(Nettavisen): Elisabeth Dahlmann (19) fra Kristiansand har nettopp fullført sitt siste år på videregående. Hun gleder seg til å tilbringe de neste seks årene i Polen, hvor hun skal ta fatt på medisinutdanningen ved Det jagellonske universitetet.

For å finansiere skolegangen i Krakow, er Dahlmann nødt til å ta opp studielån.

Hun plotter inn de ulike utgiftene i Lånekassen sin støttekalkulator, men det er ingen som kunne forberedt henne på det samlede beløpet på 1,2 millioner kroner.

– De fleste leger tjener såpass godt at de kan betjene et studielån, men det føles likevel veldig urettferdig. Man kan spørre seg hvem som tjener på at jeg ikke får studieplass i Norge. Om noen år kommer jeg nemlig ferdigutdannet tilbake, og skal jobbe for den norske staten resten av mitt yrkesliv, forteller Dahlmann til Nettavisen.

– Gymkarakteren avgjør

25. juli i år ble tallene fra hovedopptaket til grunnstudier offentliggjort og alle studenter fikk svar på hva de hadde kommet inn på. Dahlmann gikk ut av videregående med et snitt på 5,7. Det skulle imidlertid vise seg å ikke være nok for å komme inn verken i Oslo eller Trondheim, hvor den ordinære kvoten ligger på henholdsvis 69,6 og 69,2.

For å unngå det skyhøye snittet i Norge, er det over 400 norske tannlege- og medisinstudenter som velger å legge utdannelsen sin til Krakow hvert år. For å få plass på studiet, måtte Dahlmann bestå en opptaksprøve og sende inn erfaringsbrev.

– Jeg skulle ønske norske universiteter hadde en bredere søknadsprosess, slik som i Polen. Hvordan skal karakteren min i gym avgjøre om jeg blir en god lege eller ikke?

Ulempen med å studere på Det jagellonske universitetet er at hun må ut med 150 000 kroner i skolepenger hvert år.

– Jeg har valget mellom å bli i Norge og ta opp fag uten noen garanti for å komme inn senere, eller betale et millionbeløp for å studere i Polen og være ferdigutdannet like kjapt som mine norske venner.

Støre får høre det fra alle kanter etter nytt «strømløfte»: – Tror det ikke før jeg ser det

Flere sitter igjen med milliongjeld

Som fulltidsstudent kan man søke om studielån i 8 år til sammen.

Gjennomsnittsgjelden ved avsluttet høyere utdanning i Norge var i fjor 355 000 kroner, mens tilsvarende tall for utenlandsstudenter var 641 000 kroner, forteller kommunikasjonsdirektør i Lånekassa, Anette Bjerke.

– Vi ser at et økende antall studenter passerer over en million kroner i gjeld ved fullført utdanning. I fjor var det omtrent 900 studenter som ble uteksaminert med minst én million kroner i studiegjeld, sier Bjerke til Nettavisen.

De som tar en grad i utlandet ender i snitt med høyere studiegjeld enn de som studerer i Norge, forteller hun.

– Det skyldes hovedsakelig at utenlandsstudentene betaler skolepenger.

Bjerke påpeker at deler av lånet til Dahlmann kan gjøres om til stipend hvis hun består alle eksamenene sine.

– Kan bli tøft

Forbrukerøkonom Cecilie Tvetenstrand i Storebrand tror det blir vanskeligere for Dahlmann å få en fot innenfor boligmarkedet, hvis hun reiser tilbake til Norge etter endt utdanning.

– Det er klart det kan bli tøft å komme inn på boligmarkedet med høy studiegjeld. Hvis du ikke har spart opp de 15 prosentene av kjøpesummen som kreves for at du kan få låne resten, må du i tillegg klare å spare til egenkapital samtidig som du betjener andre utgifter som mat og strøm, sier Tvetenstrand til Nettavisen.

Hun forteller at en midlertidig løsning for Dahlmann kan være å utsette nedbetalingen av studielånet en periode, for å spare mest mulig.

– Samtidig vil jeg ikke anbefale at hun «bruker opp» muligheten for avdragsfrihet i tilfelle hun vil få behov for det senere. Men det er klart at hvis Elisabeth fullfører studiet og kommer hjem som lege, så er det gode jobbmuligheter med gode inntektsmuligheter, avslutter Tvetenstrand.

Økonomens tips til «fattige studenter»:

  • Skaff deg oversikt over hvor mye du har av penger og utgifter gjennom hele semesteret. Putt pengene du ikke skal bruke før senere til en sparekonto, og overfør heller ukentlig til brukskonto etter behov. Da slipper du å gå tom for penger mot slutten av måneden
  • Prøv å få rom i et kollektiv fremfor å bo alene, og ikke kjøp ting du ikke trenger
  • Lag mat hjemme og ha med niste og vannflaske når du skal ut
  • Bruk studentrabatter og andre tilbud – selg ting du ikke trenger, og kjøp brukt eller lån av hverandre
  • Del abonnement og strømmetjenester med en venn
  • Jobb i ferier for å spe på studielånet eller starte sparing til bolig. Mange studenter opplever at det å jobbe ved siden av ødelegger for studiet. Men klarer du det, så gir det deg solid erfaring og du blir god på å prioritere både tid og penger
  • Fra min egen studietid husker jeg at det ble mye nudler, fiskepinner og havregryn for å ha råd til turer og annet morsomt. Husk at det å ha det gøy med andre medstudenter ikke behøver å koste noe

– Usunn konkurranse

– Vi ser at karakterjaget vokser og at poenggrensene stadig presses opp. Det skaper en usunn konkurranse blant kommende studenter, sier leder i Norsk Studentorganisasjon Maika Godal Dam.

Det skal ikke være nødvendig å reise hele veien til Polen for å fullføre legeutdanningen, mener hun.

– Vi må se på andre måter å gjennomføre opptak. En av hovedutfordringene med dagen opptakssystem er at mange godt kvalifiserte søkere får ikke studieplass. Der kan motivasjonsbrev, intervju, og opptaksprøver kan være gode alternativer for den klassiske søkeprosessen. Felles for dem alle er at de vektlegger mer enn bare tallene på papiret.

Per Sandberg reagerer på tipsstorm: – Ingen er presset til å gi

I tillegg er hun usikker på om norske studenter er skodd til å takle de økonomiske utfordringene vinteren vil by på. Matvareprisene økte kraftig 1. juli, samtidig som at strømprisene aldri har vært høyere.

Uten ordninger som strekker til, blør det fra en stakkars studentlommebok.

– Studenter før stadig dårligere råd fordi studiestøtten ikke øker i takt med prisene i resten av samfunnet. Norsk Studentorganisasjon har lenge kjempet for at studiestøtten skal knyttes til grunnbeløpet i folketrygden, slik at den i fremtiden reguleres etter den faktiske prisveksten.