Gå til sidens hovedinnhold

Englevakt og urettferdighet

Signert

– Jeg hadde englevakt, sa den overlevende. Men hva med de døde? For få engler på vakt den dagen? Opptatt et annet sted? Lunsjpause i tariffen?

Vårt korte liv byr på tilfeldigheter. Naturen er både vakker og drepende. I grådighet utsletter vi hverandre for dens gaver. Vi søker råd om jordsmonn og blir advart, men bygger likevel. Ekspertråd contra profitt? Svaret er gitt. Den nypolerte bilen blir plutselig bøddel. Sykdom rammer vilkårlig. Jeg er alene mot elementene. Hvor skal min hjelp komme fra?

Fortellinger om usynlige hjelpere blir bestselgere. Med religiøsitetens verktøy lager vi åndelige voktere. Naturen bidrar med alver og underjordiske til tjeneste. Sorg og savn kaller avdøde i familien til å passe på. Enkelte religioner har finslipt ideen og ofrer til forfedrene for ikke å bli hjemsøkt: De døde er uberegnelige og må blidgjøres. Det er naturlig for mennesket å orientere seg mellom himmel og jord, når det jordiske forgår i forgjengelighet og risiko. For å være på den sikre siden, brukes urgamle tekster med himmelske skikkelser.

Engler er bibelsk fenomen, men ordet «englevakt» forekommer ikke. Engler redder heller ikke mennesker fra døden for noen turbulente år ekstra levetid. Engler er budbringere. I Det gamle testamente flyr de med beskjeder fra Sjefen; datidas sms og mail personlig overbrakt. Mest kjent er Gabriel som forteller at Maria skal føde Jesus. Når Jesus blir arrestert i påsken, informerer han om sine 12 legioner (50.400) engler som kan fri ham, men avstår fra å bruke dem. Engler kan gjøre mektige gjerninger eller advare mot fare, men det er unntaksvis og danner aldri grunnlag for noe englologi.

Allikevel fins nåtidige vitnesbyrd om mirakuløse redninger forklart i engler. Jeg tror dem. Herrens veier er uransakelige og hans tanker over mine, men Bibelen gir ingen lære om englevakt. Våre opplevelser har imidlertid laget ordet som en slags idé om englers utvelgende gjøren og laden. Erfaringene er reelle. Med tro gir vi dem språk, men læren vi konstruerer om englevakten får en mørk bakside: Han Der Oppe er tydeligvis er en lunefull gamling som sender engler til noen og andre i døden. Hvem vil ha med slike guder å gjøre? Ikke jeg, i alle fall! Spørsmålet «hva skjedde?» er greit nok, men svaret er mangfoldig. Vanskeligst er det å slå seg til ro med svarene som ikke gis; kanskje fordi de ikke fins. Allikevel fins engler.

– Det er så urettferdig! sier vi når livet rammer uønsket. Alvorlig sykdom, ulykke:

– Hvorfor meg? Det har jeg ikke fortjent! Når Tilfeldig og Meningsløst ikke er del av ordforrådet, blir livet vanskelig. Da overtar skjebnetro og årsak-virkning; alt blir til mening med det; en anstrengt måte å leve dagen i dag: Gå omkring å tenke at noe eller noen, guder eller forsyn, mennesker eller natur bare venter på å ødelegge, drepe, og at alt er nøye planlagt, timet og tilrettelagt? Hvis jeg snur det: Ingen lottovinner sier det har jeg ikke fortjent og gir fra seg gevinsten! Nei, da er det tilfeldig, og man velger å beholde pengene. Premien kommer godt med, og millionen omsettes til noe meningsfullt. På samme måte med det vonde. Det treffer Tilfeldig og Meningsløst, men kan ikke velges bort. Det var ingen mening med det, men når det rammer, finner noen mening i en vanskelig situasjon. Smerte kan føre til gode ting, men det var aldri det som var hensikten! Det som rammet var Tilfeldig og Meningsløst; to befriende ord!

– Når jeg kommer på den andre siden, skal jeg skjønne hva som var meningen! Nå vel, så ender vi opp på der. Jeg nærmer meg forsiktig Vår Herre med Spørsmålet fra tiden. Endelig skal jeg få Svaret og se helheten. Jeg spør, og svaret kommer: – Jan, det var noe som het Tilfeldig og Meningsløst; det er Svaret på spørsmålet ditt. Så jeg den komme?

Englevakt, fortjent eller ufortjent, urettferdig og rettferdig er aldri svaret på det vi ikke forstår, selv om troen forklarer engelen. Frykten for det ukjente og stadig behov for å systematisere fortid og framtid, gjør at vi leter etter Svaret i de store ordene. Men brukt slik gir de mangelfull livsanskuelse for den som ikke våger å returnere til hverdagen uten å kunne forklare gårsdagen i årsak – virkning, hensikt, mening og helst stå skyldfri tilbake. Så mye vi sier og gjør som dypest sett handler om selvforsvar, skyld og skyldfri.

Trygghet, trøst og fred i sjela ligger ikke i å klynge seg til egne forklaringer, men hvor jeg er i livet. Lever jeg i rammen av rettferdig, fortjent og ufortjent, når jeg aldri opp. Omrammet av nåde gir derimot fargerik utfoldelse. Skyld er en kompleks greie påsken ga et spektakulært bilde av. Det bildet er allemannseie.

Kommentarer til denne saken