«Enningdalens tørste damer»: – Vi vil sveise damene i bygda sammen

Når vi møter Lena Ødemark og Yvonne Marzinke Aksmo på «hytta» til sistnevnte, føler de at det først og fremst er på plass med en bemerkning.

– Det er ikke en forening for fest og flatfyll, altså. Vi bruker navnet med glimt i øyet. Og mye bedre å si enn «forening for slitne husmødre» eller noe, sier Ødemark og smiler.

Skape kontakt

For det er med humor og de beste intensjoner at de etablerte fellesskapet.

– Vi vil sveise damene i bygda sammen. Planen er å skape kontakt. Det er damer fra 20-åra og til 70-åra. Det er lettere å si at vi inviterer til en fest enn til samtaler. Det er en sammensatt gruppe av ukjente mennesker med ulik bakgrunn som bor her i bygda, sier Aksmo.

Hun kommer opprinnelig fra Tyskland, men har bodd med mann og barn i Enningdalen i ni år. Mannen kommer fra Halden.

– Her er det fint å skape en plattform, og vi har prøvd å fange opp folk som flytter ut hit. Når vi tar kontakt, kan vi også generere flere felles knutepunkter her, sier Ødemark.

Hun kommer opprinnelig ikke fra verken bygda eller Halden kommune i det hele tatt, men fra Skiptvedt.

– Jeg har alltid hatt lyst til å bo på et småbruk. Å finne et småbruk til salgs som er rimelig sentralt er nesten umulig. Vi kjørte opp hit for å se på bruket først en gang, og andre gangen føltes veien kortere. Vi flyttet inn til et nesten tomt sted, sier Ødemark.

Da pusset de opp det som nærmest var en falleferdig gård.

Forelsket seg i stedet

Historien til Aksmo er ganske lik. Mannen hennes kommer fra Halden, men ikke fra Enningdalen.

– Vi var på visninger ulike steder, og ble forelsket i dette stedet, sier hun.

Det er de som eier det lille røde huset der vi møter dem, som også er møtestedet for de tørste damene. Hun kaller det hytta, men den ligger rett over veien for småbruket der hun og familien bor.

– Vi ser at det er flere og flere innflyttere hit, uten en tilknytning til dalen fra før. Tidligere var folk på bygda kjent med hverandre fordi de hadde vokst opp på stedet eller kanskje til og med var i slekt. Derfor tenkte vi at det kunne være fint å samle flere av damene i dalen, sier hun.

Når noen tradisjoner faller fra, må man skape sine egne. Og ta saken i egne hender.

Økt netthandel

Det tidligere landhandleriet, butikken, ble lagt ned samme år som de flyttet ut hit i den sørlige enden av kommunen. Det sørøstligste punktet i landet.

De er ikke umiddelbart med på at en nedlagt butikk er et tegn på at bygda ikke er levedyktig. Det kan ha andre sammenhenger.

– Det er ikke tegn på en død bygd, men like mye på økt netthandel. Det er flere her som handler gjennom Oda og slike som leverer matvarer på døra, sier Aksmo.

Engasjementet for bygda strekker seg lenger enn til å få folk til å samles. De er også opptatt av hvilket grunnlag som ligger til rette for at flere mennesker kan flytte utover sentrumskjernen.

Nå for tida er det sjelden at det kommer småbruk til salgs i det hele tatt i dalen. Det er rett og slett mangelvare.

– Vi ble alle kjent gjennom barnehagen, og begynte å møtes her da ungene var helt små. Vi har snakket en del om hvordan det er å bo her. Vi føler at det er litt sniksentralisering, og at det er vanskelig for å få byggetillatelser, for eksempel, sier Ødemark.

– Det er også folk som har lyst til å flytte ut hit, men som blir hindret av det, legger Aksmo til.

Bevare skolen

Ikke uventet er de engasjert i spørsmålet om å bevare skolen på Prestebakke.

Den betyr mer enn bare som undervisningsinstitusjon.

– Vi kjemper for bevaring av skolen. Skolen og barnehagen er et samlingspunkt. Folk leier der til selskaper, og det er bygdas samfunnshus, sier Ødemark.

– Jeg tror ikke at de sparer så mye penger på å legge ned skolen. Huset skal fortsatt driftes, og barna skal kjøres til andre skoler. Demonstrasjonen mot nedleggelsen var et gåsehudøyeblikk for meg. Men det var jo en følelse av «er det oss igjen», legger Aksmo til.

Om det ikke er sniksentralisering, så er nedleggelse neppe et insentiv for at folk skal bosette seg utenfor sentrumskjernen.

– Livet mitt er her, ikke i byen. Vi kommer kanskje ikke til å flytte herfra hvis skolen legges ned, men ville nok ikke ha flyttet hit den gang hvis det ikke var et skoletilbud her, sier hun.

Tenke nytt om bygda

På lignende måte som de har tenkt for å samle damene i bygda, tenker de om skolen.

– Sentraliseringstanken er på vei ut. I stedet for å legge ned, få heller byen ut på bygda. Bruk Prestebakke skole som naturskole for andre elever i Halden. Det er jo mye bedre å tenke den veien, sier Aksmo.

De nevner at skolen ligger like ved Ørsjøen og at barn fra hele kommunen også kan ha svømmeskole der etter hvert.

– Superdrømmen min er et elektrisk tog fra sentrum til Kornsjø, sier hun og smiler.

Hun fortsetter på tanken.

– Det er vanskelig å få seg jobb her ute, og vanskelig å bo uten bil her. Desentralisert bosetting er litt vanskeligere, men pandemien lærte oss at vi kan ha en hybrid arbeidsdag, og nå får vi endelig fibernett. Det er mulig å tenke mer framover og skape arbeidsplasser i turistnæring i distriktene på en smart miljøvennlig måte, det er ikke utnyttet ennå. Tyske turister vil se elg og natur, ikke fornøyelsespark, sier hun.

Mer attraktivt

Underveis i samtalen i «hytta» kommer det fram flere ganger at de ser på bosetninger på bygda som en styrke. Og hver gang framhever de hvor mange mennesker i dalen som har ulike ressurser.

Og samhold er en styrke.

For eksempel er Ødemark pedagog og Aksmo filosof av utdannelse.

– Hvis jeg skal titte inn i framtida så kommer ikke folk til å bo så sentralt mer attraktivt og folk ser fordeler med å bo slik, sier Aksmo.

De snakker også om at mange har et klisjéaktig bilde av folk på bygda, og det å bo utenfor helt sentrale strøk.

– Det er ikke så langt til Halden sentrum. Det går strake veien, og ikke noe kø, sier Ødemark.

– Det er en avstressende effekt å bo i naturen. Det tar bare fem minutter for oss å kjøre til skolen, barnehagen og samfunnshuset. For mange så føles det lenger når man bare ser trær, og ikke så mange hus, sier hun og smiler.

Så skal de kjøre barna til disco på Prestebakke skole.