Gå til sidens hovedinnhold

– En krevende og svært alvorlig situasjon

– Vi ser at antall barn og unge mellom 10 og 15 år med spiseforstyrrelser som behandles på avdelingen har økt i alvorlighetsgrad under pandemien. Jeg mener at denne tendensen sannsynligvis vil fortsette ut 2021.

For abonnenter

(Nettavisen) Morten Ørbæk arbeider som avdelingsleder ved Barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus (OUS). Her har det over en lengre periode vært svært hektiske dager.

– Pasientgruppen – som primært har alvorlig anoreksi – har en så statistisk høy dødelighet sammenlignet med andre psykiatriske pasienter, at det gjør situasjonen svært alvorlig, sier han.

– Det er svært bekymringsvekkende at flere enheter som tidligere har hatt en mer differensiert pasientgruppe, nå primært er fylt av jenter med alvorlig anoreksi, fortsetter Ørbæk.

Ørbæk løfter frem utviklingen som alvorlig, ettersom dette er en pasientgruppe med et meget komplisert somatisk og psykiatrisk tilstandsbilde som krever en betydelig ressursprioritering.

– Mange av pasientene som er innlagt på avdelingen, blir tvangssondet flere ganger i løpet av dagen. Slik har situasjonen vært over lengre tid i 2021, ved de mest intensive behandlingsplassene i avdelingen, informerer han.

Pasientgruppen har en så statistisk høy dødelighet sammenlignet med andre psykiatriske pasienter at det gjør situasjonen svært alvorlig.

Morten Ørbæk | Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo Universitetssykehus

En dagenhet ekstra

Ørbæk løfter frem at en økende utvikling av unge med spiseforstyrrelser gjorde at de nylig fikk tilført midler fra OUS, og i mai i år fikk de etablert en ekstra dagenhet i avdelingen tilknyttet pasienter med spiseforstyrrelser.

De fikk også rekruttert inn ekstra ressurser for å kunne håndtere pasientene, men det har den seneste perioden vært krevende å få rekruttert tilstrekkelig kvalifiserte klinikere.

– Det sier mye om hvor ekstraordinær situasjonen er.

– Vi opplever økningen av tilfeller som svært ressurskrevende med opptil tre sondeernæringer hver dag per pasient. I tillegg har vi behov for tre til fire terapeuter til å bistå under hver sondeernæring. Når man får inn store andeler av disse pasientene, er det veldig krevende, sier Ørbæk.

Stor økning i spiseforstyrrelser

Tilfeller av spiseforstyrrelser ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling, Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo Universitetssykehus (OUS):

  • Utviklingen av spiseforstyrrelser økte gradvis utover høsten 2020.
  • Fra 2019-2020 har det vært en økning på 2,4 prosent på poliklinikk.
  • For ungdom har det økt fra 29 prosent til 40 prosent i 2020.
  • På barn har det økt fra 10 prosent i 2020 og til 21 prosent i 2021.
  • Økningen er størst i aldersgruppen 10-15 år, primært for jenter med alvorlig anoreksi.
  • Økningen av tilfeller vil fortsette å vokse utover 2021.

Nødvendige samtaler

Line Orvedal er faglig leder i ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser) og senterleder ved ROS Senter Vestland. Line har selv egenerfaring med spiseforstyrrelser. Hun er utdannet psykiatrisk sykepleier med videreutdanning i tverrfaglig veiledning.

– Ungdom som henvender seg til oss trenger først og fremst noen å snakke med, i tillegg til veiledning om hva spiseforstyrrelser handler om. Først da kan de gjøre positive endringer.

De siste to årene har Line opplevd en økende pågang på ROS-kontorene til deres lavterskeltilbud i hele landet, som har medført ventelister. Pågangen til behandlingsapparatet for barn og unge har også økt spesielt under pandemien.

Følelse av kontroll

Orvedal utdyper at «spiseforstyrrelser» er en samlebetegnelse for mange ulike uttrykk. Deriblant anoreksi, bulimi, overspising og mer atypiske former for spiseforstyrrelser.

– Spiseforstyrrelser er gjerne knyttet til lav selvfølelse, eller opplevelser av å ha et indre følelseskaos eller andre vanskeligheter i livet, sier Orvedal.

Hun forklarer at en vanlig reaksjon er da å starte tiltak for å få det bedre med seg selv.

– Man forsøker gjerne å ta kontroll ved å spise lite og gå ned i vekt. Dette kan gi en økende mestringsfølelse, slik at det vanskelige får mindre oppmerksomhet. På den andre side kan man ved å spise oppleve at maten har en følelsesregulerende effekt, og at man på den måten slipper å kjenne på vanskelige følelser, sier hun.

