– Fatt deg i korthet. En rekrutterer bruker fem til sju sekunder på å se over CV-en din.

Det sier karriererådgiver Helen Gaunt Sande i Karrierehuset til Nettavisen.

Fem til sju sekunder høres ut som det er vel i spedeste laget kanskje, men om rekruttereren så møter på noe interessant i løpet av de sekundene, så får du litt mer tid.

Men du skal altså fatte deg i korthet. Alt skal ikke skrives, og du skal overbevise helt fra første setning. Mange skriver imidlertid for langt.

Så én ting er hva du skal ha med på CV-en din, men hva skal du egentlig helst droppe? Vi har spurt ekspertene både om CV-en og det første intervjuet.

Useriøse bilder og skole-tysk

Først skreller vi bort noen enkle punkter fra CV-en:

– Hva du tar med på CV avhenger selvfølgelig av hvor mye arbeidserfaring du har. Har du lang erfaring er det ikke like relevant at du var turntrener i ungdommen. Er du nyutdannet så er verv og engasjement på skole/fritid og så videre fint å ha med. Har du høyere utdannelse så kan du droppe videregående skole, råder Hanne Holst, rådgiver i bemanningsbyrået Adecco Select.

– Flere skriver sivil status også. Om du er singel eller gift har ingen betydning for om du gjør en god eller dårlig jobb.

Om du skal ha med bilde på CV-en eller ikke er ofte diskutert. I dag er det ganske vanlig å ha det, men Holst påpeker at du bør velge bilde med omhu.

– Dropp bilde av deg selv på fjelltur eller i Syden, skal du ha bilde må det være nøytralt og profesjonelt, sier hun.

Hobbyer kan også utelates fra CV-en din, så lenge det ikke har en spesiell relevans for jobben. Språk og IT-kunnskaper er fint å ha med, men pass på at du faktisk har litt ekstra å bidra med.

– Dropp skole-tysken fra ungdomsskolen og «gode» Excel-kunnskaper hvis du kun har åpnet programmet og brukt det til tabeller.

Holst råder videre til å droppe navn og telefonnummer til referanser uten at de er forberedt på at de kan bli kontaktet. Skriv heller at «referanser oppgis på forespørsel», slik at du får varslet den det gjelder.

Din egen kontaktinformasjon, derimot, må du huske, men ifølge Holst er det ikke helt uvanlig å glemme den.

– Det er det overraskende mange som glemmer. Det er veldig kjipt å gå glipp av en telefonsamtale fordi telefonnummeret manglet. Mange skriver også feil mailadresse i vår portal når de registrerer seg, det er også en ting å kontrollere en gang ekstra.

Du bør imidlertid trolig endre e-postadresse om du ikke har gjort det siden tenårene.

– Dropp også en veldig kreativ CV. Søker du innen et kreativt fagfelt så er det én ting, men dropp for mye farger og border som skaper støy.

Tomme nøkkelkvalifikasjoner

Så til noe det kanskje er litt uenighet rundt, men som Sande i Karrierehuset mener skal med på CV-en, dog ikke i hvilken som helst form.

– Jeg er fan av å ha bullet points under nøkkelkvalifikasjoner og at de kommer tidlig på CV-en – rett under bildet, sier Sande.

Poenget er at punktet «nøkkelkvalifikasjoner» er det lett å gå seg bort i. Dersom du ender opp med en liten haug med adjektiver om deg selv, som ikke egentlig forteller mottakeren noe, så gjør du kanskje lurere i å droppe det, og starte rett på arbeidserfaring eller relevant utdanning.

– Her er det først og fremst fagkompetansen din som skal fram, sier Sande.

Altså ikke at du «er en snill og samarbeidsvillig kvinne, med stå på-vilje», men relevant utdanning og erfaring, først og fremst, men også personlig kompetanse som vil være en ressurs hos de du søker hos.

– Spesielt under personlig kompetanse er min erfaring at det lett kan bli litt flosklene. Man kan skrive seg litt bort, poengterer Sande.

Skriv kort, informativt og relevant for hver av de nevnte punktene, og ha alltid med eksempler som gir adjektivene dine mening.

