Gå til sidens hovedinnhold

Elsa er borte – jeg savner henne og vil alltid gjøre det

Artikkelen er over 1 år gammel

Alder er ingen sperre for kjærlighet og forståelse medmennesker imellom. Jeg savner henne – og vil alltid gjøre det.

Nekrolog Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

En dame av god sort er ikke lenger med oss. Jeg tenker på Elsa Blin, som svært mange haldensere har kjent eller hørt om. Skulle man til til Provence, så tok man gjerne turen innom Apt og Madame Blin. Hun hadde alltid et bankende hjerte for Halden, som tradisjonsbærende småby og morslekten her nede. Hennes mormor var museumsglade Ragna Braadland på Ør, som jo ble Elsas holdepunkt sommerstid i unge år, likeledes som forfatterinnen Elisabeth Dored var hennes eventyrtante. Elsas oldemor må morsiden var Ragna Stang på Knardal.

Hele livet igjennom foreble Elsa Blin å være helnorsk i Frankrike. Sitt norske pass og statsborgerskap ga hun aldri fra seg. Hun og moren, Monne, snakket seg imellom alltid norsk. Og hun skrev norsk etter gehør, enda hun aldri hadde gått på noen norsk skole. I mer enn 90 år av sitt nesten 95 årige liv bodde hun i Frankrike. Først i Paris, deretter i Normandie og så i Provence.

Elsa Blin var Røde Kors-søster under den annen verdenskrig, da hun traff den franske krigshelten Albert Blin. Som leseren skjønner ble det bryllup ut av den forbindelsen.

Bryllupet sto i Bergen i 1947, ettersom Elsas far var Anton Mohr, økonomiprofessor ved Hadelshøyskolen i Bergen. Sammen hadde Elsa og Albert et svært spennende liv, som blant annet inneholdt oppbyggingen og driften av en skole med internat for unge piker, der de fleste var norske. Elsa underviste i matlaging - og var svært godt rustet til det etter å ha tatt sitt diplom ved det berømte «matuniversitetet» Cordon Bleu i Paris. Albert underviste i fransk historie og kultur. Skolen i Valcroissant ble en slitsom, men lærerik periode for dem begge. Ikke minst ble deres norske kontaktflate betydelig utvidet.

Som pensjonister levde Elsa og Albert et rolig dagligliv i det vakre bomiljø de skapte få meter ovenfor Valcroissant. Med kunnskap og flid ble gamle ruiner omgjort til funksjonelle og gode boliger. Elsas dro selv omkring på langsbygda og på auksjoner og fant frem til gamle dører og vinduer. Så ble nå også Vauvert en perle i Ekeskogen opp mot landsbyen Saignon. Hit valfartet rimeligvis barn og barnebarn, men også den norske slekt fra Halden og Bergen gjennom flere tiår. Alle elsket Elsas gjestfrihet og grenseløse kjøkken. Tidligere skoleelever kom for å hilse på Madame. Likeledes venner og venners venner - og ukeblader. Alle ville ha en flik av Elsa, hennes energi og omsorg.

Etter Elsa ble enke, ble hun kontaktet av Rotary-mennesker i egnen. Om ikke Elsa kunne trenke seg å bruke noe av sin tid til å spille teater? Nei, spille det ville hun ikke i sin høye alder, men hun kunne være med på annet vis. Slik ble Theatre Elsa skapt, der alle midler

Etter hver oppsetting gikk til veldedige formål. Elsa var inspisient og rekvisitør, pluss lagde mat til ensemblet. Så øvde de på sine roller hjemme hos Elsa, som hadde plass og hjerterom nok for slikt.

Elsas verden var stor. Kunnskapen og det bankende hjertet stoppet ikke bare ved Halden, Bergen eller Provence. Utenrikspolitikk angikk hennes intellekt, like meget som miljøvern sto på hennes daglige agenda. « Kalvekjøtt, nei det spiser jeg ikke. Tenk på de stakkars kalvene som står sammenstuet på en lastebil, innen de blir slaktet. Og heller ikke gåselever. Vet du hvordan gjessene blir tvangsforet?»

Elsas evne til å engasjere seg i andre menneskers liv og skjebner var og ble unik - så lenge hun pustet.

Gjennom mer enn 50 år hadde jeg gleden av å dele tanker og gode opplevelser med Elsa. Vi skulle sett hverandre igjen i slutten av mars - etterat vi hadde spilt ferdig Ibsens «En Folkefiende». Hun fulgte så ivrig med på det lille Halden-ensemblets øvelser. Så kom denne coronaen, da - og ødela.

Alder er ingen sperre for kjærlighet og forståelse medmennesker imellom. Jeg savner henne - og vil alltid gjøre det.

Kommentarer til denne saken