Spiseforstyrrelser er gjerne knyttet til lav selvfølelse, eller opplevelser av å ha et indre følelseskaos eller andre vanskeligheter i livet.

Line Orvedal | ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser)

Sommerferien gir mulighet til å oppdage endringer

Hun løfter frem sommerferie og høytider som en tid hvor det er enklere å fange opp endringer i både matinntak og spiseatferd. Vi tilbringer gjerne mer tid sammen, også måltider.

– Når også studentene kommer hjem etter å ha vært borte i lang tid, vil man ofte kunne oppdage tydelige endringer både fysisk, psykisk og sosialt, fremhever hun.

– Vi ser at treningsforstyrrelser eller tvangspreget trening ofte går hånd i hånd med spiseforstyrrelser. Treningen blir skadelig når vedkommende trener veldig ensidig og overdrevent mye. Det kan være like vanskelig å håndtere dette som selve maten. Men på den andre side kan fysisk aktivitet i riktige mengder med variasjon og restitusjon, bidra positivt i en tilfriskningsprosess, sier hun.

Orvedal understreker at det er viktig å uttrykke en eventuell bekymring.

– Som pårørende eller nærstående er det viktig å gå i dialog og uttrykke din bekymring basert på det du ser og observerer, og med oppmerksomhet på hvordan vedkommende har det.

– Legger du merke til endringer i humøret som økt tristhet, oppfarenhet og tilbaketrekning ved måltider og sosiale situasjoner, er det viktig å få frem det du observerer, sier hun.

Benektelse, bagatellisering og sinne

Hun forklarer at måten du ordlegger deg på har mye å si for hvordan dialogen videre utvikler seg.

– Det er stor forskjell på å bli møtt med at du forteller dem at du har lagt merke til at vedkommende virker mer trist enn ellers, og lurer på hvordan de har det, fremfor å påpeke at de spiser altfor lite eller for mye, eller å kommentere at vedkommende har blitt tynn. Da stopper gjerne dialogen opp der, sier hun.

Orvedal slår fast at det er utrolig viktig for nærstående å være innstilt på at ungdommen kan reagere med benektelse av problemet, bagatellisering og sinne.

Det er ofte helt naturlige reaksjoner når du uttrykker din bekymring.

– Du har likevel fått åpnet opp en dør og en mulighet for at ungdommen kan ta initiativ til en prat når de er klare for det, sier hun.

– Likedan er det viktig å vente med å ta bekymringssamtalen til du er rolig, og ikke styrt av frykt. Finn gjerne ut hva som finnes av hjelp og behandlingsmåter. Har du en sterk bekymring for at sønnen eller datteren din har utviklet en spiseforstyrrelse, er det viktig å søke kunnskap om hva det egentlig dreier seg om og hvor man kan få hjelp, informerer hun.

Hun fremhever at som pårørende er det vel så viktig å søke hjelp og støtte for sin egen del og ha noen å snakke med.

Det er stor forskjell på å bli møtt med at du har lagt merke til at vedkommende virker mer trist enn ellers – og lurer på hvordan de har det, fremfor å påpeke at de spiser altfor lite eller for mye eller å kommentere at vedkommende har blitt tynn.

Line Orvedal | ROS (Rådgivning om spiseforstyrrelser)

Ulik behandlingsform

– I behandling av spiseforstyrrelser benyttes ulike behandlingsmetoder, men kognitiv terapi anvendes mest. Ved spiseforstyrrelser med en vektnedgang, er det viktig å behandle undervekten, legger hun til.

Hun inviterer både unge og voksne til en samtale på lavterskelnivå på ROS.

– Har du behov for å prate om utfordringer knyttet til mat, kropp og vekt har vi ansatte som har egenerfaring med spiseforstyrrelser, som gjør at mange opplever det som trygt å snakke om vanskelige temaer.

Senteret tilbyr også samtaler for pårørende, ulike kurs og aktiviteter.

– Vi setter ingen diagnoser, men møter problematikken ved å møte den enkelte uavhengig av diagnose. Behandlingsapparatet er derimot nødt til å sette diagnoser for å kunne gi riktig form for behandling, sier Line, som opplever at mange ofte strever med spiseproblematikk uten å ha vært i behandlingsapparatet eller har fått en diagnose.

Trenger du noen å snakke med?

