Gå til sidens hovedinnhold

En påskemosaikk

Artikkelen er over 1 år gammel

Palmesøndag i en liten fransk by, nord for Paris. Menneskene gikk rundt med palme- grener i hendene. I sannhetens navn må det sies at det ikke var mye palme å se. Det var tuja og andre eviggrønne vekster som måtte erstatte palmegrener slik de ble brukt for et par tusen år siden i Jerusalem. Nå ble de lagt på veien der den religiøse prosesjonen passerte. Et par kvister ble holdt tilside for litt senere å bli lagt på graven til familiemedlemmer som hadde gått bort.

SKJÆRTORSDAG i en landsby i Provence i Syd-Frankrike. Vi var invitert til middag hos et vennepar. Vi hadde regnet med en form for lam akkompagnert av en lokal rødvin. Det var fisk, Le Grand Aïoli som viste seg å være salt torsk med bønner, gulrøtter, artisjokker, kokte poteter og hardkokte egg. Samt aïoli, en sterk hvitløksmajones. Til en påskemiddag kunne det ikke stå kjøtt på menyen.

"Nå ble de lagt på veien der den religiøse prosesjonen passerte. Et par kvister ble holdt tilside for litt senere å bli lagt på graven til familiemedlemmer som hadde gått bort.

LANGFREDAG på Rødsveien i slutten av 40-årene. En liten gutt som holdt pappa i hånden skulle gå tur. På de flaggstengene vi passerte, hang flagget på halv. Vi skulle til byen, til bokhandelen pappa hadde åpnet et par år tidligere. Butikken hadde summet av liv dagene før påske. I de to små utstillingsvinduene var det kyllinger og kunstige vårblomster, gule stearinlys og påskeservietter. Mest kyllinger av chenille – rosa, lilla og gule. Flest gule. Og påskeegg av papp. Og ruller med kreppapir som folk lagde løpere av til påskebordet. I det andre vinduet var det utstilt bøker – bibler og salmebøker og påskekrim. Det siste hørte med. Den største kunden hans på påskekrim var presten på Idd, så det var nok i orden.

Det som ikke var i orden, var at vinduene var opplyst. Det gikk ikke an på en langfredag, så hele formålet med byturen var å få slått det av. Da jeg skulle legge meg om kvelden, gikk pappa ned til byen igjen for å slå på vindusbelysningen.

"Nå ble de lagt på veien der den religiøse prosesjonen passerte. Et par kvister ble holdt tilside for litt senere å bli lagt på graven til familiemedlemmer som hadde gått bort."


FØRSTE PÅSKEDAG mange år senere hos gode venner i en bitteliten landsby i utkanten av en dansk bøkeskog som var i ferd med å grønnes. Vi var samlet rundt et hyggelig dansk påskemåltid før barna våre ble sluppet ut til de grå bøkestammene. Der hadde vertskapet vårt hengt opp påskeegg og smågaver i trærne eller gjemt ting under røttene som sprikte ut mot stien. Gledesrop hver gang en skatt ble funnet.

EN PÅSKE i begynnelsen av et nytt årtusen på Corsica. Samling utenfor kirken, der et krusifiks med den korsfestede ble båret ut. Med det i spissen satte en langsomtgående prosesjon seg i bevegelse i retning et lite kapell oppe i åsen et sted. Ikke en sang, ikke et ord. Ganske stille beveget følget seg avsted.

PÅSKEN 2020. Paven mo spik alene i en enorm Peterskirke i Roma. I Paris var en prest og en håndfull mennesker samlet i Notre Dame – katedralen var delvis truet av korona og delvis av rester av tak og tårn som kan komme ned når de minst venter det etter storbrannen for et snaut år siden. I Norge var det låste kirkedører overalt. Noen steder drive-in-gudstjenester der et par hundre biler hadde rullet inn side om side med god avstand. Presten på storskjerm, budskapet i bilradioen.

I SANNHET en annerledes påske.

SELV HADDE VI REGNET MED å tilbringe påskedagene i en campingvogn der ute ved havet. Kanskje en kveldssamling i den lille middelalderkirken like nede i veien. Kirkeommet kun opplyst av levende lys. Bare orgelet går på strøm, og kjente påskesalmer synges.

VI VASKER HENDER, hoster i ermet og holder avstand. Følger myndighetenes råd og håper og tror på det beste. Mest oppmuntrende i så måte var en telefon til en gammel venn i Helsingør for et par dager siden for å ønske god påske. Han bor alene, og jeg har besøkt ham relativt ofte denne vinteren for selskap og hjelp. Nå måtte jeg beklage at med stengte grenser og andre restriksjoner måtte jeg ta en pause.

«Det førstår jeg godt», sa han, «men det går jo over. Og da blir det desto hyggeligere å møtes igjen.»

"I Norge var det låste kirkedører overalt. Noen steder drive-in-gudstjenester der et par hundre biler hadde rullet inn side om side med god avstand. Presten på storskjerm, budskapet i bilradioen."

Og det tror jeg også. Det må jeg jo:

Han fylte 102 år 24. februar.

Kommentarer til denne saken