– Skriver du at du er fremoverlent og resultatorientert, så kan du for eksempel følge opp med at «jeg har snudd tallene i bedriften fra røde til positive tall», sier Sande.

Du kan også velge å vise til andres beskrivelser av deg:

«Tilbakemeldinger jeg har fått er at jeg er ...»

Irrelevant erfaring

Så har du forhåpentligvis fanget arbeidsgivers interesse, og skal under overskriftene videre på CV-en, gå litt nærmere inn på erfaringen og kompetansen din.

Ifølge Sande kan en god CV godt være på flere sider, men igjen fordrer det at det som står der faktisk er relevant for de du søker hos.

Ikke rams opp alt du har gjort. Avhengig av hvor mye erfaring du har, så bør du holde deg til det som er helt relevant for arbeidsgiver. Er du litt etablert i arbeidslivet, så er det altså ikke så interessant for vedkommende å vite hvor du gikk på videregående eller hvor du hadde deltidsjobb som 16-åring.

For å vise at du for eksempel har vært i jobb lenge, uten å bruke for mye plass på jobber som ikke er relevante, kan du samle dem og for eksempel kalle dem «diverse deltidsjobber ved siden av studiene» eller lignende.

Pass for øvrig også på å faktisk gjøre det tydelig hva du har gjort. Når du skriver at du har jobbet som konsulent eller rådgiver, så er du ikke det. Beskriv oppgavene du har hatt.

– Lange utredninger om hva jobben innebærer kan være tungt å lese, dette bør være kort og konsist, punktvis synes jeg fungerer godt. Fremhev resultater, og minst mulig fri tekst, råder Holst.

Usannheter

– Mange jobbsøkere som er mellom jobber skriver at de er selvstendig næringsdrivende på CV, forteller Holst.

– Er det reelt at du driver en business så ja, men er det noe småting du gjør av og til så er det viktig å informere om det. En erfaren rekrutterer gjennomskuer veldig raskt om du prøver å dekke over at du er arbeidsledig. Å pynte på sannheten er rekrutterere stort sett lite begeistret for.

Når vi kaller deg inn til jobbintervju ønsker vi det aller beste for deg. Vi ønsker virkelig at du skal lykkes, og håper du er hva vi ser etter.

Rekrutterer Hanne Holst

Ikke fortell om dette på intervju

Har du levert en god CV blir du forhåpentligvis også kalt inn til intervju. Da er det også noen ting du ikke bør si.

– I intervjusituasjonen tenker jeg at fallgruve nummer én er at selv om du har vært i en konflikt med nåværende arbeidsgiver, så bør du holde deg for god til å komme med negative utsagn, sier Sande.

Holst sier det samme.

– Den store bommerten jeg kanskje hører oftest i intervju er kritikk mot tidligere leder eller arbeidsgiver. Vær veldig varsom med kritikken. Ofte er det flere sider av en sak, og det siste du ønsker er at jeg skal tenke på deg som en som lett havner i konflikt eller på kanten med kolleger.

Konflikt med lederen din, mistrivsel på arbeidsplassen og ukollegial oppførsel fra andre, er absolutt gode grunner til å slutte i jobben og finne en annen. Men de bør likevel altså ikke fortelles om. Den nye arbeidsgiveren din vil selvsagt nødig risikere det samme neste gang du bytter jobb.

Men så må du jo svare på spørsmålet «hvorfor bytter du jobb?» om det kommer opp.

– Prøv å svare på en måte som viser at du er svært motivert for stillingen du har søkt på eller blitt innkalt til. For eksempel «denne stillingen virker altfor spennende til at jeg kunne la være å søke på den fordi ...» Det handler om å vise at du vil til en ny jobb fremfor vekk fra eksisterende jobb. Dette vil garantert gagne deg, mener Sande.

Ofte er det en knagg å henge ting på. Var det for eksempel noe som skjedde i bedriften som gjorde at du skiftet leder eller at samarbeidet ble vanskeligere?

– Du kan si at «selskapet er kjøpt opp av et annet selskap, som gjør at det blir umulig for meg å drive videre på en god måte», selv om det kanskje har vært nærmeste leder som for deg har vært utfordringen, sier Sande.