  • Rådgivning om spiseforstyrrelser ROS: 948 17 818 (hverdager 10 - 15 og 17-21)
  • Mental Helses hjelpetelefon: 116 123 (døgnåpent)
  • Kirkens SOS: 22 40 00 40 (døgnåpent)
  • Leve Landsforeningen for etterlatte ved selvmord: Tar imot henvendelser på e-post: post@leve.no eller telefon 22 36 17 00 (hverdager 9-15)

Kvinner og jenter rammes – kun én av fire får hjelp

Øyvind Rø arbeider som forskningsleder ved regional seksjon for spiseforstyrrelser, og klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus HF.

Han har en doktorgrad innen psykiatri, og har arbeidet i 25 år med behandling og forskning på spiseforstyrrelser.

– De aller fleste som rammes av spiseproblematikk og spiseforstyrrelser er kvinner og jenter. Mellom fem og ti prosent av dem som rammes er gutter eller menn, forklarer han.

De siste årene har han opplevd en jevn økning av barn og unge mellom 10 og 20 år med spiseforstyrrelser. Særlig barne- og ungdomspsykiatrien har rapportert en drastisk økning under covid-19 perioden.

– Vi opplever en økning i ungdommer som sliter med kropp og tanker om kropp, vekt og mat, uten at de har diagnosen spiseforstyrrelse. Er det tydelig at ungdommen har en spiseforstyrrelse, skal de henvises til barne- og ungdomspsykiatrien, sier han.

– Vi erfarer dessverre at mange går med en spiseforstyrrelse uten å oppsøke hjelp, som det kan være mange ulike grunner til. Man regner med at rundt en av fire personer med spiseforstyrrelser oppsøker hjelp, opplyser Rø.

«Stuck» hjemme

Han forklarer at økningen av spiseforstyrrelser under covid-19-perioden kan skyldes to faktorer. Enten at flere har fått spiseforstyrrelser, eller at de med spiseforstyrrelser har blitt dårligere, eller begge deler.

– I løpet av koronatiden har det skjedd en drastisk endring i de dagligdagse skolerutinene, og hvordan barn og unge lever sine dagligliv. Også hvordan de møter andre og det faktum at mange er «stuck» hjemme med sin familie.

– Det er også større grader av ensomhet og mindre sosial kontakt, som kan ha bidratt til en større spiseforstyrret atferd. Likedan har det også vært en økning av angst og depresjoner i samme perioden, sier han.

Hjernen kan krympe

Rø løfter frem flere uheldige konsekvenser av spiseforstyrrelser.

– Spiseforstyrrelser kan gi flere alvorlige kroppslige konsekvenser. Ved vektnedgang blir du avmagret, slapp og får nedsatt muskelstyrke, som gjør at du ikke orker å bli med på aktiviteter som før.

– Et viktig symptom er hvis du mister menstruasjonen over tid. Som en konsekvens av det er det fare for å utvikle benskjørhet og mer risiko for å få benbrudd. I pubertetstiden er det dessuten viktig med nok næring for å en tilstrekkelig pubertetsutvikling. Kroppen vår har en finstemt balanse i forhold til blant annet mat, næring og hormonell balanse, opplyser han.

Rø peker på at mye av forskningen viser at hvis du blir alvorlig undervektig påvirker det hjernen, som kan føre til at hjernen krymper og påvirker hjernefunksjonen. Man kan bli overdrevent opphengt i detaljer, uten å klare å skifte over til et annet tema.

– Kaster man opp kan man ødelegge tannemaljene. Likedan kan saltbalansen i kroppen bli forstyrret som igjen kan påvirke hjertet, informerer han.

Han ser ofte at vel så viktige og hyppige alvorlige konsekvenser, som tilbaketrekking fra andre i private og sosiale sammenhenger.

– Mange blir nedstemt og opplever en indre uro, og orker ikke å henge med på aktiviteter i skolesammenheng, som også gjør at de distanserer seg fra vanlige fritidsaktiviteter.

Tidlig behandling

Han fremhever at jo tidligere du søker behandling, jo større er sjansen for å komme ut av det.

– For noen få kan spiseforstyrrelser gå over av seg selv. For andre kan det bli et langvarig behandlingsforløp hvor det er nødvendig med innleggelser, sier han.

Rø understreker at sistnevnte er veldig krevende, både for dem som rammes og for pårørende som hjelper dem til å komme ut av sykdomsforløpet.

– Derfor er det ekstra viktig å komme tidlig til behandling for å unngå langvarige problemer, sier han.

– Med det nye pakkeforløpet innen psykiatri med henvisning på spiseforstyrrelser, skal det ta kort tid å få en vurdering på barne- og ungdomspsykiatrien.

– Hvis dere opplever ventetid, er det viktig å ta kontakt med fastlegen for å høre om de kan bidra litt i ventetiden, eventuelt en helsesykepleier. Helsetjeneste i kommunen kan også bidra i en slik ventefase, informerer han.

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.