld stille krav til hva avisa bør dekke. Er det for mye sportsstoff sammenlignet med kulturstoff? Stiller journalistene nok oppfølgingsspørsmål i saker om kritikkverdige forhold? Bruker de nok antall kilder i sakene sine? Er det tematiske blindsoner i nyhetsdekningen? Er det for lite innhold i sakene, eller er det nettopp de små hverdagsbegivenhetene vi vil lese om? Ved å ytre våre synspunkter og argumentere for dem, kan vi være med på å forme innholdet i lokalavisa. Og avisa er avhengig av at vi bryr oss om den, for å overleve.

Så lenge den gjør det, beholder vi et viktig verktøy for å gjøre byen vår bedre.

Kommentarer til denne saken