Det er på tide med et oppgjør mot dem som har fått i oppdrag å verne om byens undervisning- og oppvekstsvilkår. Mot dem som sitter og bestemmer rammene for hvordan vi kan drive barnehage i Halden. Vi snakker om dem som de siste ukene har tredd nedover oss helt urimelig rammer hvor barnehagene blir tvunget til å velge kvantitet over kvalitet, fordi de færreste av de private barnehagene har råd til annet. La oss sammen la de få vite at vi nekter å la kvaliteten vike.

For det finnes andre sider å belyse i denne saken enn bare økonomi og politikk. Sider som foreløpig har fått lite fokus, spesielt fra kommunens side; nemlig barna. Er kommunen klar over hvordan disse endringene rammer nedover? Det virker ikke slik, så derfor påtar jeg meg ansvaret for å informere kommunen gjennom dette innlegget, og i et brev adressert direktør for oppvekst Kent-Arne Andreassen.

Endringen av telledatoer i kommunen, og ringvirkningene dette skaper for om lag 80 % av byens barnehager, rammer meg selv og veldig mange andre i byen vår i aller høyeste grad. Det rammer de sårbare yngste i vårt samfunn aller mest. Og jeg kjenner derfor på en sterk grad av urettferdighet ovenfor de som selv ikke kan heve stemmen, og jeg kjenner på en nonsjalanse fra kommunens avdeling for undervisning og oppvekst. For involveringen av oss det faktisk rammer, har vært totalt fraværende. Og selv om kommunalavdelingen svikter i sitt vern av byens barn, skal i hvert fall jeg i regi av mitt mandat verne om og heve stemmen på vegne av de yngste, og jeg håper flere blir med meg på det.

Jeg vet ikke hvilket erfaringsgrunnlag Andreassen har fra arbeid med de yngste i barnehagen, men ut i fra sine uttalelser til Halden Arbeiderblad i denne saken, virker grunnlaget å være tynt og svært kunnskapsløst. Jeg har jobbet i flere av byens barnehager, og den jeg jobber i nå har jeg jobbet i snart 10 år nettopp med de yngste barna. Jeg vil derfor påberope meg en stor grad av erfaring og kunnskap nettopp omkring dette. Jeg vet med bakgrunn i min utdannelse og snart 15 års arbeidserfaring hva som kreves for å gi barna kvalitet. Jeg har jobbet hardt for å sikre de barna som starter hos oss i Hovsveien FUS barnehage en trygg tilvenning, hvor vi kan bruke god tid nettopp for å gi barna den beste starten på sitt liv i barnehagen, i samråd med foreldrene.

Faktorene for kvalitet henter vi fra forskning og teori. May Britt Drugli, professor i pedagogikk ved NTNU i Trondheim peker ut det å ha god tid til tilvenning som en av kriteriene for kvalitet i de yngste barnas første møte med barnehagen. For noen barn kan dette ta et par dager, og for andre kan dette ta uker og måneder.

Det som skjer i tilvenning er at du skal knytte nære bånd til barnet som starter. Du skal være tilgjengelig og tilstede på gulvet sammen med barnet, for å sikre trygg tilknytning. Du må ha ro, fokus og engasjement i det enkelte barnet. For at dette båndet ikke skal bli brutt, trengs det også kontinuitet over lengre perioder. Dersom denne kontinuitet avskjæres, vil tilvenningen av erfaring ta lengre tid. Og barn er forskjellige! I forrige tilvenningsperiode hadde jeg barn som brukte to dager, og jeg hadde barn som har trengt meg i to måneder i strekk, i en-til-en relasjon og i rolige omgivelser.

Vi har i tilvenning jobbet ut fra Circle of Security (COS) som har vært en satsning i Halden kommune de siste årene. Kan kommunalavdelingens direktør fortelle meg hvordan jeg skal få til å jobbe ut i fra COS med de rammer du nå skal påtvinge meg? Kan du forklare meg hvordan jeg skal få tid til å gi barna trygg og kvalitetsrik tilknytning? For å gjøre tilvenningen på noen annen måte enn vi gjør i dag, vil være å frarøve barna kvalitet.

Så har vi de barna som allerede er tilvendt barnehagen da. De barna som kommer tilbake fra ferie, og som sakte skal komme tilbake til hverdagsrutinene igjen. Det er ikke bare for oss voksne det tar tid å falle tilbake til rutinene. Hvem skal ivareta disse barna, når de ansatte har fullt opp med å tilvenne de nye barna?

Jeg husker på den felles kommunale plandagen vi hadde i november, hvor Kent Arne selv satt ord på hvor vondt det kan gjøre i et forelders hjerte når man forlater et gråtende barn i en av de ansattes armer. Men hvor vondt tror du ikke det hadde gjort dersom det ikke var en voksen tilgjengelig til å ta barnet ditt i mot? Ingen som har ledige armer til å være med til vinduet å vinke, fordi vi har så mange nye barn vi skal tilvenne. Der snakker vi smerte. Men, det er altså dette som blir konsekvensene sett nedover hvis slike rammer får tre i kraft.

Jeg utfordrer deg, Kent – Arne Andreassen, til å delta i tilvenningsperioden sammen med meg i Hovsveien FUS barnehage. Da skal du tydelig få se hvilke konsekvenser disse bestemmelsene vil ha i praksis for barna, foreldrene og de ansatte. Gleder meg til vi sammen skal tilvenne 10 – 15 småbarn på 20 dager. Tar du utfordringen?

Så hva skal vi gjøre videre?

Jeg vet for min del at jeg skal tale barnas sak helt til det siste, og jeg håper at mange av mine dyktige og kompetente kollegaer i andre private barnehager vil gjøre det samme.

La oss stå opp for barna!

Videre oppfordrer jeg alle dere småbarnsforeldre som nå mister friheten til å la sitt barn starte livet i barnehagen på sine premisser: GJØR DERE SELV HØRT! Tal deres barns sak. Sett trykk på kommunal avdelingen. Send mailer, ring, skriv innlegg. Start et foreldreoppgjør. Fortell de om den urettferdigheten dere nå kjenner på, og la de vite at det rammer dere og hvordan.

For konsekvensene av dette er det helt tydelig at de ikke har oversikt over.