Eller:

«Jeg har vært i et «start up»-selskap, som har blitt til et «scale up»-selskap, og det er rett og slett blitt for vanskelig for meg å drive videre der.»

Sande råder til å snakke med andre og høre om historien du har kommet fram til fungerer og ikke kaster et dårlig lys tilbake på deg. Det er også viktig at historien ikke skal være usann – du må kunne stå inne for det du sier. Gjør du ikke det, vil det ofte skinne gjennom.

Fokuser dessuten gjerne på noe positivt. Har bedriften vært gjennom flere omorganiseringer, så ikke fokuser på den siste som gjorde at du ikke orket mer, men på de før, som du tross alt sto i:

«Jeg har vært gjennom flere omorganiseringer, men nå skjønte jeg at jeg måtte videre.»

CV-hull

Det er ikke unormalt å ha noen hull i CV-en, men de vil nok ofte likevel trigge en potensielt ny arbeidsgivers nysgjerrighet.

Frykter du at forklaringen ikke gagner deg, så dropper du også å fortelle alt. Ønsker du ikke å fortelle, så gjør du heller ikke det, men du bør ikke avvise spørsmålet helt.

– Da handler det om å eie sin historie, og snu det som kan være vanskelig og en utfordring til noe positivt for det selskapet du søker deg til. Hvis du har hull i CV-en på grunn av noe du ikke ønsker å snakke om, så er det viktig at du lager en historie du kan fremføre med hodet hevet, uten å føle at du kommer i saksa eller at du ikke får avsluttet det i tide.

For eksempel:

«Jeg var i en veldig vanskelig familiesituasjon som jeg visste jeg måtte ta tak i og håndtere der og da. Jeg er veldig stolt av at jeg evnet å ta tak i dette, og stå løpet ut, og av at jeg er på et veldig godt sted i dag.»

Her viser du at du har evnen til å stå i noe som er vanskelig, at du har håndtert det og at du har kommet over på den andre siden på en god måte. Og at du har lært noe på veien.

Noen ganger må du lete litt, men man kan stort sett alltid trekke noe lærdom ut av en vanskelig situasjon. Da bruker du det når du svarer.

Diagnoser og sykdom

Hva gjelder kronisk sykdom som vil prege jobben du skal inn i, og kanskje der du trenger tilrettelegging, mener Sande at det ofte kan være fint å ta en prat om det på forhånd.

Også Holst mener det er lurt å være ærlig om situasjonen sin.

– Som rutinert rekrutterer finner vi ut av det meste. Som rekrutterer er jeg veldig bevisst på hva jeg har lov til å spørre om og ikke, og hva jeg har lov til å evaluere kandidater på, sier Holst, som legger til at hun ville ventet på et intervju før hun fortalte om for eksempel sykdom.

– Vurder selv hva du mener vil ha betydning for jobben du skal utføre. Såframt det ikke er noe som er til hinder for å utføre jobben eller du har behov for tilrettelegging fra arbeidsgiver er det jo egentlig ikke relevant informasjon, påpeker hun videre.

– Livet kommer til oss, og alle vil i løpet av livet oppleve sykdom, å miste jobben eller et arbeidsmiljø man ikke trives i. Jeg kjenner jeg får tillit til kandidater som forklarer på en enkel måte, uten dramatikk, når livet har bydd på utfordringer.

Diagnoser, som at du har ADHD eller Asperger’s syndrom, trenger du selvsagt heller ikke å fortelle om, men om du ønsker det, så gjelder det også her å legge det fram på en positiv måte. Bruk diagnosen til å beskrive positive egenskaper du har, som kan være en ressurs i jobben du søker. Det er viktig å huske at ikke alle arbeidsgivere vil ha kunnskap om dette.

Kanskje kan du for eksempel trekke fram ting som at du er kreativ og ofte tenker utenfor boksen, at du blir svært fokusert på det du er interessert i og/eller at du er sosial og energisk. Kanskje er du opptatt av rammer og forholder deg godt til tidsfrister, kanskje kan du si at du aldri gjør noe halvveis og/eller at du er svært strukturert og arbeidsom.

