Solveig Linéa Indstø skriver i HA at «dagens skolesystem er lagd for at de som ikke er skoleflinke blir satt opp for å bli skolelei».

Her er jeg enig med henne.

Problemet er hvordan hun ønsker å løse det.

Indstø og AUF ønsker en skole med færre krav og utfordringer. De ønsker en skole uten forskjeller. Jeg syns heller vi burde omfavne disse forskjellene, slik at hver enkelt elev kan nå sitt potensiale.

Dagens skolesystem legger ikke opp til at noen skal briljere. Ikke de som sliter, men heller ikke de skoleflinke. Skolen er heller laget for en A4-elev som ikke finnes. Vi er derfor nødt til å sørge for at skolen blir mer tilpasset hver enkelt elev. Et inkluderende klasserom tilpasser seg ikke bare de som trenger litt ekstra hjelp. Det tilpasser seg også de som trenger litt ekstra utfordringer. AUF må ikke være redde for at de skoleflinke skal nå sitt potensiale.

I vår tid er vi nødt til å løse klimakriser, skape fred og stoppe konflikter. Da trenger vi at de klokeste hodene skal få utfolde seg på skolen. De fortjener en tilpasset skole like mye som de som trenger litt mer hjelp.

Det er oppsiktsvekkende at Indstø nevner at vi må legge til rette for at alle skal kunne fullføre skolen på best mulig måte. Nemlig fordi AUF legger til rette for det komplett motsatte. AUF ønsker ikke å legge til rette for at elevene kan få velge skole selv. De ønsker ikke å legge til rette for at elever kan få jobbe på det nivået som passer dem best. Det er ingenting tilretteleggende med dette. Dette er ikke politikk som tilsvarer en inkluderende skole.

Færre vurderinger med karakterer vil ikke senke presset på skolen. Realiteten er den motsatte. Ved å ha én eller to karakterer i halvåret blir vurderingene med karakterer plutselig mye viktigere, og mye skumlere. Presset for å gjøre det bra blir mye større når man bare får én eller to sjanser. Om man derimot har flere vurderinger med karakterer, får man et større vurderingsgrunnlag, man får et mye mer avslappet forhold til karakterer, og man kan være mye mer sikker på hvordan man ligger an i fagene underveis i skoleåret.

Å fjerne lekser kommer ikke til å fjerne forskjellene vi ser i skolen. Det er helt sant at ikke alle har foreldre hjemme som kan hjelpe barnet sitt med leksene. Men hvordan skal vi plukke opp hvem dette er, uten at vi har hjemmelekser? Med hjemmelekser kan læreren se hvem som ikke fikk til oppgavene hjemme, og kan bruke ekstra tid på dem på skolen.

Lekser gir lærerne en ekstra mulighet til å hjelpe elevene som trenger det. Selvsagt skal man ikke ha så mye lekser at man ikke har tid til fritidsaktiviteter; men om man bruker så mye tid på leksene at man ikke har tid til hobbyene sine, da er det klart at den eleven trenger mer hjelp, og da må vi sørge for at de får den hjelpen.

Skolen i dag er ikke perfekt. Elevene som trenger hjelp faller ofte ifra, og de som syns alt er enkelt sovner på skolebenken. Løsningen til AUF er å slutte å sette krav til elevene, og gjøre alle helt like.

Men AUF har fokuset på feil sted.

Ingen elever er like, og jo fortere de forstår det, jo fortere kan vi få en skole hvor alle kan få en sjanse til å nå sitt fulle potensiale, og kjenne på mestringsfølelsen.

Natalie Omambac Gøperød,
leder i Halden Unge Høyre og 1. nestleder i Østfold Unge Høyre.

Les også

Ikke alle passer inn i et stille klasserom!