Gå til sidens hovedinnhold

«En fanfare for Tis’dærsmusikken»

Artikkelen er over 1 år gammel

Meninger Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

I Tistedalens Musikforening gnir de seg i hendene om dagen. Tenk å få så mye forhåndsomtale av jubileumsboka som først foreligger i bokhandelen om et halvår! Og så mange som engasjerer seg og mener noe om både «tis’dælingær» og «Tis’dærsmusikken». Det er helt fabelaktig og vekker sikkert stolthet hos mange i Dærn. Men så blir det da også en praktbok på 280 sider spekket med flotte bilder og utallige «gode historier». Mye å glede seg til!

Denne diskusjonen startet etter at Oddvar Rakeng hadde lest om den kommende boka som har fått tittelen «EN FANFARE FOR TIS’DÆRSMUSIKKEN». Valget ble gjort etter grundige overveielser og med støtte av fagekspertise. For å ivareta det historiske aspektet er omslaget utstyrt med undertittelen: «Tistedalens Musikforening 150 år» og årstallene «1871–2021». Alle hensyn skulle være ivaretatt: En tittel med smell i og foreningens korrekte navn på plass.

Oddvar Rakeng sendte meg en kveld en melding hvor han ønsket at det skulle tas inn en -t i tittelen slik at det ble «TIST’DÆRSMUSIKKEN». Han skrev at han fikk «urinale assosiasjoner» av skrivemåten vi hadde valgt. Til det svarte jeg at t’en er stum og følgelig ikke skal skrives. «Tis’dærn» er lydskrift av den folkelige betegnelsen på stedet. Han konkluderte med at vi hadde forskjellig ståsted, og at det var redelig nok.

Men så ble trykket likevel for stort, og Rakeng leverte etter noen dager en «Fritt ord»-artikkel til HA. Her kommer hans urinale assosiasjoner til syne i fullt monn.

I mitt tilsvar i HA slår jeg fast at Rakeng tar feil, at navnevalg og skrivemåte er korrekt, og at en av Norges fremste navneforskere (den fremste?) gir tommelen opp for vårt valg av tittel. Dermed burde saken ha ebbet ut, men få trodde vel at Rakeng kunne holde fred til tross for at han var parkert. Og i HAs nettavis har han kommet tilbake med mer navnevås. Ettersom han ikke har noe nytt å tilføre, lar jeg det i sin helhet ligge.

– Stavemåten er korrekt

Men at han trekker inn Ivar Bjørndal som sannhetsvitne, er svært uheldig. Bjørndal er en flink mann som kan mye om Tis’dærn. Derfor kontaktet jeg allerede 23. august i 2019 min gamle engelsklærer med følgende spørsmål: – Jeg skal skrive Tistedalens Musikforenings 150-årshistorie med utgivelse neste høst. Tittelen jeg arbeider etter, er denne: «EN FANFARE FOR TIS’DÆRSMUSIKKEN». Liker du den?

Svaret fra Ivar Bjørndal forelå 25. august og han skriver: – Jeg har aldri likt sånne navn, men det er sikkert helt OK, og stavemåten er korrekt, mener jeg.»

Etter at professor Tom Schmidt ved Universitetet i Oslo og Ivar Bjørndal begge går god for skrivemåten – Schmidt sier endatil at «Jeg liker tittelen deres!» – kan nå de fleste lene seg tilbake og tenke at livet nok går videre likevel. Både i Tis’dærn og på Lillehammer.

Enkelte av oss har også andre og viktigere ting å tenke på om dagen, som vårens komme og ferdigstillelsen av «EN FANFARE FOR TIS’DÆRSMUSIKKEN».

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 06:00.