Graviditet?

Sivilstatus, religiøs tilknytning og seksuell legning er selvsagt helt irrelevante opplysninger i en jobbsøkersituasjon. Og det er ikke lov å diskriminere jobbsøkere på bakgrunn av slikt. Det er heller ikke lov å diskriminere gravide kvinner på jobbjakt, men graviditet har jo faktisk en relevans for arbeidsplassen din. Så hva gjør du da?

– Det er viktig å påpeke at vi ikke har lov til å spørre om verken familieplanlegging eller om kandidaten er gravid, påpeker Holst.

Men spørsmålet er vanskelig. Holst sier hun personlig mener hun ville spilt med åpne kort om dette gjaldt henne, men innrømmer samtidig:

– Antakelig ville det gi meg dårligere odds for å få tilbud om jobb, dessverre.

Sande er opptatt av at hver situasjon vil være ulik, og påpeker at samtidig som en arbeidsgiver nok vil sette pris på å bli informert, så er dette noe den enkelte må kjenne på selv.

– Jeg skjønner dette kan være vanskelig å ta opp med potensiell arbeidsgiver, og man er jo ikke pliktig til å opplyse om det. Jeg synes først og fremst det er et personlig valg man må ta. Generelt skulle jeg ønske at man trygt kunne være åpen om denne type ting, det handler tross alt om å skape tillit begge veier.

– Folk er lei flosklene

Husk at også på intervjuet gjelder det å fatte seg i korthet. Kom raskt til poenget og dropp tomme adjektiver og alt du ikke kan stå inne for her også. Det vil også ta bort noen nerver før du møter arbeidsgiver når du vet at du kan svare for alt.

– Du skal ha belegg for det du sier. Folk er lei av at det slenges ut floskler. Det gjør også at du går inn i et intervju og føle deg litt trygg. Du kan ikke bli satt fast – de kan ikke ta deg på noe, sier Sande.

Holst påpeker dessuten at ikke alle arbeidsgivere er like flinke til å intervjue, og at dersom du ikke får oppfølgingsspørsmål så kan adjektivene du har beskrevet deg selv med, tillegges andre meninger enn du hadde tenkt. Har du eksempler, unngår du det.

– Det vi blant annet ønsker å kartlegge i løpet av et intervju er atferd. Har du forberedt deg godt og kommer med konkrete eksempler så kommer du langt med det, sier Holst.

Utdyp CV-en

Når du er på intervju er det også viktig at du ikke bare gjentar det arbeidsgiver allerede har fått skriftlig. På intervju har du derimot mulighet til å utdype det som står på CV-en.

– Du blir ofte spurt om du kan fortelle om deg selv, og da er det viktig at du ikke gjentar CV-en din. Men du kan for eksempel si at «Når jeg ser tilbake på mitt karriereløp, så ser jeg at jeg alltid har vært opptatt av rettferdighet.» Da får du fram noen verdier, som kanskje også har gjennomsyret valgene du har tatt, påpeker Sande.

Dersom du synes det er vanskelig å skryte av deg selv, eller du er litt usikker på hva du skal si, spør de rundt deg.

– Jeg gir ofte i oppgave å spørre andre om tilbakemeldinger – det kan være en veldig fin ting å gjøre, sier Sande.

Da får du kanskje både styrket selvtilliten din litt før du skal møte en potensiell ny arbeidsgiver og du har litt mer kjøtt på beinet.

Da støttes det du sier av noen andre og du kan føle deg litt tryggere når du forteller: «Dette er ikke noe bare jeg sier, men noe jeg har fått tilbakemeldinger på fra kolleger.»

Og til slutt: Selv om denne saken i stor grad tar for seg alt du ikke skal si, så påpeker Holst at om du er kalt inn til intervju, så er det viktigste at du stiller forberedt og er interessert i jobben du søker på.

– Det er begrenset hvor mye feil du kan gjøre hvis du opptrer høflig med sunn fornuft. Når vi kaller deg inn til jobbintervju ønsker vi det aller beste for deg. Vi ønsker virkelig at du skal lykkes, og håper du er hva vi ser etter, påpeker hun.